Gunnar Gran (1931)
Gunnar Gran (født 11. juli 1931 i Ålesund) er en norsk journalist og medieleder. Han var journalist i flere medier, administrerende direktør i Aftenposten, og generalsekretær i Norsk Presseforbund. Han arbeidet i avis og nyhetsbyrå i 15 år og i NRK i tilsammen 20 år, og hadde sentrale verv i norsk presses organisasjoner.
Innhold |
Bakgrunn og arbeidsliv [rediger]
Gunnar Gran startet studier i Oslo i 1950, men ble allerede i 1952 ansatt som journalist i NTB. Etter ni år gikk han til Aftenposten, og fra 1967 arbeidet han i NRK og Dagsnytt Radio. Han bidro til fornyelsen av norsk radiojournalistikk, med hyppigere nyhetssendinger og større journalistisk ressursbruk per sak. Gran ble radiodirektør i 1981, da han etterfulgte Halfdan Hegtun, og i denne stillingen ble en viktig oppgave å starte opp P2 fra 1984. Arne Bonde ble P2-sjef, og Gran gikk etterhvert videre og forlot NRK i 1986, før hans åremål utløp.
I 1986 ble han administrerende direktør i Aftenposten. Under bankkrisa og markedskollapsen fra 1987 ble avisenes annonsemarked sterkt svekket, og Aftenposten ble nødt til å gjøre innsparinger under Grans ledelse. I 1990 gikk Gunnar Gran over i stillingen som generalsekretær i Norsk Presseforbund. her ble Gran yrkeslivet ut, hvor han i ti år satte sitt sterke preg på utviklingen av denne organisasjonen, ikke minst med utviklingen av Vær varsom-plakaten. Som generalsektretær vant han åtte av de ni sakene han selv bragte inn for Pressens faglige utvalg (PFU).[1]
Forfatterskap [rediger]
Gran har beskrevet de store endringene i NRK radio gjennom sine 20 år i denne virksomheten, gjennom boka Men radioen var ikke død' (2000). Han var journalist, redaksjonsdirektør og radiodirektør i radioen i en periode med fornyelse og større «merkevarebygging» av radiovirksomheten og radioprogrammene, i takt med den økende konkurransen fra flere mediekanaler. Kringkastingsdirektør Torolf Elster var lederen som rekrutterte og støttet opp om Gran gjennom de omleggingene som omtales i boken.
Gunnar Gran har også vært opptatt av pressens samfunnsansvar og dens rolle i krig, og skrevet om unionsoppløsningen i 1905.[2] Han har også utgitt boken Vær varsom (1995), en faglitterær opptakt til Vær varsom-plakaten.
- Bibliografi
- Vær Varsom. Forarbeid til revisjon av etiske normer for trykt presse, radio og fjernsyn, Institutt for Journalistikk 1995.
- Men radioen var ikke død. NRK i oppbruddstiden på 60- og 70-tallet sett fra innsiden, 2000.
- Til Kjølen skilte oss ad, Unionsoppløsningen i svensk og norsk presse, 2005.
Referanser [rediger]
- ^ Journalisten – «15-0 til Kokkvold», 25. september 2009.
- ^ Norsk Presseforbund - beretning om styrets møter i 2005.