Pragmatikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pragmatikk, læren om språkforståelse er en gren av lingvistikken. Ligger nært opp mot semantikk, men der semantikken fokuserer på språkets logiske innhold fokuserer pragmatikken på det persepsjonelle innholdet i skrevet og talt språk. I kombinasjon med semantikk er pragmatikk meget aktuelt i forbindelse med oversettelse, særlig i skjønnlitteratur. En annen viktig del av pragmatikk er talehandlingsteori, som ligger nærmere diskursanalyse. Den vanligste tilnærmingsmetoden kalles relevansteori.

Aktuelle uttrykk er eksplikatur og implikatur, det uttalte og det underliggende i språket. Ved å skille mellom disse nivåene kan man gjennomføre en pragmatisk analyse.

Fremtredende pragmatikere inkluderer Diane Blakemore og norske Thorstein Fretheim.

Adjektivet pragmatisk kan, i tillegg til å beskrive alt som har med pragmatikken å gjøre, bety veltalende, klok eller vis.

I et språkfilosofisk eller informasjonsteoretisk perspektiv kan man snakke om sammenhengen mellom syntaks, semantikk og pragmatikk: Syntax, Semantics, and Pragmatics.