TGV

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Train à Grande Vitesse, 1987

TGV (Train à Grande Vitesse, tog i høy fart) er et fransk høyhastighetstog. Det er blitt svært populært, er blitt utviklet i en rekke varianter og brukes også i Frankrikes naboland. I 2003 passerte TGV en milliard reisende; en passerte 2 mrd. i 2010.

       For å utnytte TGVs hurtighet har Frankrike bygget en rekke høyhastighetslinjer (LGV – Ligne à Grande Vitesse), ca. 1200 km pr. mars 2010 – og flere er planlagt eller under utbygging. TGV-systemet er verdens kanskje sikreste transportmiddel; det har ikke skjedd dødsulykker på høyhastighetslinjene. Togene brukes også på gamle linjer, riktignok med redusert fart. TGVs høyeste trafikkhastighet er 320 km/t, men et modifisert TGV har fartsrekorden for tog, 574,8 km/t.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

De fleste TGV-er består av åtte enheter – et lok i hver ende, og seks mellomvogner. Hvert togsett måler ca. 200 m, har ca. 400 sitteplasser og veier snaut 400 tonn netto (en toetasjes utgave, TGV Duplex, har ca. 512 sitteplasser, avhengig av innredningen). Togene er leddelt. Vognene er koblet sammen med Jakobs-boggier, dvs. at to vogner deler en boggi i hver ende. Dette gjør at togene kan bygges lettere, og ikke minst er det mindre fare for at toget klapper sammen som et trekkspill ved avsporing. Ulempen er at en ikke uten videre kan hekte vogner av og på ved behov; dette er en omstendelig prosess som må gjøres på verksted. Lokene har egne boggier og kan til- og frakobles på vanlig vis. Det er også mulig å koble sammen to togsett. Ingen TGV i vanlig trafikk har krengeteknologi.

       Til TGV-familien hører også tog av typene Eurostar (som går på linjen Paris-London) og Thalys (som går mellom Paris og Brussel, Amsterdam og Köln).

       Alstom har lansert AGV (Automotrice à Grande Vitesse) som en etterfølger til TGV. AGV skiller seg fra forgjengeren ved å bestå av motorvogner, toppfarten er oppgitt til 360 km/t, og energiforbruket skal være lavere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Togsystemet ble utviklet av selskapet Alstom og det franske statlige jernbaneselskapet SNCF. Det knytter sammen byer i Frankrike samt en del omkringliggende land. Systemet brukes med unntak av et fåtall posttransporter kun for passasjertrafikk.

Samme togsystem, eller system basert på TGV, finnes i Nederland, Spania, Storbritannia, Sør-Korea og USA.

Ideen om TGV ble unnfanget i 1960-årene, og i likhet med de dengang ganske populære RTG brukte den første prototypen (TGV 001) gassturbiner. Etter oljekrisen i 1973, og også av støyhensyn, gikk man over til elektriske motorer. Den første strekningen (LGV Sud-Est) åpnet 27. september 1981 og gikk mellom Paris og Dijon; den ble i 1983 fullført til Lyon.

TGV oppnår hastigheter på 320 km/t (200 mph) i kommersiell drift og har nådd 574,8 km/t (357 mph) ved en testkjøring.[2]

Linjenett[rediger | rediger kilde]

TGV-linjer (i oransje og gult) og forbind­elser med resten av høy­hastighets­tog­nettet i Europa

Frankrike har i dag rundt 1 200 km høyhastighetslinjer (LGVLigne à Grande Vitesse), og fire nye linjer er foreslått eller under utbygging.

LGV-ene bygges helt og holdent for høyhastighetstog, men ikke nødvendigvis bare for TGV. LGV Est og LGV Nord Europe brukes f.eks. også av tyske ICE 3M-tog. LGV-ene har bl.a. følgende egenskaper:

  • Kurveradius minst 4 km på eldre linjer og 7 km på nye (under ellers like forhold øker kravene til kurveradier med kvadratet av hastigheten).
  • Dosering i kurvene er tilpasset høye hastigheter (en behøver ikke ta hensyn til at passasjerer opplever ubehag om et tog stopper i en kurve, da ureglementerte stopp eller saktekjøring skjer meget sjelden).
  • Stigninger på opptil 3,5 % (en behøver ikke ta hensyn til tunge godstog, da linjene ikke er beregnet på slike).
  • Linjene er strengt atskilt fra all annen trafikk, inkl. all annen togtrafikk.
  • Ingen planoverganger (de fleste dødsulykker med TGV-er har skjedd ved planoverganger på gamle linjer).
  • Linjene legges ofte direkte mellom to byer og føres utenom stasjoner hvor togene ikke skal stoppe. TGV-stasjoner legges av og til i utkanten av byene.
  • Vedlikehold gjøres om natten, da all trafikk er innstilt.

Dagens linjer[rediger | rediger kilde]

  1. LGV Sud-Est (Paris-Lyon), den første LGV (åpnet til Dijon i 1981, og til Lyon i 1983)
  2. LGV Atlantique (Paris-Tours og Le Mans) (åpnet 1990)
  3. LGV Nord Europe (Paris-Lille og Brussel og videre mot London, Amsterdam og Köln) (åpnet 1993)
  4. LGV Méditerranée (en forlengelse av LGV Sud-Est: Lyon-Marseille) (åpnet 2001)
  5. LGV Interconnexion (en forbindelse mellom LGV Sud-Est og LGV Nord Europe, øst for Paris)
  6. LGV Est (Paris-Strasbourg) (under bygging, åpnet i 2007)

Reisetider[rediger | rediger kilde]

Noen reisetider med TGV i Frankrike:

Fremtidige linjer[rediger | rediger kilde]

  1. LGV Rhin-Rhône (Strasbourg-Lyon)
  2. Barcelona-Perpignan-Montpellier, som forbinder TGV-nettet med det spanske AVE-tognettet
  3. Lyon Turin Ferroviaire (Lyon-Chambéry-Torino), en forlengelse av TGV-nettet til Italia
  4. LGV Sud-Ouest Tours-Bordeaux og LGV Bretagne-Pays de la Loire (Le Mans-Rennes), en forlengelse av LGV Atlantique
  5. LGV Bordeaux-Toulouse-Narbonne
  6. Bordeaux-spanskegrensen-Vitoria og Irún
  7. Poitiers-Limoges
  8. LGV Étoile du Nord (Paris-Amiens-Calais), en snarvei for LGV Nord Europe via Lille

Nullvisjonen i praksis[rediger | rediger kilde]

Høyhastighetstog på egne linjer har vist seg å være de mest trafikksikre av alle transportmidler, og SNCF har kjørt TGV i snart 30 år uten en eneste dødsulykke eller ulykke med alvorlige personskader på høyhastighetslinjene (på gamle linjer har TGV vært innblandet i flere dødsulykker, særlig pga. kollisjoner med lastebiler på planoverganger). Dette skyldes dels de strenge sikkerhetstiltakene på linjene, dels TGVs konstruksjon og fysiske egenskaper. Selv avsporinger i høy fart (270-300 km/t) har skjedd uten mer enn moderate personskader[3][4], vesentlig fordi togene har holdt seg på skinnegangen uten å velte eller klappe sammen som et trekkspill.

Commons-logo.svg Commons: Kategori:TGV – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Train breaks world's speed record on rails. cnet (3. april 2007). Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 8. april 2007. «The French-made V150 was faster than a speeding Bullet (train, that is) as it reached a speed of 574.8 kilometers (357 miles) per hour breaking the world speed record on rails.»
  2. ^ Train breaks world's speed record on rails. cnet (3. april 2007). Arkivert fra originalen 26. mai 2012. Besøkt 8. april 2007. «The French-made V150 was faster than a speeding Bullet (train, that is) as it reached a speed of 574.8 kilometers (357 miles) per hour breaking the world speed record on rails.»
  3. ^ «Eurostar train derails in France». BBC News Online (London). 5. juni 2000. http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/778669.stm.
  4. ^ Ingemar Myrberg 1998: Dødelig hastighet, Natur & vitenskap 8/1998.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]