Philipps-Universität Marburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Universitetets segl
Alte Universität
Philipp av Hessen, grunnlegger av universitetet
Philipps-Universität
Philipps-Universität
Philipps-Universität
Studenter «i couleur» er et vanlig syn i Marburg
Marburg-student, ca. 1700

Philipps-Universität Marburg (Alma Mater Philippina) er universitetet i Marburg, og ble grunnlagt i 1527 av landgreve Philipp av Hessen. Det er verdens eldste protestantiske universitet, og har omkring 19 000 studerende.

Historie[rediger | rediger kilde]

Universitetet ble grunnlagt av landgreve Philipp den 1. juli 1527, og hadde fra begynnelsen elleve professorer og 84 studenter. Universitetet holdt til i forskjellige klostre som tidligere hadde tilhørt de katolske dominikanerne, fransiskanerne og Brødrene av Felleslivet. To år senere fant religionssamtalene i Marburg mellom Luther, Zwingli og Melanchthon sted i Marburg. Landgreve Philipp fikk universitetsprivilegier av keiser Karl V i 1541.

I tiden fra 1580 til 1628 var den dengang svært kjente Rudolf Goclenius den eldre professor i filosofi, logikk og etikk ved Philipps-Universität. Han forsøkte å knytte Melanchthons filosofi sammen med Petrus Ramus' tenkning. I 1609 fikk Johannes Hartmann den første lærestolen i verden i farmasøytisk-medisinsk orientert kjemi.

Da landgreve Moritz gikk over til kalvinismen ble også universitetets bekjennelse endret, noe som førte til at mange lutherske professorer dro til det nye lutherske universitetet i Giessen. Da Marburg i 1624 for et kortere tidsrom falt til det lutherske Hessen-Darmstadt ble universitetet mellom 1625 og 1649 slått sammen med universitetet i Giessen og deretter stengt.

24. juni 1653 ble universitetet gjenåpnet av Vilhelm VI av Hessen-Kassel. Universitetet opplevet på grunn av konfesjonaliseringen og finansielle problemer vanskelige år. I 1866 ble universitetet etter den prøyssiske anneksjonen av Hessen et kongelig prøyssisk universitet, og universitetets konfesjonelle innretning tok slutt. Det hadde i 1866 264 studenter og 51 professorer.

I tiden etter den prøyssiske anneksjonen ble universitetet betydelig utbygget, og samtidig spredt over større deler av Marburg.

I 1880 var det 500 innskrevne studenter, og i 1887 passerte studenttallet første gang 1 000. Frem til 1909 fordoblet antallet seg igjen, og i 1908 ble de første kvinnene tillatt å studere. I jubileumsåret 1927 var det 3 000 immatrikulerte.

I løpet av universitetets historie har en rekke berømte personer virket der.

Marburg har en sterk tradisjon for såkalt Couleurstudententum, altså uniformerte studentforeninger («i couleur», fransk for farve). Årlig arrangerer foreningsstudentene feiringen Marktfrühschoppen, som også fører til konflikter i byen og store politioppbud. Mange av disse gruppene, men ikke alle, er forholdsvis høyreorienterte og konservative, og flere er også kristelig orientert.

Etter 1960 har universitetet opplevet sterk vekst og blitt betydelig utbygget. Det har også overtatt bygninger fra andre institusjoner, bl.a. måtte den gamle Elisabethschule Marburg overlate sitt Savignyhaus til det juridiske fakultet.

På 1970- og 1980-tallet ble universitetet, og spesielt de samfunnsvitenskapelige og filosofiske fakultetene, regnet som venstreradikale høyborger. Den marxistiske samfunnsviteren Wolfgang Abendroth virket her fra 1950-tallet.

Philipps-Universität kjennetegnes idag spesielt av sitt rike forskningsmiljø og studietilbud innen humaniora. Det naturvitenskapelige forskningsmiljøet, spesielt kjemi og biologi, oppnår også gode plasseringer på internasjonale rangeringer, og det samme gjør psykologi.

12 % av studentene er utlendinger, og kommer fra 120 nasjoner. Over halvparten av studentene er kvinner.

Personer[rediger | rediger kilde]

Professorer og dosenter[rediger | rediger kilde]

Studenter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]