Det europeiske grønne partiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det europeiske grønne partiet
Europäische Grüne Partei
European Green Party
Parti Vert européen
Partito Verde Europeo
Partido Verde europeo
President Grazia Francescato og Pekka Haavisto (talsmenn)
Etablert 21. februar 2004
Hovedkvarter Rue Wiertzstraat 31
1050 Brussel, Belgia
Politisk ideologi Grønn
Internasjonal tilknytning Global Greens
Gruppe i Europaparlamentet Europeiske grønne - Den europeiske frie alliansen
Farver Grønn og gul
Internettside www.europeangreens.eu

Det europeiske grønne partiet er et paneuropeisk grønt parti. [1]

Partiet er en sammenslutning av 33 nasjonale grønne partier fra 30 europeiske stater, og ble grunnlagt 22. februar 2004 i Roma. Det etterfulgte Den europeiske føderasjonen av grønne partier. Grunnleggelsen fant sted i samme sal hvor Romatraktaten hadde blitt underskrevet i 1957.

Partiets talsmenn er Grazia Francescato og Pekka Haavisto, mens dets to fraksjonsledere i Europaparlamentet er Daniel Cohn-Bendit (Tyskland/Frankrike) og Monica Frassoni (Italia).

Ungdomsorganisasjonen er FYEG (Federation of Young European Greens).[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Før etableringen av Det europeiske grønne partiet i 2004 var Europas grønne partier organisert på ulike måter, i en løs koordinering mellom 1979 og 1993 og i en føderasjon mellom 1993 og 2004.[3][4]

1979 til 1993[rediger | rediger kilde]

I 1979 ble Coordination of European Green and Radical Parties (CEGRP) etablert for å koordinere deltakelsen av Grønne og Radikale partier ved valget til Europaparlamentet. Siden forskjellene mellom de grønne og de radikale partiene var så store, ble det umulig å formalisere en felles all-europeisk valgplattform. Selv om noen av partiene fikk gode valgresultater, ble ingen grønne valgt inn i parlamentet.

Før valget til Europaparlamentet i 1984 gjennomførte man en kongress i Liège (Belgia) og etablerte en restrukturert European Green Coordination (EGC), med et sekretariat hos det nederlandske Politieke Partij Radikalen. De utga også en Felleserklæring for de europeiske grønne partiene . Videre hadde medlemspartiene generelt vokst seg sterkere, og 11 representanter (MEP) ble valgt inn. Partiene etablerte Green Alternative/ European Links (GRAEL) i parlamentet. Gruppa var for liten til å oppnå finansiering og komite-utnevnelse og slo seg derfor sammen med Rainbow Group, som også hadde regionalister som den danske Folkebevegelsen mod EF og noen radikale og sosialistiske partier/lister.

De europeiske grønne partiene fikk dermed en løs trekantstruktur med GRAEL i parlamentet, den svake EGC som overnasjonal koordinator og medlemspartiene. Posisjonen til de europeiske grønne ble også svekket gjennom prinsippet om rotasjon, hvor MEPer ble byttet ut etter halv periode, som noen medlemspartier praktiserte (Tyskland og Nederland). Rotasjonsteknikken kom opprinnelig fra de tyske grønne og deres nasjonale parlament (Bundestag), men fungerte dårlig i Europaparlamentet. For de nederlandske partiene var rotasjon et kompromiss mellom tre partier som bare hadde to seter i parlamentet: et fast sete for listetoppen og det siste roterte mellom andre- og tredjekandidaten. På denne måten kunne hvert av de tre partiene ha en representant i parlamentet.

Det var dessuten store uenigheter blant de grønne partiene, spesielt mellom tilhengere av europeisk integrasjon og de euroskeptiske. Disse faktorene svekket de grønnes rolle i Europaparlamentet.

I 1989 vant de grønne partiene 26 seter i Europaparlamentet. De grønne i Tyskland fikk 7 seter, 8 gikk til de franske Les Verts, nederlandske GroenLinks vant 2. Fra Belgia fikk Ecolo 2 og Agalev 1, det spanske IP 1, mens italienske Verdi Arcobaleno og Federatione Verdi begge fikk 2.

På grunn av politiske konflikter med Regnbuegruppa etablerte de europeiske grønne en egen partigruppe; Den grønne gruppe i Europaparlamentet.

1993 til 2004[rediger | rediger kilde]

I Juni 1993 ble Den Europeiske Føderasjon av grønne partier formelt etablert i Kyrkslätt, Finland av mer enn tretti partier hvoriblant Miljøpartiet De Grønne. Organisasjonen ble mer strukturert, holdt kongresser hvert tredje år og valgte styre og arbeidsutvalg. Føderasjonen styrket sine bånd til den grønne partigruppa i det europeiske parlamentet.

I 1994 vant de grønne partiene 20 mandater i Europaparlamentet. De grønne i Tyskland fikk 12, nederlandske GroenLinks fikk 2, de belgiske Ecolo og Agalev fikk ett hver, liksom Dei Greng fra Luxemburg og til spanske IP, den italienske grønne føderasjonen fikk 2 til de irske grønne ytterligere 2.

Representanten fra det danske Socialistisk Folkeparti sluttet seg også til den grønne gruppa, det samme gjorde to medlemmer fra de italienske partiene Sør-Tyrols Folkeparti og La Rete. De grønne etablerte seg nå som European Radical Alliance.

I 1999 gjorde de grønne et spesielt godt valg og oppnådde 38 mandater. 7 til De grønne i Tyskland, 4 til GroenLinks, 3 til Ecolo og 2 til Agalev, 1 til Dei Greng, 2 til de italienske grønne , 2 til de irske grønne, 9 til franske Les Verts, 2 til østerrikske Die Grünen, 2 til de finske grønne, 2 til Miljöpartiet de Gröna i Sverige og samt 2 til Green Party of England and Wales. De etablerte ei felles partigruppe med European Free Alliance, som representerer regionale partier og uavhengige bevegelser, som tidligere deltok i European Radical Alliance. Forholdet mellom de grønne og disse partiene var annerledes enn før, siden de grønne var betydelig styrket.

Siden 2004[rediger | rediger kilde]

Det Europeiske Grønne Parti ble etablert ved den fjerde kongressen til den Europeiske Føderasjonen av Grønne Partier den 20.-22. februar 2004 i Roma, Italia, der 1.000 partidelegater var samlet. 32 grønne partier fra hele Europa ble med i dette nye all-europeiske partiet, herunder det norske Miljøpartiet De Grønne. Etableringen av det nye partiet ble avsluttet med signering av stiftelsesavtalen i Campidogliopalasset. Dermed var de grønne partiene de første til å etablere et politisk parti på et europeisk nivå, de andre partiføderasjonene fulgte etter i perioden 2004-2006.

Ved Europavalget i 2004 vant de grønne medlemspartiene tilsammen 35 seter. I 2009 vant partiet tilsammen 46 seter, selv om antallet plasser parlamentet ble redusert. Dette er det beste resultatet for partiet på 30 år.

Organisasjonen[rediger | rediger kilde]

Partiets struktur[rediger | rediger kilde]

Det europeiske grønne partiet består av politiske partier fra europeiske nasjoner, som ikke trenger å være EU-stater. Partiene har medlemsstatus eller de kan være observatører. Siden 2004 har privatpersoner hatt mulighet å være medlemmer, men dette gir ingen spesielle demokratiske rettigheter.

De viktigste organene i partiet er Kongressen (Congress), Styret (Council) og Sekretariatet (Comittee), og de tar avgjørelser med ⅔ flertall.

  • Kongressen er det høyeste organet og består av 400 representanter fra medlemspartiene og de grønne representantene i Europaparlamentet (MEP). Disse er utregnet proporsjonalt på bakgrunn av sist valgresultat fra Europaparlamentet eller nasjonale valg. Hvert parti har minst fire representanter. Kongressen har det siste ordet på generelt basis og angående vedtektene.
  • Styret består av representanter fra medlemspartiene, grønne parlamentsmedlemmer, hvor de mindre partiene har en og de store to representanter. Styret er ansvarlig for politiske aktiviteter mellom Kongressene og avgjør de organisatoriske spørsmålene, som valg av Sekretariatet, søknader om medlemskap og observatørstatus og vedtekter.
  • Sekretariatet består av ni medlemmer, inkludert to talspersoner (begge kjønn), en generalsekretær og regnskapsfører. Ungdomsorganisasjonen FYEG har to observatører fra hvert kjønn. De er ansvarlig for den daglige politiske driften, gjennomfører Styrets vedtak og generalsekretærens aktiviteter.[5]

Det europeiske grønne partiet er organisert gjennom flere regionale nettverk. Disse tar utgangspunkt i sjøområder, som dermed skaper et bio-regionalt demokrati og struktur; De Grønne øyene (britiske, irske og nærliggende øyer), Østersjøen, Middelhavet, Adriaterhavet, Svartehavet og Nordsjøen.[6] Partiet utnevner arbeidsgrupper som presenterer sitt arbeid ovenfor Styret.[7]

Medlemspartier og observatører[rediger | rediger kilde]

Medlemspartier og observatører (2011)
Nasjon eller Region Navn (lokalt) Navn (norsk) Status MEP 2012
Albania Partia e Gjelber Partiet De Grønne medlem --
Belgia - Flandern Groen! Grønn! medlem 1
Belgia - Vallonia Ecolo Økologi medlem 2
Bulgaria Зелена партия Zelena Partija Det Grønne Partiet medlem (suspendert) 0
Bulgaria Зелените De Grønne observatør 0
Kypros Κίνημα Οικολόγων Περιβαλλοντιστών Økologi og Miljø Bevegelsen medlem --
Tsjekkia Strana zelených Det Grønne Partiet medlem 0
Estland Eestimaa Rohelised Estiske Grønne medlem 0
Finland Vihreät Det Grønne Forbundet medlem 2
Frankrike Les Verts De Grønne medlem 14
Georgia საქართველოს მწვანეთა პარტია Georgiske Grønne medlem --
Tyskland Bündnis 90/Die Grünen Alliansen 90/De Grønne medlem 14
Hellas Οικολόγοι Πράσινοι Økologiske Grønne medlem 1
Ungarn Zöld Demokraták Grønne demokrater medlem 0
Ungarn Lehet Más a Politika Politikk kan være annerledes observatør 0
Irland Green Party/Comhaontas Glas Det Grønne Partiet medlem 0
Italia Federazione dei Verdi Føderasjonen av De Grønne medlem 0
Latvia Latvijas Zaļā Partija Latviske Grønne Partiet medlem 0
Luxembourg Déi Gréng De Grønne medlem 1
Malta Alternattiva Demokratika Demokratisk Alternativ medlem 0
Moldova Partidul Ecologist din Moldova "Aliante Verde" Økologisk Parti av Moldoviske Grønne Alliansen medlem --
Nederland De Groenen De Grønne medlem 0
Nederland GroenLinks VenstreGrønne medlem 3
Norge Miljøpartiet De Grønne Miljøpartiet De Grønne medlem --
Polen Zieloni 2004 De Grønne 2004 medlem 0
Portugal Os Verdes De Grønne medlem 0
Romania Partidul Verde Det Grønne Partiet medlem 0
Russland Zelyonaya Alternativa Grønt Alternativ medlem --
Slovakia Strana zelených Det Grønne Partiet medlem 0
Slovenia Stranka mladih - Zeleni Evrope De Unges Parti - Europeiske Grønne medlem 0
Spania EQUO EQUO medlem 0
Spania - Katalonia Iniciativa per Catalunya Verds Initiativet for Katalanske Grønne medlem 1
Sverige Miljöpartiet de Gröna Miljøpartiet De Grønne medlem 2
Sveits Grüne / Les Verts / La Verda / Verdi De Grønne medlem --
Ukraina Партія Зелених України / Partija Zelenych Ukrajiny) Ukrainske Grønne Parti medlem --
Storbritannia - England og Wales Green Party of England and Wales Det Grønne Partiet i England og Wales medlem 2
Storbritannia - Nord-Irland Green Party in Northern Ireland Det Grønne Partiet i Nord-Irland medlem 0
Storbritannia - Skottland Scottish Green Party Skottlands Grønne Parti medlem 0
Østerrike Die Grünen – Die grüne Alternative De Grønne medlem 2
Andorra Els Verds d'Andorra De Grønne i Andorra observatør --
Aserbajdsjan Azərbaycan Yaşıllar Partiyası Det Grønne Partiet i Aserbajdsjan observatør --
Hviterussland Bielaruskaja Partyja "Zialonye" Det Hvitrussiske Partiet De Grønne observatør --
Kroatia Zelena lista Den Kroatiske Grønne Listen observatør --
Danmark Socialistisk Folkeparti Sosialistisk Folkeparti observatør 2
Serbia Zeleni Grønne observatør --
Tyrkia Yeşiller Grønne observatør --
Europa Federation of Young European Greens Føderasjonen av Unge Europeiske Ungdom observatør --
Europa European Network of Green Seniors Europeisk Nettverk av Grønne Seniorer observatør --
Kilder [8][9]

Det danske partiet De Grønne ble ekskludert fra Det europeiske grønne partiet i 2008.

Tilknyttede Organisasjoner[rediger | rediger kilde]

De viktigste organisasjonene som er tilknytt til EGP er Federation of Young European Greens, som er den paneuropeiske organisasjonen til Grønn Ungdom, ungdomsorganisasjonen til Miljøpartiet De grønne i Norge.

Det europeiske grønne partiet har etablert European Network of Green Seniors og et "Europeisk grønnes kjønns Observatorium" (Eggo).

Formelt sett er European Greens–European Free Alliance i Europa parlamentet en selvstendig organisasjon med offisielle bånd til Det europeiske grønne partiet (EGP).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]