VM i sjakk 1972

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.

Finalen i Verdensmesterskapet i sjakk i 1972 ble spilt mellom utfordreren Bobby Fischer og regjerende mester Boris Spasskij i Laugardalshöll, Reykjavík, Island. Fischer vant kampen 12½-8½.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kampen ble spilt under den kalde krigen, men i en periode med avtagende spenning. Sovjetunionens sjakkskole hadde lenge hatt monopol på det høyeste nivået av sjakken. Spasskij var det siste tilskuddet i en uavbrutt rekke av sovjetiske verdensmestere, en rekke som gikk så langt tilbake som til 1948. Den eksentriske amerikaneren Fischer, på dette tidspunktet 29 år, var en verbal kritiker av den sovjetiske sjakkskolen. Han mente for eksempel at spillerne fra SSSR fikk en urettferdig fordel ved å gå med på tidlige remiser mellom seg i turneringer. Med en veldig fightervilje aksepterte Fischer sjelden remis i uklare stillinger. Forventingnene til Spasskij var enorme ettersom sjakk var en del av det politiske systemet for sovjeterne. Selv om Fischer ofte var beryktet for sin kritikk av hjemlandet ("Americans want to plunk in front of a TV and don't want to open a book..."), hvilte også et stort forventningspress på hans skuldre på grunn av den politiske betydningen matchen hadde.[1]

Fischer mislyktes i å ankomme Island i tide for åpningsseremonien. I de påfølgende dagene var det tvilsomt om matchen ble spilt i det hele tatt, for det viste seg umulig for FIDE å etterkomme Fischers utallige krav, som f.eks. å forby tv-kameraer og en andel på 30% av tilskuerinntektene. Fischers opptreden var full av selvmotsigelser slik den hadde vært gjennom hans sjakkarriere. Til slutt fløy Fischer til Island, men først etter en overraskende dobling av premiefondet og mye overtalelse inkludert en telefonsamtale fra Henry Kissinger. Mange kommentatorer, spesielt fra SSSR, har antydet at alt dette (og hans fortsettende krav og ufornuftigheter) var med i Fischers plan om å psyke ut Spasskij. Fischers tilhengere sier at å vinne VM var hans stor mål i livet, at han rett og slett ville at settingen skulle være perfekt for det når han inntok scenen, og at hans opptreden ikke var noe annerledes enn hva den hadde vært de siste ti til femten årene.

Spasskijs sekundanter for matchen var Efim Geller, Nikolai Krogius og Iivo Nei. Fischers sekundant var William Lombardy. Følget hans besto også av advokaten Paul Marshall, hvis rolle i hendelsene i de følgende månedene ikke ville bli ubetydelige, og det amerikanske sjakkforbundets (USCF) representant Fred Cramer. Dommer i matchen var Lothar Schmid.

Før matchen hadde Fischer spilt fem partier mot Spasskij, med to remiser og resten seire i favør Spasskij. I kandidatmatchene på vei mot plassen som utfordrer til tittelen hadde Fischer knust solide spillere som Mark Taimanov og Bent Larsen 6-0, og hadde vunnet fire partier på rad i sin match mot tidligere verdensmester Tigran Petrosian. Før matchen var han derfor favoritt, selv om mange stormestere påpekte at Fischer på det tidspunktet ikke hadde vunnet et parti mot Spasskij.

Matcher (dvs. en rekke partier mellom to motstandere) innebærer at begge spillerne forbereder flere sjakkåpninger veldig dypt, som spilles ofte gjennom matchen. Forberedelser for denne typen match inkluderer også analyser av åpningsvarianter som man vet motstanderen spiller. Fischer overrasket Spasskij ved å aldri å gjenta en åpningsvariant i løpet av matchen, og også ved å spille åpninger han aldri tidligere hadde spilt. I siste halvdel av matchen avvek Spasskij fra sine forberedelser og forsøkte å spille ut Fischer i varianter som antageligvis ingen av dem hadde forberedt, noe som dessverre ikke førte frem for den regjerende mesteren.[2]

  Kvartfinaler
Semifinaler
Finale
                           
 
   Bobby Fischer USA 6  
   Mark Taimanov Sovjetunionen 0    
     Fischer 6  
   Larsen 0  
   Bent Larsen Danmark
   Wolfgang Uhlmann Øst-Tyskland    
     Fischer
       Petrosian
   Viktor Korchnoi Sovjetunionen  
   Efim Geller Sovjetunionen    
     Korchnoi
   Petrosian  
   Tigran Petrosian Sovjetunionen 4
   Robert Hübner Tyskland 3 (forfeit)  

Matchen[rediger | rediger kilde]

Matchen ble spilt som best av 24 partier,

Finalen i verdensmesterskapet i sjakk i 1972
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Points
Sovjetunionen Boris Spasskij SSSR 1 1 0 ½ 0 0 ½ 0 ½ 0 1 ½ 0 ½ ½ ½ ½ ½ ½ ½ 0 8 ½
USA Bobby Fischer USA 0 - 1 ½ 1 1 ½ 1 ½ 1 0 ½ 1 ½ ½ ½ ½ ½ ½ ½ 1 12 ½

Fischers katastrofale start[rediger | rediger kilde]

Runde 1.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Her spilte Fischer 29... Lxh2??

I første parti, etter vanlige avbytter i en lite engasjerende Nimzoindisk, kom man etter 29. b5 til stillingen i diagrammet. Stillingen ser ut til å være dønn remis, og ingen ville ha vært videre overrasket om spillerne hadde blitt enige om remis her.

Det er bemerkelsesverdig at Fischer blundret med 29... Lxh2??, et trekk få spillere over nybegynnernivå ville ha spilt, sett i lys av det åpenbare 30.g3, som sperrer inne løperen. Ifølge Garry Kasparov, planla Fischer sannsynligvis 30...h5 31.Ke2 h4 32.Kf3 h3 33. Kg4 Lg1, men overså at 34. Kxh3 Lxf2 holder fremdeles løperen innesperret. Anatoly Karpov har foreslått at årsaken var for høy selvtillit. På grunn av uvanlige karakteristikker i stillingen hadde Fischer gode remissjanser på tross av bare to bønder for løperen. Men stillingen ble håpløs etter to nye blundere (trekk 37 og 40).[3] Han resignerte ved trekk 56.

Etter tapet kom Fischer med ytterligere krav til arrangørene bl.a. at alle kameraene skulle fjernes. Når disse ikke ble innfridd, nektet han å møte opp for parti nummer to, noe som gav seieren til Spasskij. Anken hans førte heller ikke frem. Karpov spekulerer i sin bok Karpov on Karpov om dette tapte partiet faktisk var et mesterlig slag fra Fischers side, et trekk som konstruert spesielt for å forstyrre Spasskijs rolige sinnstilstand.

Med stillingen 2-0 i favør Spasskij trodde de fleste observatørene at matchen var over og Fischer ville forlate Island. Det gjorde han ikke, en beslutning noen tillegger nok en telefon fra Henry Kissinger og en flom av oppløftende telegrammer. På grunn av sin sportsånd og respekt og sympati for Fischer gikk Spasskij med på å spille parti nummer tre i et lite rom bak scenen ute av syne for tilskuerne. Pal Benkő har kalt dette for en psykologisk blunder fra Spasskijs side.

Vendepunktet[rediger | rediger kilde]

Runde 3.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Fischer spilte 11... Sh5!

Lombardy sa følgende:

Da Bobby ankom var Boris som vanlig sittende ved bordet. Bobby satte seg ikke ned men gikk rundt og inspiserte fjernsynsutstyret, og på dette tidspunktet røpet Boris forarget opphisselse. Bobby testet det fjernstyrte kameraet for mulige støykilder. Schmid så på fremgangsmåten og ble engstelig. Han følte at matchen nok en gang var i fare. Schmid tok Bobby i armen i et forsøk på å få ham til spillebordet. Bobby avfeide Schmids bønner. "Den amerikanske stormesteren tok seg store friheter i sine bemerkninger, hvilket var veldig ubehagelig å høre," sa Spasskij senere. Endelig fornøyd med kameraet satte Fischer seg ned vel brettet

Det skulle bli vendepunktet i matchen.

Spasskij spilte hvit og etter 1. d4 Sf6 2. c4 e6 3. Sf3 c5 4. d5 exd5 5. cxd5 d6 6. Sc3 g6 (Benonis forsvar, ECO kode A61) 7. Sd2 Sbd7 8. e4 Lg7 9. Le2 O-O 10. O-O Te8 11. Dc2, demonstrerte Fischer sin skarpe intuitive følelse for stillingen med 11... Sh5! Å tillate hvit å ødelegge svarts bondestruktur på kongefløyen virker uposisjonelt, men Fischers vurdering av at hans angrep på kongefløyen skapte nok motspill var korrekt.

Spasskij fortsatte med sin passive stil som han hadde anvendt i første parti. Han tapte etter

12. Lxh5 gxh5 13. Sc4 Se5 14. Se3 Dh4 15. Ld2 Sg4 16. Sxg4 hxg4 17. Lf4 Df6 18. g3 Ld7 19. a4 b6 20. Tfe1 a6 21. Te2 b5 22. Tae1 Dg6 23. b3 Te7 24. Dd3 Tb8 25. axb5 axb5 26. b4 c4 27. Dd2 Tbe8 28. Te3 h5 29. T3e2 Kh7 30. Te3 Kg8 31. T3e2 Lxc3 32. Dxc3 Txe4 33. Txe4 Txe4 34. Txe4 Dxe4 35. Lh6 Dg6 36. Lc1 Db1 37. Kf1 Lf5 38. Ke2 De4+ 39. De3 Dc2+ 40. Dd2 Db3 41. Dd4 Ld3+ 0-1.


Runde 5.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Spassky spilte 27. Dc2??

I det fjerde partiet brukte Spasskij Siciliansk forsvar som svart. Han ofret en bonde i åpningen og fikk, takket være imponerende hjemmeanalyser, et kraftig angrep men feilet i å konvertere fordelen til seier. Partiet endte med remis.

Femte parti var igjen av den Nimzoindiske sorten og Spasskij fortsatte sitt passive spill. Etter noe formålsløst spill oppstod stillingen i diagrammet til høyre. Det er mulig partiet var tapt uansett, men han gav det på sølvfat til Fischer med 27. Dc2?? Lxa4 0-1 (e.g., 28. Dd2 (eller 28. Db1; ikke 28. Dxa4 Dxe4 og matt) Lxd1 29. Dxd1 Dxe4 30. Dd2 a4).

Fischer hadde utlignet (stillingen i matchen var 2½ – 2½), og selv om FIDEs reglement fastslo at regjerende mester beholdt tittelen i tilfelle uavgjort etter 24 partier, var ihvertfall effekten av de to første partiene visket ut.

Maktdemonstrasjonen fortsetter[rediger | rediger kilde]

Runde 6.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Fischer spilte 38. Txf6!

I det sjette partiet valgte Fischer 1. c4, en av de veldig sjeldne gangene han ikke har åpnet med 1.e4, for å annullere Spasskijs omfattende åpningsforberedelser. Nok en gang spilte Spasskij passivt. Etter 1. c4 e6 2. Sf3 d5 3. d4 Sf6 4. Sc3 Le7 5. Lg5 O-O 6. e3 h6 7. Lh4 b6 8. cxd5 Sxd5 (Tartakower varianten i avslått_dronninggambit ECO D59) 9. Lxe7 Dxe7 10. Sxd5 exd5 11. Tc1 Le6 12. Da4 c5 13. Da3 Tc8 14. Lb5?! a6?! (Efim Geller hadde allerede oppdaget 14...Db7!, men Spasskij, hadde ifølge Geller, glemt trekket) 15. dxc5 bxc5 16. O-O Ta7 17. Le2 Sd7 18. Sd4 Df8 19. Sxe6 fxe6 20. e4 d4 21. f4 De7 22. e5 Tb8 23. Lc4 Kh8 24. Dh3 Sf8 25. b3 a5 26. f5, hvit hadde knusende angrep.

Partiet fortsatte med 26... exf5 27. Txf5 Sh7 28. Tcf1 Dd8 29. Dg3 Te7 30. h4 Tbb7 31. e6 Tbc7 32. De5 De8 33. a4 Dd8 34. T1f2 De8 35. T2f3 Dd8 36. Ld3 De8 37. De4 Sf6 (diagramm) 38. Txf6 gxf6 39. Txf6 Kg8 40. Lc4 Kh8 41. Df4 1-0

Etter dette sluttet Spasskij seg til tilskuerne i å applaudere fischers seier. Han skulle senere referere til dette partiet som det beste i matchen.


Parti 7 endte i remis på tross av to ekstra bønder i favør Fischer. I parti nummer 8 spilte Fischer nok en gang 1. c4, Engelsk_(sjakkåpning). Spasskij gav kvalitet for lite kompensasjon og det er uklart om det var et offer eller en blunder. Fischer vant partiet og var nå i ledelsen med 5-3.


Runde 13.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Stillingen etter 61. Lf8.

Parti 9 ble utsatt grunnet sykdom hos Spasskij, og endte i remis etter bare 29 trekk når det kom igang. Spillernes opptreden derimot gav mye underholdning. Fischer satt og gynget fram og tilbake i stolen og Spasskij imiterte noe tilskuerne beskrev som "to døde menn som danser". På dette tidspunktet bad det sovjetiske etablissementet Spasskij om å komme hjem til Moskva og kreve seieren som regjerende mester. Med betydelig risiko avslo Spasskij. Fischer vant det tiende partiet i en skarp Ruy Lopez, en av hans favoritter. Spasskij slo tilbake i det neste partiet med en nyhet i Poisoned Pawn varianten av Siciliansk Najdorf. Det tolvte endte remis.

Det 13. partiet svingte frem og tilbake og spillerne tok pause i en skarp stilling hvor Fischer hadde en liten fordel men ingen klar vinst. Den sovjetiske leirens analyseteam var overbeviste om at stillingen var en klar remis. Fischer satt oppe til klokken 8 neste morgen og analyserte (gjenopptakelsen av partiet var satt til 14:30). Han hadde heller ikke funnet noen vinst. Forbausende nok klarte han å sette opp feller som Spasskij gikk inn i og tapte. Spasskijs sekundanter var svært forbløffet og Spasskij selv nektet å forlate brettet for en lang stund etter at partiet var slutt, helt ute av stand til å fatte resultatet.

Spasskij-Fischer 1. e4 Sf6 2. e5 Sd5 3. d4 d6 4. Sf3 (moderne variant i Alekhins_forsvar, ECO B04) g6 5. Lc4 Sb6 6. Lb3 Lg7 7. Sbd2 O-O 8. h3 a5 9. a4 dxe5 10. dxe5 Sa6 11. O-O Sc5 12. De2 De8 13. Se4 Sbxa4 14. Lxa4 Sxa4 15. Te1 Sb6 16. Ld2 a4 17. Lg5 h6 18. Lh4 Lf5 19. g4 Le6 20. Sd4 Lc4 21. Dd2 Dd7 22. Tad1 Tfd8 23. f4 Ld5 24. Sc5 Dc8 25. Dc3 e6 26. Kh2 Sd7 27. Sd3 c5 28. Sb5 Dc6 29. Sd6 Dxd6 30. exd6 Lxc3 31. bxc3 f6 32. g5 hxg5 33. fxg5 f5 34. Lg3 Kf7 35. Se5+ Sxe5 36. Lxe5 b5 37. Tf1 Th8 38. Lf6 a3 39. Tf4 a2 40. c4 Lxc4 41. d7 Ld5 42. Kg3 Ta3+ 43. c3 Tha8 44. Th4 e5 45. Th7+ Ke6 46. Te7+ Kd6 47. Txe5 Txc3+ 48. Kf2 Tc2+ 49. Ke1 Kxd7 50. Texd5+ Kc6 51. Td6+ Kb7 52. Td7+ Ka6 53. T7d2 Txd2 54. Kxd2 b4 55. h4 Kb5 56. h5 c4 57. Ta1 gxh5 58. g6 h4 59. g7 h3 60. Le7 Tg8 61. Lf8 (diagram) h2 62. Kc2 Kc6 63. Td1 b3+ 64. Kc3 h1=D 65. Txh1 Kd5 66. Kb2 f4 67. Td1+ Ke4 68. Tc1 Kd3 69. Td1+ Ke2 70. Tc1 f3 71. Lc5 Txg7 72. Txc4 Td7 73. Te4+ Kf1 74. Ld4 f2 0-1

Avslutningen[rediger | rediger kilde]

De neste sju partiene ble uavgjorte. Fischer var, med sin tre poengs ledelse, fornøyd med å snegle seg frem til tittelen, og Spasskij virket som han hadde innsett sin skjebne. Hendelsene utenfor brettet ble derimot stadig mer interessante.

  • Fischer ble saksøkt av Chester Fox som hadde rettighetene til filmingen under matchen – Fischer hadde protestert mot det han mente var merkbart kamerastøy, og de islandske vertene hadde motvillig fjernet tv-kameraene.
  • Fischer krevde å få fjernet de første sju radene med tilskuere – tre rader ble til slutt fjernet.
  • Den sovjetiske leiren hevdet at Fischer brukte elektroniske og kjemiske innretninger for å 'kontrollere' Spasskij – Dette resulterte i at det islandske politiet gjennomsøkte spillehallen.

Det 21. partiet ble det siste. Spasskij spilte dårlig i sluttspillet og de tok pause med stor fordel til Fischer. Spasskij resignerte partiet per telefon. Fischer nektet først å aksepterte lovligheten av dette, da han foretrakk den tradisjonelle signeringen av noteringsskjemaet, men han samtykket tilslutt og ble den 11. verdensmesteren i sjakk.

Sluttstillingen ble 12½ – 8½ i favør Fischer.

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fischer's 1972 Match Was Cold War Battle January 19, 2008
  2. ^ Gligoric, Svetozar. Fischer vs. Spassky, The Chess Match of the Century. The Chess Player 1972.
  3. ^ "How to Beat Bobby Fischer", Edmar Mednis (Quadrangle, 1974), p.275-276

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Pal Benko og Burt Hochberg, Winning with Chess Psychology, McKay Chess Library
  • David Edmonds og John Eidinow, Bobby Fischer goes to War: How the Soviets Lost the Most Extraordinary Chess Match of All Time, Ecco, 2004, ISBN 0-06-051024-2
  • Svetozar Gligorić, Fischer vs. Spassky – The Chess Match of the Century, Simon and Schuster, 1972, ISBN 978-0671213978
  • Kasparov, Garry (2004), My Great Predecessors, part IV, Everyman Chess, ISBN 1-85744-395-0 
  • Plisetsky, Dimitry; Voronkov, Sergey (2005), Russians versus Fischer, Everyman Chess, ISBN 1-85744-380-2
       

Anbefalte bøker[rediger | rediger kilde]

  • Conel Hugh O'Donel Alexander (1972). Fischer v. Spassky. Vintage forlag. ISBN 0-394-71830-5.
  • Larry Evans og Ken Smith (1973). Chess World Championship 1972: Fischer vs. Spassky. Simon & Schuster ISBN 0-671-21546-9.
  • George Steiner (1973). The Sporting Scene: White Knights of Reykjavik. Faber og Faber ISBN 0-571-10362-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]