Folkpartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Folkpartiet liberalerna
Erklært ideologi Liberalisme[n 1]
Grunnlagt 5. august 1934
Leder Jan Björklund (2007)
Gruppeleder Johan Pehrson
Partisekretær Nina Larsson
Ungdomsorg. Liberala ungdomsförbundet
Hovedkontor Stora Nygatan 2 A,
Gamla stanStockholm
Tilknytting LI, ELDR, ALDE
Nettsted Nettsted
Medlemstall 18 100 (2011)[1]
Representanter:
Riksdagen
24 / 349
(2010)
Europaparlamentet
3 / 18
(2009)
Landstingsfullmäktige
117 / 1 662
(2010)
Kommunfullmäktige
914 / 12 978
(2010)

Folkpartiet liberalerna, oftest bare Folkpartiet (fp), er et liberalt politisk parti i Sverige. Folkpartiet er Sveriges fjerde største riksdagsparti og landets femte største medlemsparti. Folkpartiet er en del av den borgerlige Alliansen, og sitter fra 2006 i regjering med Moderaterna, Centerpartiet og Kristdemokraterna. Folkpartiet profilerer seg først og fremst innen utdannelses-, likestillings-, innvandrings- og EU-spørsmål. Partileder siden 2007 er utdannelsesminister Jan Björklund.

Dagens parti ble dannet i 1934, men sporer sine røtter tilbake til Frisinnade landsföreningen, grunnlagt i 1902, og ulike historiske forløpere, i første rekke stemmerettsbevegelsen. I striden om et alkoholforbud ble Frisinnade landsföreningens riksdagsgruppe, Liberala samlingspartiet, i 1923 delt i Sveriges liberala parti og Frisinnade folkpartiet, men fusjonerte til Folkpartiet i 1934. Fra 1940-årene og frem til slutten av 1970-årene hadde Folkpartiet rollen som landets største borgerlige parti. Man innsnevret partiets ideologi fra liberalisme til sosialliberalisme, og søkte å formulere et reformvennlig alternativ til Socialdemokraterna i svensk politikk. Etterhvert ble markedsliberalismen betonet sterkere, og man gikk tilbake til et bredere liberalt idégrunnlag og en tydeligere borgerlig profil fra midten av 1990-årene.[2] I 1990 ble «liberalerna» tilføyd partinavnet.

Folkpartiet har tradisjonelt sin sterkeste støtte i storbyområdene og i høyskolebyer. I riksdagsvalget 2010 stod partiet sterkest i Västra Götalands läns vestre og Stockholms kommuns valgkretser. Partiets sterkeste kommune er Landskrona kommun, der det fikk 11,7 % av stemmene i riksdagsvalget og 30 % av stemmene i kommunevalget. Velgermessig står partiet sterkest blant storby- og forstadsfolk, men også blant akademikere og unge.[3] Folkpartiet har generelt vanskelig for å beholde sine velgere, men utgjør samtidig nesten hver femte velgers andrevalg.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Før valget i 2006 inngikk Folkpartiet liberalerne i den borgerlige koalisjonen Allians för Sverige, der målet var å få et maktskifte, som de også lyktes med. Folkpartiet liberalerna gik dog tilbake, hvilket i stor grad skyldtes en politisk skandale angående dataspionasje, hvor flere partimedlemmer var innblandet, like før valget. Folkpartiet liberalerna fikk 7,5 prosent av stemme (en tilbakegang på hele 5,9 prosent). Moderaterna økte kraftig, og anses for å ha tatt tilbake mange av de velgerne de mistet til Folkpartiet liberalerna i 2002-valget.

Av de 349 mandatene som er i riksdagen fikk alliansen 178, hvorav Folkpartiet liberalerna fikk 28.

Den 23. april 2007 meddelte Lars Leijonborg (partileder siden 1997) at han ikke ville stille opp som kandidat for partileder ved partiets landsmøte samme høst. Leijonborg hadde før sin avgang mistet støtte i mange valgdistrikt. Jan Björklund ble valgt til ny partileder.

Oppslutning ved riksdagsvalg[rediger | rediger kilde]

Ledere[rediger | rediger kilde]

Partiledere[n 2]

 

Partisekretærer

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Partiet blir også omtalt som sosialliberalt, men i dag betegner partiet seg selv som liberalt.
  2. ^ Fra 1934 til 1935 var Felix Hamrin og Ola Jeppsson formenn i henholdsvis forstanderskapet og arbeidsutvalget i partiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «250.000 svenskar ska ta fram Miljöpartiets politik». Dagens Nyheter (svensk). 30. oktober 2011. Besøkt 11. mai 2012. 
  2. ^ Nilsson, Torbjörn (27. april 2007). «Vem behöver folkpartiet?». Fokus (svensk). Besøkt 11. mai 2012. 
  3. ^ «Svensk liberalism år för år» (svensk). Folkpartiet. Besøkt 11. mai 2012. 
  4. ^ Oscarsson, Henrik (2006). «Alliansseger» (svensk). Göteborgs universitet. Besøkt 11. mai 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansson, Sven Ove; Pettersson, Lars-Olof, red. (1986). Folkpartiet : idéparti eller vindflöjel? : en antologi (svensk). Stockholm: Tiden. ISBN 91-550-3240-0. 
  • Nilsson, Torbjörn (2010). «Upp och ner i opinionen». Populär Historia (svensk) (5), s. 38–41. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Folkpartiet liberalerna – bilder, video eller lyd