Abidjan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Abidjan
Abidjan

Flagg

Våpen

Land Elfenbenskysten Elfenbenskysten
Region Lagunes
Guvernør Pierre Djédji Amondji
Tidssone GMT
Areal 2 119 km²
Befolkning 3 660 682 (2003)
Bef.tetthet 1 727,55 innb./km²
Nettside Nettside

Abidjan er Elfenbenskystens største by, og var frem til 1984 landets hovedstad. Byen ligger ved Ebrié-lagunen ut mot Atlanterhavet og har med forsteder et samlet innbyggertall på rundt 5 millioner mennesker. Byen var lenge et ubetydelig sted, men utbyggingen av havnen har de senere tiår fremskyndet veksten av folk som bor i Abidjan.

Byen ble grunnlagt i 1903 og var hovedstad i den franske koloni Elfenbenskysten i perioden fra 1934 til 1960, og fortsatte å inneha denne oppgaven frem til 1984, da Yamoussoukro overtok den rollen. Abidjan er det finansielle og kulturelle senter for det fransktalende Vest-Afrika, og blir ofte omtalt som Vest-Afrikas Paris.

Historie[rediger | rediger kilde]

Frem til franskmennene i 1951 gravde en kanal mellom Atlanterhavet og lagunen Èbriè, var Abidjan en liten by med 60 000 innbyggere. Via kanalen som ble kalt Vridi kanalen, fikk man inngang til en rolig havn for store skip. Guinea-bukta har store brenninger og få naturlige havner. Det ble laget jernbane fra kaia gjennom byen og nordover gjennom landet til nabolandet Burkina Faso (Øvre Volta) og hovedstaden der som heter Ouagadougou. Området omkring havnen Treichville, blomstret opp til et aktivt industriområde og en effektiv havn for utskipning og ilandføring av varer. Med dette var grunnlaget lagt for utviklingen av byen, som rask økte folketallet. I dag er det mellom 4 og 5 millioner innbyggere i denne byen. Byen ble landets hovedstad i 1934 og var det frem til 1984, hvor presidenten besluttet å la sin hjemby bli den nye hovedstaden. Før dette var Grand Bassam og deretter Bretteville hovedsteder i Elfenbenskysten, eller i den kolonien som franskmennene hadde her.

Bylandskap[rediger | rediger kilde]

Profesjonelle vaskere må følge strenge regler om plassdisponering for vaskehjulet og tørking av plagg for ikke å bli utestengt av forbundet sitt

Byen ligger i en svak skråning ned mot lagunen. Midt i lagunen ligger en stor øy hvor bydelene Marcory, Koumassi, Bietry og Treichville ligger. På utsiden av lagunen ligger landtungen Port-Bouët og skjermer lagunen fra bølgene fra Atlanterhavet. Selve øya er meget flat, mens resten av byen er bakkete. Øya bindes til fastlandet i øst med et dike, som kun er litt bredere enn veien, med litt butikker og beplantning på hver side.

Le Plateau er byens sentrum, ofte kalt Petit (Little) Manhattan, pga av alle sine skyskrapere. Området reiser seg som et platå opp fra lagunen og som har fjordearmer på hver side, så 70 % er omringet av vann. På dette platået finner man alle departementer, selv om hovedstaden er Yamoussoukro, så ligger alle departementene i Abidjan, blant annet egne departement for funksjonshemmede og egne for krigsskadde. Det siste ligger på Cocody. På platået finnes de fleste banker, eksklusive restauranter, alle mediaselskaper, den norske ambassaden og de fleste andre ambassader.

I vest forbindes øya med fastlandet ved 2 bruer, de ligger med 400 meters mellomrom og heter henholdsvis Pont de Felix Houghouët-Boigny og Pont du General du Gaulle (fra sør til nord). Mellom broene er en liten park langs med vannkanten på fastlandssiden. Fra den har man utsikt over til kulturhuset som ligger på øya rett over lagunen for parken. Kulturhuset har en spesiell arkitektur. Det er et landemerke og et bygg man straks legger merke til.

I øst på fastlandet ligger også den internasjonale flyplassen Airport Felix Houghouët-Boigny. Flyplassen er oppkalt etter landets første president som styrte landet fra frigjøringen i 1960 og frem til sin død i 1993.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Det er ulike brygger for rutebåttrafikk i lagunen og det finnes også turistbåter for sightseeing. Turistbåtene går onsdager og lørdager og har da ulik rute. Kun en båt hver dag, så den blir rask fullbooket. Lagunen minner mye om en norsk fjord, der den med sine lange fjordarmer går langt inn i landet.

Taxisystemet i byen er bra. Busser er det også en del av, rutebussene har ofte 3+2 seter i bredden så det er trangere enn i Norge. Nord i byen er det mye 16-seters minibusser, mens østover går det gamle Peugeot 505 (feilaktig kalt 504) som tar opptil ni passasjerer.

På øya er det typiske boder og småbutikker som i småbyer ellers i området, det samme gjelder flyplassområdet og strandtungen Port Bouët, mens resten av byen er mer typisk europeisk.

Når det gjelder overnatting er byen preget av at det de siste årene har vært borgerkrig og lite turisme. Det er likevel en del overnattingssteder og det er ikke vanskelig å få plass på hotell, i alle fall ikke på hverdager.

Turistattraksjoner[rediger | rediger kilde]

På Le Plateau, synlig fra den norske ambassaden ligger katedralen St. Paul. Den er tegnet av den italienske arkitekten Aldo Spiritom. Tårnet er en moderne skulptur av Paulus. Paulus står o strekker armene mot nord og ut av skuldrene går en rekke tykke stålvirer. Disse dekkes av et blått dekke, så det ser ut som han har en blå kappe. Inne i kirken finner man mange glassmalerier. Kirken er meget stor, selv om den blir liten sammenlignet med verdens største kirke i hovedstaden Yamoussoukro.

En km nord for Le Plateau finnes Det Nasjonale Museum (Musée National) med over 20 000 gjenstander, på Cocody finner du Mussée Munchipal d’Art Contemporain med mange kunstutstillinger. Nord i byen finnes også en liten zoologisk hage.

Kjente personer fra Abidjan[rediger | rediger kilde]