VM i sjakk 1886

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Motstanderne i matchen om VM i sjakk 1889
Wilhelm Steinitz

Wilhelm Steinitz
Johannes Zukertort

Johannes Zukertort
Flag of Austria-Hungary (1869-1918).svg · USA
Østerrike-Ungarn · USA
Polen · Tyskland
Polen · Tyskland
Wilhelm Steinitz
Johannes Zukertort
vant internasjonal turnering i Wien 1882 og ble nr. to i London 1883. vant internasjonal turnering i London 1883 foran Steinitz.
49 år 42 år
Historisk rating ifølge Chessmetrics: 2777
(Nr. et i januar 1886)[1]
Historisk rating ifølge Chessmetrics: 2757
(Nr. to i januar 1886)[1]

VM i sjakk 1886 var det første offisielle verdensmesterskap i sjakk som ble arrangert. Deltakere var østerrikeren Wilhelm Steinitz, som var bosatt i USA og polsk-tyske Johannes Zukertort som var bosatt i London. Matchen ble avviklet i New York, St. Louis og New Orleans i USA mellom 11. januar og 29. mars 1886. Vinneren var den som først oppnådde ti seire. Steinitz vant 10 – 5 (5 remis) og kunne som den første offisielt kalle seg verdensmester.

Bakgrunn for matchen[rediger | rediger kilde]

Etter at Zukertort hadde vunnet den store turneringen i London i 1883 med tre poeng forsprang til nr. to, Steinitz, ønsket sjakkverdenen å se en kamp mellom de to for å avgjøre, hvem der var den sterkeste. Inntil da hadde Steinitz vært dominerende og hadde blant annet vunnet en match mot Zukertort med 7 – 1 i 1872. I 1882 hadde han vunnet en turnering i Wien, hvor Zukertort ble nr. fire. Det tok allikevel sin tid å få avtalene på plass, men et samarbeide mellom sjakklubber i New York, St. Louis og New Orleans sikret at matchen kunne gjennomføres i 1886[2].

Matchregler[rediger | rediger kilde]

Det ble enighet om følgende regler[2]:

  • Først til ti vunne partier, ved stillingen 9 – 9 skulle matchen erklæres uavgjort og ingen kunne kalle seg verdensmester.
  • Matchreglene fastsatte en betenkningstid på 30 trekk på to timer og deretter 15 trekk i timen. Etter fire timers spilletid var der to timers pause. Med mindre partiet var avgjort, skulle det spilles åtte timer på en dag.
  • De to spillerne delte rettighetene til matchen. Det vil si at de hadde enerett på partiene og på å kommentere dem, men uten å ha rettigheter i forhold til motstanderens utgivelser.
  • Partiene skulle spilles i et avlukket område, hvor der bare var adgang for spillere og funksjonærer, og spillerne skulle ikke forlate dette område med mindre, det var pause. Tilskuere måtte bruke lommesjakkbrett til å følge partiene, men måtte ikke analysere eller diskutere dem.
  • Spillerne skulle ikke analysere eller diskutere et igangværende parti.

Styrkeforholdet før matchen[rediger | rediger kilde]

Steinitz hadde i en årrekke vært regnet for verdens sterkeste spiller, nærmere betegnet siden han slo Adolf Anderssen i en match i 1866. Men da Zukertort vant turneringen i Paris i 1878 og spesielt etter den overbevisende seieren i London 1883, var det mange som anså ham for å være uoffisiell verdensmester. Sjakkhistorikeren Edward Winter har funnet fire forskjellige versjoner av en historie om banketten etter London-turneringen, hvor det ble skålt for "verdens sterkeste sjakkspiller", og da reagerte de begge to[3].

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]