National Public Radio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hovedkvarteret til NPR i Washington D.C.

National Public Radio (NPR) er en halv-uavhengig amerikansk mediebedrift, som drives uten fortjeneste basert på private og offentlige donasjoner. Organisasjonen er en medlemskapsbedrift og fungerer som et syndikat for offentlige radiostasjoner i USA. NPR ble opprettet i 1970 etter at loven om offentlig kringkasting (Public Broadcasting Act of 1967) ble vedtatt i 1967. Loven ble undertegnet av president Lyndon B. Johnson, noe som opprettet Corporation for Public Broadcasting og også førte til opprettelsen av Public Broadcasting Service. Nettverket ble stiftet i 1970 med 30 ansatte og 90 offentlige radiostasjoner som medlemmer.

På samme sett som de offentlige radionettverkene American Public Media og Public Radio International produserer og distribuerer NPR nyhets- og kulturprogrammer. Medlemsstasjonene er ikke påkrevet å sende alle disse programmene og de fleste offentlige radiostasjoner kringkaster programmer fra alle 3 nettverk. NPR sine flaggskip-programmer er to nyhetssendinger i beste sendetid – Morning Edition og ettermiddagsvarianten All Things Considered – begge sendes av nesten alle NPR-medlemmer og var i 2002 det 2. og 3. mest populære radioprogrammene i USA. I en undersøkelse foretatt av Harris i 2005, kom NPR ut som den mest troverdige nyhetskilden i USA.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

NPR ble registrert som selskap i 1970 og tok da over for National Educational Radio Network. Selskapet begynte sendinger i april 1971 med dekningen av høringer i USAs senat om Vietnamkrigen. Påfølgende måned, 3. mai, debuterte programmet All Things Considered med radioverten Robert Conley. NPR var i hovedsake en produksjons- og distribusjonsorganisasjon fram til 1977, da det ble slått sammen med Association of Public Radio Stations. I sin kapasitet som medlemsstasjon fikk NPR da oppgaven å hjelpe radiostasjoner med opplæring, promotion av programmer, og ledelse. I tillegg fikk NPR oppgaven med å representere offentlig radio i Kongressen og sørge for leveransermekanismer slik som satellittsendinger.

NPR led et nesten skjebnesvangert tilbakeslag i 1983 da de i et forsøk på å utvide tjenestetilbudet endte opp med et underskudd på nesten $7 millioner. Etter en parlamentarisk undersøkelse og oppsigelsen til NPRs president gikk Corporation for Public Broadcasting med på å låne nettverket penger for å unngå konkurs.[2] Til gjengjeld gikk NPR med på en ny ordning der det årlige CPB-stipendiet istedenfor skulle fordeles blant lokalradiostasjoner, noe som da ville indirekte støtte NPR-produksjoner gjennom abonnementsinntekter. NPR gikk også med på å endre sine satellittjenester til et samarbeidsforetak for å gjøre det mulig for programmer som ikke var produsert av NPR å bli kringkastet over hele landet. Det tok NPR 3 nye år å betale ned all gjeld.[3]

Styresett[rediger | rediger kilde]

NPR er en medlemsskapsbedrift. Medlemsstasjoner må være ikke-kommersielle eller undervisningsradiostasjoner, de må ha minst 5 fulltids faglærte ansatte, drive minst 18 timer per dag, og ikke ha som eneste hensikt å fremme religiøs filosofi eller være brukt for klasseromsprogrammer. Hver medlemsstasjon får én stemme ved det årlige NPR-styremøtet, og stemmen blir utøvdt av hver stasjons representant (kalt Authorized Station Representative eller forkortet «A-Rep»).

Et styre blir valgt av medlemmene for å drive overoppsikt med den daglige driften og utarbeide budsjettet. Dette styret består av 10 stasjonsrepresentanter, fem fra allmennheten, og formannen for NRP-stiftelsen. Styremedlemmer blir valgt for tre år om gangen, og valgene roteres på et slikt vis at noen styremedlemmer står til valg hvert år.

Det opprinnelige formålet til NPR, som vedtatt av styret, er følgende[4]:

  • Tilby et identifiserbart, daglig produkt som er fast og gjenspeiler den høyeste standard av kringkastingsjournalisme.
  • Tilby utvidet dekning av offentlige begivenheter, emner og idéer, og anskaffe eller produsere programmer om hendelser i samfunnet.
  • Gå til anskaffelse av eller produsere kulturprogrammer som kan settes opp på individuelt basis for hver enkelte stasjon.
  • Sørge for tilgang til intellektuelle og kulturelle ressurser fra byer, universiteter og landsbygden ved hjelp av et system av felles programutvikling med medlemsstasjoner.
  • Utvikle og distribuere programmer for spesielle grupper (voksenopplæring, instruksjon, modulære enheter for lokal produksjon) som kan fylle behovene til individuelle regioner eller grupper, men som trolig ikke er av nasjonal betydning.
  • Opprette samarbeid med utenlandske kringkastingsorganisasjoner for å utveksle tjenester.
  • Produsere materiale som har som formål å utvikle kunsten og det tekniske potensial ved radio.

Finansiering[rediger | rediger kilde]

I henhold til regnskapet fra 2005 får NPR rundt halvparten av inntektene fra de avgifter og honorarer de mottar fra medlemsstasjonene for å produsere og distribuere programmer, selv om noe av dette indirekte kommer fra Corporation of Public Broadcasting i form av tilskudd til medlemsstasjonene.[5] Rundt 2% av NPRs inntekt kommer i forbindelse med statstilskudd og statlige programmer, hovedsakelig via Corporation for Public Broadcasting. Resten kommer som innbetalinger fra medlemsstasjoner, gaver fra stiftelser og tilskudd fra andre selskap. Vanligvis greier NPR medlemmene å dekke en tredjedel av budsjettet gjennom innsamlingsaksjoner under sendinger, en tredjedel dekkes fra tilskudd fra private selskaper og en tredjedel dekkes gjennom tilskudd fra delstater, universiteter og fra CPB.

De nevnte 2% viser kun til pengetilskudd fra de føderale myndigheter som bevilges direkte til NPR. Penger fra andre myndigheter kommer også NPR til gode indirekte. Dette er fordi de føderale myndighetene (igjen hovedsakelig Corporation for Public Broadcasting) også gir tilskudd til NPR medlemsstasjoner, noe enktelte delstatsmyndigheter (og via disse også delstatsuniversiteter) også gjør. Siden disse medlemsstasjonene bidrar til NPR (i form av avgifter og betaling for programmer) er det mulig pengene som kommer fra de føderale myndighetene er betydelig høyere enn 2%.

I årenes løp har andelen av det totale NPR-budsjettet som kommer fra myndighetene vært synkende. På 70-tallet og tidlig på 80-tallet kom mesteparten av inntektene fra de føderale myndighetene. Tiltak ble iverksatt på 80-tallet med det formål å gjøre NPR uavhengig av offentlige tilskudd, men krisen i 1983 tvang NPR til å gjøre umiddelbare endringer. Mer penger for drift av NPR ble skaffet fra lyttere, veldedige organisasjoner og selskaper, og en mindre andel fra de føderale myndighetene.

Internett-pengespøk[rediger | rediger kilde]

I 1995 startet to studenter ved Universitory of Northern Colorado et kjedebrev via e-mail som hadde som formål å forhindre den amerikanske kongressen fra å redusere tilskudd til PBS.[6] I underskriftskampanjen ble det hevdet at korrespondenten Nina Totenberg hadde rapportert om en sak som var fremmet for høyesterett, i programmet Morning Edition. Det ble i kjedebrevet hevdet at avgjørelsen på denne saken kunne bety slutten på offentlig kringkasting i USA. Selv om innholdet av emailen var usant spredte kjedebrevet seg, og sirkulerer fortsatt på internett.

«Meddelelser» kontra reklame[rediger | rediger kilde]

I motsetning til kommersiell radio har ikke NPR tradisjonell radioreklame, men har i stedet reklame i form av korte meddelelser. Disse meddelelsene er korte meddelelser fra store givere, slik som Allstate, Merck og Archer Daniels Midland. Disse meddelelsene er på engelsk kalt «underwriting spot» og er ikke regnet som reklame. De er underlagt regler pålagt av FCC – de kan ikke fremme produkter og kan heller ikke inneholde «oppfordring til handling». I 2005 utgjorde sponsoravtaler med private selskaper 23% av NPRs budsjett.[7] Siden NPR ikke er avhengig av inntekter fra slik «reklame» på samme måte som kommersielle radiostasjoner er avhengig av inntekter fra reklame, har de større anledning til å lage programmer som ikke er basert på å få høyest mulig lyttertall.

Gaven fra Joan Kroc[rediger | rediger kilde]

6. november 2003 mottok NPR en gave på US$225 millioner fra boet etter den avdøde Joan B. Kroc, enken etter Ray Kroc som var grunnleggeren av McDonald's Corporation. Dette var den største pengegaven som noensinne er gitt til en kulturell institusjon.[8] Til sammenligning så var hele NPRs budsjett for 2003 på US$101 millioner. I 2004 økte det beløpet med over 50% til $153 millioner på grunn av Kroc-gaven, da den testamentariske gaven krevde at $34 millioner ble brukt til å forsterke driftsreserven. NPR har tilegnet resten av beløpet til å utvide nyhetsredaksjonen med flere ansatte, og redusere enkelte medlemsavgifter. Budsjettet for 2005 var på rundt $120 millioner.[9]

Produksjonslokaler og lyttere[rediger | rediger kilde]

NPRs hovedproduksjonsanlegg har vært basert i Washington, D.C. siden det ble opprettet. 2. november 2002 ble enda et produksjonsanlegg åpnet på USAs veskyst, i Culver City i California. Dette anlegget fikk tilnavnet NPR West. NPR West ble opprettet med tre formål:

  1. forbedre dekningen av de vestre statene i USA
  2. utvide produksjonskapasiteten (programmer som produseres der er blant annet News & Notes og Day to Day)
  3. opprette et fullverdig produksjonsanlegg med mulighet til å opprettholde NPRs radiosendinger dersom en katastrofe skulle oppstå i Washington, D.C.

I henhold til en artikkel i Washington Monthly i 2003 har NPR 20 millioner lyttere hver uke. Lytterne er i gjennomsnitt 50 år gamle og har en gjennomsnittlig inntekt på $78 000. Disse lytterne er i hovedsak hvite – kun rundt 10% av lytterne er enten afroamerikanere eller av latinamerikansk opprinnelse. Mange av lytterne ser på NPR som det ytterste av journalistisk integritet. Selv om Arbitron holder oversikt over lyttere til offentlige radiostasjoner inkluderer de ikke offentlig radio i publiserte oversikter over radiostasjoner.

Fra 1999 til utgangen av 2004 har lytterskaren økt med rundt 66%. Denne økningen kan ha vært et resultat av mange faktorer, inkludert interesse i dekning av Terrorangrepet 11. september 2001 og de påfølgende militære operasjoner, en generell mangel på interesse i de andre landbårne radiostasjonene, fremmedgjøring fra reklamebasert TV- og radiomedia fordi de i økende grad blir sett på som partiske, og en økning ig NPRs nyhets- og prateprogrammer (istedenfor jazz eller klassisk musikk).

De siste årene har NPR foretatt endringer for å gjøre seg mer attraktivt for yngre lyttere og for minoritetsgrupper. NPR-stasjoner har lenge vært kjent for å spille klassisk musikk, men mengden klassisk musikk som spilles av medlemsstasjonene og andre offentlige radiostasjoner har vært i tilbakegang. Mange stasjoner har endret fokus mot mer nyheter, mens andre igjen har begynte å spille mer moderne musikk som har en høyere appell blant yngre lyttere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Survey Says: Noncom News Most Trusted (Engelsk). Broadcasting & Cable (10. november 2005). Besøkt 9. september 2007.
  2. ^ GAO statement on NPR financial crisis, 1984 (Engelsk). Public Broadcasting PolicyBase (10. februar 1984). Besøkt 12. september 2007.
  3. ^ History of public broadcasting in the United States - 1986 (Engelsk). Current Publishing Committee (9. juni 2006). Besøkt 16. september 2007.
  4. ^ William H. Siemering (29. november 1999). National Public Radio Purposes (Engelsk). Public Broadcasting PolicyBase. Besøkt 19. september 2007.
  5. ^ Annual Reports, Audited Financial Statements, and Form 990s (Engelsk). NPR. Besøkt 20. september 2007.
  6. ^ PBS and NPR - Petition (Engelsk). University Of Northern Colorado. Besøkt 1. oktober 2007.
  7. ^ Treasurer's Report (Engelsk) (PDF). National Public Radio, Inc. (3. mai 2005). Besøkt 1. oktober 2007.
  8. ^ NPR Receives a Record Bequest of More Than $200 Million (Engelsk). NPR (6. november 2003). Besøkt 1. oktober 2007.
  9. ^ Mike Janssen (24. mai 2004). Kroc gift lets NPR expand news, lower fees (Engelsk). Current. Besøkt 1. oktober 2007.