Orientekspressen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reklameplakat for Orientekspressen
De ulike rutene Orientekspressen har hatt.

Orientekspressen (Express d'Orient eller Orient-Express) er en togforbindelse som opprinnelig ble drevet av Compagnie Internationale des Wagons-Lits. Ruta for Orientekspressen har blitt endret flere ganger, og flere konkurrerende selskaper har brukt betegnelsen om sine ruter. Selv om den opprinnelige Orientekspressen var ment som en regulær internasjonal togforbindelse, er navnet blitt synonymt med luksuriøse togreiser.

Den opprinnelige Orientekspressen hadde sin første avgang 4. oktober 1883, fra Paris Gare de l'Est til Giurgiu i Romania via München og Wien. I Giurgiu ble passasjerene ført med ferge over Donau til Ruse i Bulgaria, der de steg om bord i et tog som tok dem til Varna. Fra Varna gikk reisa med båt til endestasjonen Konstantinopel. I 1885 ble en annen rute satt i drift; tog fra Wien til Beograd og Nis, derfra på landeveg til Plovdiv og tog videre til Sirkecistasjonen i Konstantinopel.[trenger referanse] I 1889 kom en sammenhengende jernbaneforbindelse til Konstantinopel. Fra da gikk Orientekspressen daglig fra Paris til Budapest, tre ganger i uka videre til Beograd og Konstantinopel og én gang ukentlig til București og Constanța ved Svartehavet.

Åpninga av Simplontunnelen i 1919 muliggjorde en framføring langs en sørligere rute via Milano, Venezia og Trieste. Denne ble kjent som «Simplon Orient-Express», og ble kjørt i tillegg til den gamle ruta. Den nye ruta gjennom Simplonpasset ble snart den viktigste.

1930-åra var Orientekspressens storhetstid, med en tredje rute over Zürich og Innsbruck til Budapest, og sovevogner videre til Bucarest eller Athen. Denne ble kalt for «Arlberg Orient Express». Seinere ble det også satt opp sovevogner fra Calais til Paris. Det var i mellomkrigstida Orientekspressen fikk sitt ry for komfort og luksus, med sine sovevogner med romservice og restaurantvogner med sitt utsøkte kjøkken.

Under 2. verdenskrig opphørte driften. Det tyske selskapet Mitropa prøvde å holde en rute i gang gjennom Balkan, men partisaner sprengte sporet til stadighet, og driften opphørte. Etter krigen ble normal drift forsøkt gjenopptatt, men stenginga av grensa mellom Jugoslavia og Hellas fram til 1951 og mellom Bulgaria og Tyrkia fra 1951 til 1952 gjorde driften umulig en periode. Den kalde krigen til tross – Orientekspressen fortsatte å kjøre, men myndighetene i Øst-Europa erstatta i økende grad Wagon-Lits med egne vogner.

Fra 1962 var Orientekespressen redusert til en nokså langsom daglig forbindelse gjennom Simplon til Beograd, med en videreføring to ganger i uka til Istanbul og Athen under navnet «Direct Orient-Express». Fra 1971 slutta Wagon-Lits å drive ruta sjøl, og solgte eller leide ut vognene sine til de nasjonale jernbaneselskapene, men fortsatte å betjene ruta med eget personale. I 1976 opphørte direkteruta til Athen, og året etter opphørte driften helt og holdent. Det siste direktetoget mellom Paris og Istanbul gikk 19. mai 1977.

Etter 1977 fortsatte en rute å kjøre mellom Paris og Budapest og București under navnet Direct Orient-Express. Denne fortsatte til 2001, da tjenesten ble redusert til strekningen Paris-Wien. Denne ruta kjøres fortsatt daglig under navnet «Orient-Express».

Andre ruter med samme navn[rediger | rediger kilde]

Det nasjonale franske jernbaneselskapet SNCF har siden midten av 1970-tallet kjørt en daglig forbindelse under navnet Orient-Express fra Paris Gare de l'Est over Strasbourg, Ulm, München og Budapest til București. Togsettet består vanligvis av vogner fra et stort antall jernbaneselskaper

I 1982 ble Venice-Simplon Orient Express etablert som et privat selskap med formål å kjøre et tog med restaurerte vogner fra 1920- og 30-tallet. Det kjører en ukentlig forbindelse i månedene mars til november mellom Paris og Venezia. Tilbudet retter seg mot velstående opplevelsesreisende, med billettpriser på over £1200.

I USA finnes en «American Orient Express» i de vestlige delstatene. Tjenesten markedsføres som en kombinasjon av et cruiseskip og et femstjernes hotell.

Eastern and Oriental Express går mellom Singapore og Chang Mai nord i Thailand gjennom Malaysia.

Orientekspressen i litteratur og film[rediger | rediger kilde]

Orientekspressen er ofte blitt brukt i litteratur og film som åsted for intriger og mysterier. I Agatha Christies Mord på Orientekspressen (filmatisert i 1974) foregår handlinga om bord på Simplon Orient-Express; det samme gjør Graham Greenes Stamboul Train. I 2000 kom filmen Death, Deceit and Destiny Aboard the Orient Express, og i 2004-versjonen av Jorden rundt på 80 dager reiser Phileas Fogg med Orientekspressen. I From Russia with Love skjer James Bonds halsbrekkende flukt fra Orientekspressen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Orient Express – bilder, video eller lyd