1. januar – NRK Fjernsynet innfører farge-tv som følge av Stortingets vedtak i desember 1971. Denne dagen har fjernsynet 8 timer og 20 minutter med sendinger, av disse er 7 timer og 25 minutter i farger. Innføringen er imidlertid kun en prøveordning, med sikte på regulære fargesendinger fra 1975. På denne tiden har kun 3 prosent av norske husholdninger fargemottaker.[1]
1. mars – kringkastingsavgiften får et tillegg på 100 kroner for fargemottakere.
25. september – Norge sier nei til EF, og hele nasjonen følger opptellingen på NRKs valgvake, ledet av Lars Jacob Krogh og Geir Helljesen. Striden om Norges tilknytning til EF har splittet det norske folket månedene i forveien, og frontene mellom tilhengere og motstandere har vært steile.[2][3] Mens norsk presse er nesten utelukkende på Ja-siden, har NRK valgt et langt mer nøytralt ståsted. Kringkastingssjef Torolf Elster tar flere grep for å skape balanse mellom de to partene, blant annet får ikke programskapere som har tilkjennegitt sin holdning i saken, lage EF-programmer.[4][5] Historikeren Hans Fredrik Dahl hevder senere i sin bok om NRKs historie, Over til Oslo, at NRKs valgsendinger i forbindelse med EF-avstemningen i 1972 bidrar til å gi Nei-siden det nødvendige flertall: «Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der». Ifølge Dahl gikk NRK styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen.[6] TV-opptaket av valgvaken denne kvelden er imidlertid ikke bevart i NRKs arkiver.Nei-siden går seirende ut i folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap 25. september 1972. NRK får deler av æren.
26. august – I USA slutter TV Guide å bruke en «C» for å indikere at et program sendes i farger. I stedet innføres «BW» for å markere at et program sendes i svart-hvitt. Rundt halvparten av amerikanske husholdninger har farge-tv på dette tidspunktet.
4. september – quizshowet The Price Is Right har premiere på CBS. Per 2019[oppdater] er dette det lengstlevende gameshowet på amerikansk fjernsyn.
8. november – den amerikanske tv-kanalen HBO starter sendinger.
^Norgeshistorie.no, Om; Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH) ved UiO. «Norges nei til EF i 1972 - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no(norsk). Besøkt 4. februar 2019.
^Tvedt, Knut Are (17. oktober 2018). «EU-kampen». Store norske leksikon(norsk). Besøkt 4. februar 2019.
^Aftenposten - HANS FREDRIK DAHL OG HENRIK G. BASTIANSEN MED HISTORIEBOK OM NRK (1.3.1999) «Elster måtte ta flere viktige valg angående EF-avstemningen. Et av dem var at programskapere som hadde tilkjennegitt sin holdning i saken, ikke skulle få lage EF-programmer. Den andre og, ifølge forfatterne, viktigste beslutningen var hvordan fordelingen mellom ja- og nei-fløyen i programmene skulle foregå. EF styrket NRK - Det var et mediehistorisk valg det NRK her gjorde. Elster bestemte at sendingene skulle behandles som et valg med to parter, ikke som valgsendinger der de mange enkeltpartiene er likt fordelt. Det gjorde at de politiske partiene fikk avskåret adgang til NRK. I stedet ble det ja- og nei-bevegelsen som fikk ordet. Etter manges mening var det dette som førte til nei-flertallet. Hvis partiene hadde fått den vanlige plass, som de fikk det i Danmark, ville det blitt ja-flertall som der.»
«NRK gikk styrket ut av EF-dekningen i forhold til pressen, mener Hans Fredrik Dahl i dag. – Landets presse led skibbrudd i 72. Det viste seg at leserne valgte noe helt annet enn det de fleste aviser hadde stått for. Det kolossale misforhold som ble avdekket mellom avisene og leserne, førte til at partipressen som institusjon møtte sitt Waterloo, mens NRK med sin dekning og to-polete beslutning var i takt med velgerne. Derfor gikk NRK styrket ut av den tids EU-debatt i forhold til pressen, sier Hans Fredrik Dahl.»
.jpg)
.jpg)