Bastøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°22′30″N 10°31′40″Ø

Øya Bastøy (rødt på kartet) ligger i Oslofjorden like sørøst for Horten by i Vestfold.
Bastøy med Bastøy kirke, jorder og skog sett fra fastlandet.
Bebyggelse med kirken.
Bastøy fyrlykt
Fra sovesalen på Bastøy skolehjem ca. 1903.
Bastøy sett fra Brårudåsen batteri.

Bastøy, Bastø eller Bastøya er en øy på 2,23 km² som ligger i Oslofjorden sørøst for Horten i Vestfold. Øya ligger i Horten kommune, men eies av staten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bastøy fyr[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel om Bastøy fyr

Bastøy fyr ble opprettet 1840. Fyret bestod av et steinhus med et lavt tårn. Det ble erstattet av en lanterne i 1986. Fyret på Bastøy er ikke lenger betjent, men brukes fortsatt til blant annet kursvirksomhet.

Bastøy kirke[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel om Bastøy kirke

Bastøy kirke er en steinkirke bygd i 1902.

Bastøy skolehjem[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel om Bastøy skolehjem

I 1898 kjøpte staten Bastøy for 95 000 kroner og anla et skolehjem for «slemme» gutter der. De første elevene kom til guttehjemmet 1900. Hvert av de fem internatene på øya hadde plass til 30 gutter, og elevene var fra 8 til 19 år gamle. Selv om Bastøy hadde plass til rundt 150 elever, var elevtallet omkring hundre fram til andre verdenskrig. Seinere var det budsjettert med 90 elever. Opplæringen omfattet blant annet gårdsdrift og verkstedopplæring i tillegg til vanlig skoleundervisning. Da skolehjemmene ble overført til Sosialdepartementet i 1953, endret Bastøy Skolehjem navn til Foldin verneskole og seinere Foldin offentlige skole. Guttehjemmet ble nedlagt omkring 1. oktober 1970.

Straffesystemet på skolehjemmene var svært hardt, og guttehjemmet på Bastøy liknet på flere måter et fengsel, særlig fram til like etter siste krig. Yngvar Ustvedts «Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» fra 2000 beskriver forholdene ved det beryktede guttehjemmet. Den norske spillefilmen «Kongen av Bastøy» er en dramatisert gjenfortelling av et opprør ved skolehjemmet 20. mai 1915.

Bastøy ble et svært kjent skolehjem, og et «ris bak speilet» som «uskikkelige gutter» over hele Norge kunne bli truet med.

Vernehjem og fengsel[rediger | rediger kilde]

Se egen artikkel om Bastøy fengsel

Statens vernehjem Bastøy overtok bygningene til Bastøy skolehjem etter at dette ble nedlagt i 1970. Fra 1971 tok vernehjemmet imot arbeidsuføre og bostedsløse alkoholskadde. Anlegget ble seinere kretsfengsel og fra 1988 landsfengsel under navnet Bastøy fengsel, en åpen anstalt med plass til rundt 115 fanger.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]