De grønne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Solsikken er det internasjonalt anerkjente symbolet for grønn politikk

De grønne er navnet på en rekke politiske partier i verden, særlig i Europa, som står for en politikk med i utgangspunkt i en økologisk tilnærming. Partiene omtales som grønne partier, og politikken som grønn politikk, og utgjør en verdensomspennende politisk bevegelse.

Det første økologiske partiet i verden skal ha blitt stiftet på Tasmania på 1960-tallet. I England ble The People Party dannet i 1973. Partiet skiftet navn til The Ecology Party i 1975 og videre til Green Party i 1985.

Navneskiftet skyldtes suksessen til det tyske partiet Die Grünen, som ble etablert på slutten av 1970-tallet i daværende Vest-Tyskland. I løpet av 1980-tallet ble det etablert grønne partier i en rekke land og mange ble kalt De grønne eller varianter av dette.

I Norge ble Miljøpartiet De Grønne dannet i 1988 ved sammenslutning av flere lokale miljøgrupper.

Innhold

Ideologi [rediger]

De grønne partiene står for naturvern og en økologisk politikk, og deler ofte mange av synspunktene til den feministiske bevegelsen og fredsbevegelser. Grønne partier støtter demokrati (og mer spesifikt deltagerdemokrati), og er opptatt av borgerrettigheter, sosial rettferdighet og ikke-vold. Et viktig prinsipp er tenke globalt, handle lokalt. Partiene lar seg ikke direkte plassere som borgerlige eller sosialistiske, men regnes gjerne som sentrum-venstre partier. I mange spørsmål står de grønne partiene for en radikal politikk, særlig i Storbritannia hvor Green Party of England and Wales har et øko-sosialistisk ideologisk grunnlag.

De grønne partiene har vært splittet i synet på europeisk integrasjon. Partiene i beneluxlandene, samt de tyske, franske og italienske grønne har vært sterke tilhengere av EU, mens partiene Skandinavia og de britiske øyer har vært avvisende. Partiene i de land som har blitt medlem av EU aksepterer nå at unionen er et faktum og arbeider for demokratisering av EUs institusjoner. Gjennom representasjon i EU-parlamentet foreslås pragmatiske alternativer til EUs politikk og grønne partier har markert motstand mot flere EU-direktiver, bl.a. datalagringsdirektivet og avfallsdirektivet. I de senere år har Det europeiske grønne partiets representasjon i EU-parlamentet gitt mulighet for å påvirke nasjonal lovgivning gjennom utforming av direktiver innenfor bl.a. dyrehelse, luftforurensning og kjemikalier REACH.

Organisering [rediger]

De grønne partiene er organisert i flere regionale sammenslutninger, i Det europeiske grønne partiet og i paraplyorganisasjonen Global Greens.

Flere av de grønne partiene har en pasifistisk grunnholdning. En stor diskusjon i De grønne i Tyskland var omkring Kosovokrigen i 1999, som endte med splittelse etter NATOs intervensjon mot Serbia. Partiet deltok for første gang i en delstatsregjering i 1985, sammen med sosialdemokratene, i delstaten Hessen. I 1998 dannet det partiet regjering sammen med sosialdemokratene på nasjonalt nivå. Til tross for en opprivende debatt omkring Kosovo-krigen, hvor 4 parlamentsmedlemmer stemte mot sin egen regjering, satt regjeringen til 2005, med den kjente grønne politikeren Joschka Fischer som utenriksminister og visekansler.

Oppslutning [rediger]

I 1995 ble det finske partiet Gröna förbundet det første grønne partiet som deltok i en nasjonal regjering. Samarbeidet med de finske sosialdemokratene tok slutt i 2002 i protest mot et vedtak om bygging av nye atomkraftverk.

I 2007 gikk det irske grønne partiet Comhaontas Glas inn i regjeringssamarbeid med Fianna Fail og Progressive Democrats i en sentrum-høyre koalisjon. Regjeringssamarbeidet varte fram til finanskrisen i 2010. Ved valget i 2011 mistet partiet alle sine 6 representanter.

Ved tyske delstatsvalg i 2011 gikk Die Grünen kraftig fram og fikk hele 24.2% av stemmene og ble det nest største partiet i delstaten Baden-Württemberg. Valgseieren knyttes bl.a. til motstand mot kjernekraft etter ulykken ved Fukushima-anlegget i Japan i mars samme år.

Liste over grønne partier [rediger]

Eksterne lenker [rediger]