Arne Bonde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Arne Andreas Bonde (født 1924 i Ålesund, død 7. juni 2003 i Oslo) var en norsk journalist, redaktør, reklamemann og forfatter. Han er mest kjent for sin virksomhet som sjefredaktør i VG, hvor han var primus motor i omlegningen til tabloidiseringen av avisen. Han ble senere den første programdirektøren i NRKs radiokanal P2.

Bonde begynte sin journalistiske løpebane som syttenåring i NTB. Under annen verdenskrig bidro han med stoff til den illegale pressen i Norge. Senere dekket han de siste allierte bombeangrepene på Berlin våren 1945.

Han ble ansatt i Verdens Gang i 1952, da avisen slet med lave opplagstall og sviktende inntjening. Han overtok som avisens nyhetsredaktør i 1962 og som sjefredaktør i 1967. Ved hjelp av Schibsted, som var blitt overbevist om å overta avisen for én krone, ledet han VG frem til 1974, da publikasjonen var blitt Norges nest største avis, takket være en konsekvent tabloidisering av form og innhold.

Derefter arbeidet Arne Bonde i perioden 197577 i reklamebransjen som medeier og direktør i Thau Reklamebyrå, samtidig som han bidro med kommentarer til magasinet Farmand frem til 1982. Senere var han ansatt som forlagsredaktør i Ernst G. Mortensens Forlag fra 1977 til 82. I årene 198283 var han sjefredaktør i avisen Frisprog, som han også eide. I 1983 ble Arne Bonde ansatt som første programdirektør i NRKs radiokanal P2. Fra 1995 til 2001 var han redaktør i magasinet Kulturelt Perspektiv.

I sin tildels selvbiografiske bok Tabloid gir Bonde en innsikt i norsk presses utvikling efter krigen med spesiell vekt på VG og NRK.

Han var far til analytiker og journalist Aslak Bonde.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Arne Bondes efterlatte papirer i Riksarkivet