Kongeferder i Norge
Kongeferder i Norge er en oversikt over reiser i Norge som monarker eller kommende monarker har foretatt i sitt kongerike.
De tidligste norske kongene hadde ikke fast bosted, men reiste mellom ulike landsdeler etter veitslesystemet. Hyllingseremoniene var også en viktig foranledning til kongelige reiser.[1]
Før dansketiden hendte det også at regentene var på erobringstokt, for å underkue nye landsdeler eller slå ned opprør i befolkningen, og disse er ikke tatt med.
Kalmarunionen[rediger | rediger kilde]
- Margrete I (dronning 1388–1412): Oppfostret på Akershus festning, men det er ikke kjent om hun besøkte Norge som regent.
- Erik av Pommern (konge 1389–1442): Besøkte Norge i 1405, på en større rundreise i landet.
- Kristoffer av Bayern (1442–1448): Valgt til konge av riksrådet i 1442 i Lödöse (rett over grensen for Konghelle i Båhuslen), og kronet til konge i Oslo samme år.
- Karl Knutsson Bonde (1449–1450): Invaderte Norge i oktober 1449 med 500 ryttere og rykket inn i Hamar hvor han innkalte til ting og ble 25. oktober valgt til norsk konge og hyllet av hamarbiskopen Gunnar Thorgardsson. Reiste deretter til Trondhjem, hvor han ble kronet av erkebiskop Aslak Bolt 20. november. Kom tilbake til Norge etter jul og forsøkte uten å lykkes å innta Akershus festning.
- Christian I (1450-1481): foretok i 1450 en sjøreise over Bergen til Nidaros, hvor han ble kronet til norsk konge 29. juli 1450. Hjemreisen til Danmark gikk også over Bergen. Et nytt besøk i Bergen og Oslo høsten/vinteren 1453. Norgesferder også i 1455, 1468 og 1478, de to siste gangene til rådsmøter i Bergen.
- Christian II (1513–1523): I 1503 brøt det ut opprør i Norge, og prins Christian ble sendt for å slå det ned, noe han lyktes med. Som følge av dette ble han utnevnt til visekonge i Norge i 1506. Deretter følger tre opphold i Norge 1507–1511, hvor han traff Dyveke Sigbrittsdatter i Bergen i 1507 eller 1509. Hun ble kongens elskerinne. Kronet på Akershus festning i 1514. Krigstokt i 1531–1532 som var et forgjeves forsøk på å erobre samme festning.
- Frederik I (1523–1533): Besøkte aldri Norge.
Danmark-Norge[rediger | rediger kilde]
- Christian III (1536/1537–1559): Besøkte Oslo på sin far, Frederik I's vegne sommeren 1529 for å sitte i retterting, hvorunder han viste sin iver for reformasjonen ved å la sine soldater plyndre Mariakirken for sine klenodier. Besøkte aldri i Norge som konge.
- Frederik II (1559–1588): I 1548 ble han hyllet av riksstenderforsamlingen i Oslo, som kronprins. På sin eneste ferd som konge i 1585 kom han ikke lenger nord enn Båhus festning. I 1567 grunnla han imidlertid Fredrikstad, som dermed ble den første norske byen som ble oppkalt etter en konge. Kongen var nok aldri personlig til stede i den nye byen hans.
- Christian IV (1588–1648): Kongehylling i Oslo 8. august 1591. Kongen hadde forøvrig stor tiltakslyst og var i riksdelen Norge mellom 25 og 30 ganger, mer enn noen annen dansk-norsk konge. Riktignok gikk de fleste av ferdene til Oslofjordregionen, Båhuslen og Agder, og han var fire ganger i Bergen. Monarken var den første dansk-norske kongen som foretok en virkelig Norgesferd, med utgangspunkt i Bergen reiste han nordover langs Vestlandet og Nord-Norge helt til Kolahalvøya i 1599. Han reiste etter sigende inkognito som Christian Frederiksen og bekreftet med sin reise dansk-norsk overhøyhet over Troms og Finnmark.[2] Med denne reisen sørget han for å stagge de svenske ambisjoner om en küst mot Nordishavet.
- Frederik III (1648–1670): Som nyvalgt konge hyllet på Akershus 1648. Han var i Christiania 13. august–2. september 1648, hvorpå hjemreisen gikk over Drammen-Kongsberg-Sem-Bastøy. Kongsberg ble naturligvis besøkt på grunn av den store betydningen sølvgruvene hadde for kongerikets økonomi. Ledsaget sin sønn, Christian V ved sønnens hylling som kronprins i Christiania i juli 1656.
- Christian V (1670–1699): Besøkte Norge som kronprins i 1654 og 1661. I 1685 foretok han en større rundreise og fikk se en større del av riket. I Elverum beordret han navnet Christiansfjeld festning.
- Frederik IV (1699–1730) besøkte Norge to ganger: i 1704 og 1719. Det første besøket i 1704 var en større rundreise. Kongens flåte la ut fra Fredrikshavn den 29. mai 1704, bestående av kongens egen jakt, Elephanten, og åtte andre fartøyer. Med på reisen var også representanter for det danske kanselli, krigskanselliet, rentekammeret og generalkommisariatet, i realiteten var hele kongens regjering på Norgesturne. Reiseruten gikk langs kysten av Sør-Norge fra Smaalenene til Trøndelag, returen fra Trondhjem til Christiania foretok han over land. Først i begynnelsen av september samme år kom det store følget tilbake til København.[3] I Christiania innstiftet han Slottsloven, og navnet Kongsteinen i Stavanger er til minne om besøket i 1704. Besøket i 1719 var i forbindelse med den pågående krigen mot Sverige, og begrenset seg til Christiania-området.
- Christian VI (1730–1746): Var én gang i Norge i 1733 da han reiste fra Smaalenene til Christiania, gjennom Gudbrandsdalen, over Dovre til Trondhjem, og derfra sydover langs kysten, først til ladestedet Lille-Fosen på Nordmøre som kongen senere fikk omdøpt til Christianssund, deretter til Bud, Ålesund og Bergen, og til sist tilbake til Christiania.
Det var sommaren 1733 kong Christian VI var på sitt einaste besøk i Noreg. Det vekte begeistring at dronninga var med denne gongen. Dei to kongane før han hadde kome åleine. Christian VI og følgjet hans, på godt og vel 150 personar, kom til Christiania om kvelden 3. juni og reiste tilbake frå Larvik 4. september. Frå Christiania gjorde kongen fleire reiser til byar og ladestader på Austlandet før følgjet tok fatt på landverts reise til Trondhjem. I Trondhjem oppheldt kongeparet seg frå 19. til 28. juli. Reisa vidare, til Bergen, Stavanger og Sørlandet gjekk langs kysten, og for det meste til sjøs. Kongeparet kom til Selje søndag 9. august og reiste dagen etter vidare.
- Frederik V (1746–1766) var i Norge én gang da han i 1749 besøkte Christiania, Kongsberg, Fredrikstad og Fredrikshald. Under oppholdet fordrev han tiden med spill og komedier framført av en medbrakt skuespillerstab.[1]
- Christian VII (1766–1808): Besøkte aldri Norge.
- Frederik VI (1808–1814): Legendarisk reise som kronprins i Norge 1788 hvor han besøkte Østlandet og andre deler av landet: Fredrikstad, Hafslund, Halden, Moss, Christiania, Dovre, Trondhjem, Røros, Kongsberg, Blaafarveverket på Modum, Hassel jernverk, Drammen, Tønsberg, Larvik, Fredriksværn, Skien, Kragerø, Arendal og Christiansand. Han besøkte aldri Norge i kraft av å være konge.
Sverige-Norge[rediger | rediger kilde]
- Karl II (1814-1818): Besøkte aldri Norge.
- Karl III Johan (1818-1844) besøkte Norge ti ganger som konge.
- Oscar I (1844-1859) besøkte Norge flere ganger.
- Karl IV (1859-1872) besøkte Norge flere ganger.
- Oscar II (1872-1905) besøkte Norge flere ganger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Anne-Mette Nielsen (1999). «Kongeferder i Norge gjennom 300 år». Norsk vegmuseum. ISBN 8291130140.
- ^ «Kongens dristige sjøreise til det ytterste nord». ansatte.uit.no. Besøkt 23. april 2017.
- ^ Kongens reise