Thor Hushovd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arc en ciel.svg Thor Hushovd
 Thor Hushovd
Født 18. januar 1978 (36 år)
Norge Grimstad, Norge
Ektefelle Susanne Hushovd (født Haaheim)
Kallenavn Oksen fra Grimstad
Rytterinformasjon
Disiplin Landeveissykling
Lag BMC Racing Team
Rolle Kaptein
Ryttertype Klassikerrytter
Spurter
Høyde 183 cm
Vekt 79 kg
Profesjonelle lag
2000-2008
2009-2010
2011
2012-2014
Crédit Agricole
Cervélo TestTeam
Garmin-Cervélo
BMC Racing Team
Meritter
VM RegnbuetrøyeGull, landeveissykling (2010)
Gull, tempo U23 (1998)
Tour de France Grønn trøye Poengkonkurransen (2005, 2009)
10 etappeseire + 2 LT[1]
Giro d'Italia 1 etappeseier
Vuelta a España Blå trøye med gule fisker Poengkonkurransen (2006)
3 etappeseire
Nasjonal mester Norge Landevei (2004, 2010, 2013)
Norge Tempo (2002, 2004, 2005)
Andre Gent-Wevelgem (2006)
Omloop Het Nieuwsblad (2009)
Arctic Race of Norway (2013)

Sist oppdatert: 11. august 2013

Thor Hushovd (født 18. januar 1978 i Grimstad) er en tidligere norsk landeveissyklist. Han ble verdensmester i landeveissykling i Geelong i Australia i 2010 og vant grønn trøye i Tour de France 2005 og 2009. Han har totalt ti etappeseire fra Tour de France, og har i alle årene fra 2003 til 2011 vært blant de fem beste i poengkonkurransen. Hushovd ble profesjonell i 2000 og syklet for det franske laget Crédit Agricole fra 2000 og fram til laget ble lagt ned etter 2008-sesongen. Han syklet deretter to sesonger for det sveitsiske laget Cervélo TestTeam frem til det ble slått sammen med daværende Garmin-Transitions til Garmin-Cervélo før 2011-sesongen. Foran 2010-sesongen startet han sitt eget sykkellag, Plussbank Cervélo. Laget har som mål å utvikle talenter fra Sørlandet. Hushovd har signert kontrakt med BMC Racing Team for 2012-sesongen.[2] Hushovd opplyste 27. juni 2014 at han hadde bestemt seg for å legge opp etter 2014-sesongen.[3]20. September 2014 syklet han sitt siste proffløp under det belgiske endagsrittet «GP Impanis-Van Petegem».

I starten av sin karriere var han mest kjent som en temporytter og spurtspesialist, men har med alderen blitt en sterkere klassikerrytter, og har blant annet kommet på pallen i Paris–Roubaix to ganger. I tillegg ble han blitt en bedre klatrer.[4]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hushovd under Tour de France 2005

Junior[rediger | rediger kilde]

Hushovd begynte å sykle som 10-åring, og vant sitt første ritt på tempoetappen over 5 kilometer under Vårtråkken i 1988. Han syklet også terrengsykkelritt som junior. På det norske juniorlandslaget vant han i 1995 en etappe i Tour of Frankfurt, og i 1996 ble han juniornorgesmester i både tempo- og landeveisritt. Han kom også på tiende plass på temporittet under juniorverdensmesterskapet dette året.

U23/amatør[rediger | rediger kilde]

I 1997, i hans første år som U23-rytter, tok Hushovd fire etappeseiere under Ringerike Grand Prix, og ble dermed den yngste vinneren av rittet med sine 19 år. Året etter vant han U23-verdensmesterskapet i temporitt og U23-utgaven av Paris–Roubaix og Paris–Tours (+ verdenscupen). I 1999 tok han i alt 22 seiere som amatørrytter, og igjen Ringerike Grand Prix, inkludert tre etappeseiere.

2000 - 2005[rediger | rediger kilde]

Hushovd ble profesjonell for Crédit Agricole i 2000. Som året før tok han tre etappeseire i Ringerike Grand Prix, men ble bare nummer to sammenlagt.[5] Han deltok for første gang i de Olympiske Leker under Sydney-OL i 2000, og kom på syvende plass på temporittet.[6]

Hushovd debuterte i Tour de France i 2001. Han var med på laget som vant lagtempoen på 5. etappe, men måtte bryte på den 12. etappen pga. kneskade etter å ha kollidert med et tre tidligere i uka.[7]

26. juli 2002 tok han sin første etappeseier i Tour de France da han slo Christophe Mengin som han hadde vært i brudd sammen med på målstreken på den 18. etappen.[8]

2003 var ikke et suksessrikt år. Tidlig på sesongen led han av overtrening og mistet vårklassikerne. Han mistet også siste del av sesongen inkludert VM på grunn av en velt.[9]

I 2004 ble han norgesmester både på tempo og landeveisritt, og vant den franske cupen (Coupe de France) sammenlagt. På den tredje etappen i Tour de France fikk han som første nordmann i historien æren av å kjøre med den gule ledertrøya. Han vant også den åttende etappen som gikk til Quimper.

I 2005 tok han blant annet etappeseier i Catalonia rundt, Firedagers i Dunkerque, Dauphiné Libéré og Tour du Limousin. Han kom også på tredjeplass i Milano–Sanremo, og ble norsk mester på tempo for tredje gang. Under Tour de France vant han den grønne trøya til tross for at han ikke vant en eneste etappe. I Vuelta a España 2005 vant han 5. etappe. Han ledet poengkonkurransen da han trakk seg etter ti etapper.

2006[rediger | rediger kilde]

Hushovd vant prologen

2006 var en bra sesong med seier i Gent–Wevelgem og etappeseire i blant annet Dauphiné Libéré, Tirreno–Adriatico og Catalonia rundt.

I Tour de France 2006 vant han prologen og kunne dermed igjen ikle seg gul trøye. Han tapte trøya etter et uhell i spurten på første etappe der han ble truffet av en papphånd og ble sendt til sykehus.[10] Den gule trøya tok han tilbake etter andre etappe. Etter tredje etappe mistet han den igjen. Hushovd vant også den prestisjefylte sisteetappen opp Champs-Élysées, men måtte nøye seg med tredjeplass i poengkonkurransen.

I Vuelta a España 2006 vant han 6. etappe og ble nummer to på 2., 3., 4., 13. og 21. etappe. Han syklet i den gyldne ledertrøya fra 3. til 5. etappe og vant poengtrøya.

2007[rediger | rediger kilde]

Hushovd stilte til start i Giro d'Italia for første gang i Giro d'Italia 2007. Hushovd krysset mållinjen som nummer to på etappe nummer sju, men ettersom vinneren av etappen Alessandro Petacchi senere ble tatt i doping, ble Hushovd tilkjent seieren. Hushovd ga seg på 12. etappe. 9. juli 2007 var han involvert i en massevelt på andre etappe av Tour de France 2007, men bare to dager senere, 11. juli 2007 vant han igjen ved en massespurt på fjerde etappe.

2008[rediger | rediger kilde]

I 2008 tok Hushovd viktige seire i blant annet prologen og poengkonkurransen i både Paris–Nice og Catalonia rundt, samt etappeseire i Tour Méditerranéen og Firedagers i Dunkerque.[11]

Foran Tour de France var han blant de største favorittene til å vinne den grønne trøya.[12] Han vant 2. etappe, og etter 5. etappe kunne han iføre seg grønn trøye, men ble til slutt slått av Oscar Freire med 50 poeng. Hushovd stilte ikke til start under sommer-OL i 2008, selv om han egentlig var tatt ut på OL-landslaget. Etter sykdom og utmattethet etter Tour de France 2008, bestemte han seg for å trekke seg fra lekene og fra VM senere på sesongen.[13]

Crédit Agricole ble lagt ned etter 2008-sesongen, og Hushovd gikk over til det sveitsiske laget Cervélo TestTeam.

2009[rediger | rediger kilde]

Thor Hushovd i poengtrøya i Tour de France 2009

2009-sesongen startet med seier i Omloop Het Nieuwsblad, og fortsatte med tredjeplass i Milano–Sanremo og tredjeplass i Paris–Roubaix på tross av at han veltet i en sving 15 km før mål, og etappeseire i blant annet Tour of California og Catalonia rundt (2).

9. juli vant han sin sjuende etappeseier i Tour de France da han spurtet først inn på den sjette etappen med målgang i Barcelona.[14] Hushovd vant poengkonkurransen igjen etter å ha kjempet om den med Mark Cavendish igjennom hele rittet. Cavendish så lenge ut til å vinne, men Hushovd sanket med seg viktige poeng på noen av de harde etappene i fjellene, blant annet da han var i brudd på 8. etappe. Dermed kunne Hushovd stige opp på podiet på Champs-Élysées etter å ha vunnet den grønne trøya med 280 poeng, 10 poeng foran Cavendish.

2010[rediger | rediger kilde]

2010-sesongen startet med en sjetteplass i en svært kald utgave av Kuurne–Brussel–Kuurne. Det ble også en sjetteplass i Milano–Sanremo. I Paris–Roubaix måtte han nøye seg med en andreplass bak Fabian Cancellara. I mai brakk han kragebeinet, men var tilbake på sykkelen i tide til å bli norsk mester på fellesstart for andre gang.

På andre etappe av Tour de France var Hushovd i god posisjon til å ta over den grønne trøya, men på grunn av en velt ble spurten nøytralisert til stor irritasjon fra Hushovd.[15] Neste dag var han tilbake og tok etappeseieren på tredje etappe, en 210 kilometer lang etappe mellom Wanze og Arenberg Porte du Hainaut, preget av flere strekninger med brostein. Dette var hans åttende etappeseier i Tour de France. Han var med i Vuelta a España 2010 som forberedelse til VM og vant der 6. etappe.

Hushovd ble verdensmester 3. oktober 2010 i Geelong i Australia. 32-åringen satt trygt plassert i hovedfeltet i hele det 259,9 kilometer lange rittet. Da alle bruddene ble innhentet og Hushovd klarte å komme seg med en gruppe på cirka 15 ryttere som spurtet om verdensmestertittelen, var han suveren og vant med over en sykkellengde til danske Matti Breschel, som ble nummer to.

Etter at Cervélo TestTeam måtte legge ned satsningen etter 2010-sesongen, grunnet mangel på hovedsponsor, valgte Thor Hushovd og store deler av restene av laget å gå videre til Garmin-Cervélo.

2011[rediger | rediger kilde]

Hushovd i VM-trøya

Hushovd hadde igjen som mål å vinne Paris–Roubaix og stilte som kaptein for et sterkt lag, men i stedet ble det hans lagkamerat Johan Vansummeren som stakk av med den. Hushovd tok ikke sin første seier før i Sveits rundt, 14. juni.

Før Tour de France var det klart at Hushovd ikke skulle gå for den grønne trøya, men i stedet satse på etappeseire og gul trøye.[16] Han startet med å bli nummer tre på første etappe, og etter at Garmin-Cervélo vant lagtempoetappen, fikk han den gule trøya for tredje gang. Den beholdt han til og med åttende etappe. På 13. etappe var han i brudd, og kom alene til mål. På 16. etappe var Hushovd igjen i brudd, denne gangen vant han et spurtoppgjør mot Edvald Boasson Hagen, og tok sin tiende etappeseier.

2014[rediger | rediger kilde]

Hushovd opplyste 27. juni 2014 at han hadde bestemt seg for å legge opp etter sesongen. Han la opp 20. september 2014 etter det belgiske endagsrittet «GP Impanis-Van Petegem».[3]

Priser[rediger | rediger kilde]

Hushovd er ambassadør for Kreftforeningen i Norge, og han ga bort pengeprisen på 50 000 for «Årets navn» 2010 fra Verdens Gang til en lokal innsamlingsaksjon for kreftrammede Gunn Selma Kvinge i Grimstad, sammen med sin signerte vinnertrøye fra da han vant tredje etappen i Tour de France 2010. Trøya ble auksjonert bort for 50 000 kr.[21]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Hushovd giftet seg med Susanne Haaheim i 2007.[22] De er bosatt i Monaco med sine to barn: en datter og en sønn.

Meritter[rediger | rediger kilde]

1998
U23 Paris–Roubaix
U23-verdensmester i tempo
U23 Paris–Tours
1999
Annemasse – Bellegarde
5. etappe Postgirot Open
Prix du Léon
Tre etapper og sammenlagt Ringerike GP
Sammenlagt Tour du Loir-Et-Cher 'Edmond Provost'
2000
Tre etapper Ringerike GP
Etappeseier Tour de Picardie
Etappeseier Tour de L'Ain/Prix de l'Amitié
7. plass i temporittet, Olympiske Leker
2001
5. etappe (lagtempo), Tour de France
Tre etappeseire, sammenlagt og poengkonkurransen, Tour de Normandie
To etappeseire og sammenlagt Tour of Sweden
Paris-Corrèze
2002
Norge Norgesmestertempo
18. etappe, Tour de France
2. etappe, Tour de l'Ain
2003
1. etappe, Dauphiné Libéré
1. etappe, Vuelta a Castilla y León
2004
Norge Norgesmestertempo
Norge Norgesmester i landeveisritt
Tour de France
8. etappe
Gul trøye (1 dag)
Sammenlagt (15 ritt) – Coupe de France de cyclisme sur route
Classic Haribo
Grand Prix de Denain
Tour de Vendée
3. etappe Etoile de Bessèges
1. etappe Tour du Languedoc-Rousillon
2. etappe Tour du Languedoc-Rousillon
1. etappe Critérium du Dauphiné Libéré
2005
Poengkonkurransen og 7. etappe, Catalonia rundt
Tredjeplass Milano–Sanremo
4. etappe Tour du Limousin
1. etappe Firedagers i Dunkerque
1. etappe Critérium du Dauphiné Libéré
Norge Norgesmestertempo
Poengkonkurransen, Tour de France
5. etappe, Vuelta a España
2006
4. etappe, Tirreno–Adriatico
Poengkonkurransen og 3. etappe, Catalonia rundt
Gent-Wevelgem
Poengkonkurransen, Firedagers i Dunkerque
7. etappe, Dauphiné Libéré
Tour de France
Prologen og 20. etappe
Gul trøye (2 dager)
Vuelta a España
6. etappe
Poengkonkurransen
Gulltrøye (3 dager)
2007
7. etappe, Giro d'Italia (ble tildelt seieren etter at Petacchi ble tatt for doping)
4. etappe, Tour de France
Andreplass, GP Ouest-France
2008
Poengkonkurransen og Prologen, Paris–Nice
Poengkonkurransen og 2 etappeseiere, Catalonia rundt
1. etappe, Tour Méditerranéen
6. etappe, Firedagers i Dunkerque
2. etappe, Tour de France
2009
Omloop Het Nieuwsblad
Tredjeplass, Milano–Sanremo
2 etappeseiere, Catalonia rundt
Tredjeplass, Paris–Roubaix
3. etappe, Tour of California
Poengkonkurransen og 6. etappe, Tour de France
Poengkonkurransen og 3. etappe, Tour of Missouri
4. etappe, Tour du Poitou-Charentes
2010
Andreplass, Paris–Roubaix
Norge Norgesmester i landeveisritt
3. etappe, Tour de France
6. etappe, Vuelta a España
Arc en ciel.svg Verdensmester i landeveisritt
2011
4. etappe, Sveits rundt
Tour de France
2. etappe (lagtempo)
13. etappe
16. etappe
Gul trøye (7 dager)
4. etappe, Tour of Britain
2013
1. etappe, Tour du Haut Var
Norge Norgesmester i landeveisritt
3. etappe, Østerrike rundt
3. etappe, Polen rundt
5. etappe, Polen rundt
Sammenlagt, 2. og 4. etappe, Arctic Race of Norway
1. etappe Tour of Beijing


2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Tour FI 112 118 104 116 120 138 96 106 111 68
Etappeseire 0 1 0 1 0 2 1 1 1 1 2
Klatrekonkurransen 36 28 80 26
Poengkonkurransen 7 4 2 1 3 4 2 1 3 5
Giro DI DI DI DI DI DI FI DI DI DI DI
Etappeseire 1
Klatrekonkurransen
Poengkonkurransen
Vuelta DI DI DI DI FI 82 DI DI DI FI
Etappeseire 1 1 1
Klatrekonkurransen 26
Poengkonkurransen 1
Forklaring
1 Vinner
2–3 Topp tre-plasseringer
4–10 Topp ti-plasseringer
11– Andre plasseringer
DI Deltok ikke
FI -x Fullførte ikke (trakk seg på etappe x)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Best på sykkel, utgitt 16. april 2007 sammen med eksproff Dag Otto Lauritzen og de to journalistene Bjørn Atle Eide og Roald Ankersen. Boka gir tips om trening, motivasjon og kosthold, samt har flere historier fra syklistenes karrierer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Thor Hushovd – bilder, video eller lyd


Forrige mottaker:
 Petter Northug 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Alexander Dale Oen 
Forrige mottaker:
 Petter Northug 
Aftenpostens Gullmedalje
Neste mottaker:
 Alexander Dale Oen 
Forrige mottaker:
 Magnus Carlsen 
VGs «Årets navn»
Neste mottaker:
 De frivillige hjelperne ved Utøya