Vottsjina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vottsjina (russisk: во́тчина) eller ottsjina (russisk: о́тчина) var et øst-slavisk gods (eller landeiendom) som kunne arves. Uttrykket «vottsjina» ble også brukt om landområdene til en knjaz. Ordet kommer av et slavisk ord for «Far».

Begrepet hadde sin opprinnelse i Kievrikets lover. En eier av et vottsjina (en vottsjinnik (russisk: вотчинник) hadde ikke bare eiendomsrett til det, men også visse administrative og juridiske rettigheter over menneskene som bodde på dets territorium. Disse menneskene var imidlertid ikke livegne, da de hadde rett til fritt å kunne flytte til andre vottsjinaer.

Etterhvert ble vottsjinaeiernes administrative og juridiske makt sterkt innskrenket, og senere fullstendig opphevet. På midten av 1400-tallet ble retten til å flytte, som bønder i enkelte vottsjinaer hadde, begrenset til en periode på en uke før og etter den såkalte Jurijs dag (26. november).

RusslandstubbDenne Russlandrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.