Henrik Løve
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henrik Løve (ty. Heinrich der Löwe) (født 1129 trolig i Ravenburg, død 6. august 1195 i Braunschweig), av welferslekten, var hertug av Sachsen fra 1142 til 1180 og av Bayern fra 1156 til 1180. Han var en av de mektigste riksfyrster i det 12. århundre og stod i konflikt med kongehuset, hohenstauferne.
Han deltok sammen med Valdemar den Store i erobringen av vendernes territorium og av Rügen i 1169, og koloniserte områdene med tyske bønder.
Henrik Løve mistet sine len etter at han nektet å støtte keiser Fredrik Barbarossa i hans felttog i Italia i 1176. Forholdet til keiseren, Fredrik Barbarossa, var i begynnelsen godt, men utviklet seg til fiendskap. Han ble lyst fredløs og mistet sine len, men fikk i 1190 tilbake sine arveland.
Han grunnla og utviklet en rekke senere byer: München, Lübeck, Stade, Lüneburg og Braunschweig, hvor han hadde sitt slott Dankwarderode. Han ligger begravet i katedralen i Braunschweig, som han lot oppføre.
Denne person- og historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
