Jean Piaget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jean Piaget (født 9. august 1896, død 16. september 1980) var en sveitsisk psykolog, biolog og filosof.

Jean William Fritz Piaget
Jean William Fritz Piaget
Født 9. august 1896
Neuchâtel
Død 16. september 1980
Ektefelle Valentine Châtenay
Yrke Forsker, psykolog
Nasjonalitet Sveitsisk
Forskning Kognitiv utviklingspsykologi
Kjent for Teori om barns kognitive utvikling

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Neuchâtel i den fransktalende delen av Sveits. Hans far, Arthur, var professor i middelalderlitteratur ved universitetet i Neuchâtel. Jean Piaget modnet tidlig og utviklet en interesse for biologi, spesielt for bløtdyr, til det punkt hvor han hadde utgitt en mengde forskningsrapporter om temaet allerede før han var ferdig på videregående.

Han tok sin doktorgrad i naturvitenskap ved universitetet i Neuchâtel på en avhandling om taksonomien til ferksvannsbløtdyr i kantonen Valais.[1][2] Spesielt var han opptatt av slekta Lymnaeae (damsnegler) og problemene med å avgrense arter og sine egne metoder for dette.[3] Han studerte en kort periode ved universitetet i Zürich. Det var i denne perioden hans interesse for psykoanalyse kom frem.

Etter studiene flyttet han til Grange-aux-Belles i Frankrike for å undervise ved en gutteskole drevet av Alfred Binet, utvikleren av Binet intelligenstest. I 1921 returnerte han til Sveits som direktør for Rousseau instituttet i Genève.

I 1923 giftet han seg med en av sine studenter, Valentine Châtenay, som han fikk tre barn med.

Han var professor i psykologi ved universitetet i Genève fra 1929 til 1975 og ble mest kjent for å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av stadier. Stadiene ble valgt for å korrespondere med utviklingen fra spedbarnsalder, barndom, og frem til ungdomsalder. De fire stadiene kalles Sensorimotorisk stadium, som dekker perioden fra fødselen fram til toårsalderen, Preoperasjonelt stadium, som er fra to til syv, Konkret operasjonelt stadium, fra syv til elleve, og sist, Formelt operasjonelt stadium, som er fra elleve og oppover. I tillegg til å beskrive begrepsutviklingens sammenheng med den motoriske utvikling, viste han også hvordan moralsk tenkning endret seg med alderstrinn.

Piaget sin Theory of Cognitive development[4] fikk stor innflytelse, spesielt i Lev Vygotsky sitt arbeid og i Lawrence Kohlberg sitt. Blant andre, har filosofen og sosialteoretikeren Jürgen Habermas inkorporert Piaget sitt tankemønster i sitt arbeid, mest merkbart i The Theory of Communicative Action.[5]

Piaget hadde også en betydelig innvirkning på feltet informatikk og kunstig intelligens. Seymour Papert brukte Piagets arbeide mens han utviklet Logo programming language.[6] Alan Kay brukte Piagets teorier som basis for Dynabook programmeringskonseptet, som først ble diskutert innenfor grenseområdet til Xerox Palo Alto Research Center, eller Xerox PARC. Disse diskusjonene ledet til utviklingen av Alto prototype, som for første gang utforsket alle elementene ved grafisk brukergrensesnitt (GUI), og påvirket utviklingen av databehandlingsprogrammer fra 1980-tallet og utover.

Hans lange, vitenskapelige karriere begynte i 1907 (da han var elleve år gammel) da en kort artikkel om albinospurven ble publisert. I løpet av de påfølgende syv tiårene skrev han over seksti bøker og flere hundre artikler.

Jean Piaget betraktet barn som små filosofer og vitenskapsmenn som bygget sine egne, individuelle teorier om kunnskap. En del forskere har brukt Piagets idéeer til å fokusere på hva barn er ute av stand til å gjøre. Piaget derimot, brukte barns problemområder for å bedre forstå deres kognitive vekst og utvikling.

Pedagogikk[rediger | rediger kilde]

Piaget er kjent for å kategorisere den kognitive utviklingen i en serie av stadier. Denne teorien er spesielt anvendt i didaktikken innenfor faget matematikk, siden Piaget mente at dette er et modningsfag. Barn er ikke i stand til å oppfatte form og størrelse slik som voksne. Forståelse av visse typer kunnskap forutsetter at enkelte ferdigheter og teorier er lært på forhånd for å kunne oppnå en meningsfull helhet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

På norsk[rediger | rediger kilde]

Mest lest[trenger referanse][rediger | rediger kilde]

  • Bringuier, J-C. (1980). Conversations with Jean Piaget. Chicago: University of Chicago Press

Store verk[rediger | rediger kilde]

  • Inhelder, B. and J. Piaget (1958). The Growth of Logical Thinking from Childhood to Adolescence. New York: Basic Books.
  • Piaget, J. (1962). Play, Dreams and Imitation in Childhood. New York: Norton.
  • Piaget, J. (1970). Structuralism. New York: Harper & Row.
  • Piaget, J. (1971). Biology and Knowledge. Chicago: University of Chicago Press.
  • Piaget, J. (1983). Piaget's theory. In P. Mussen (ed). Handbook of Child Psychology. 4th edition. Vol. 1. New York: Wiley.
  • Piaget, J. (1995). Sociological Studies. London: Routledge.
  • Piaget, J. (2000). Commentary on Vygotsky. New Ideas in Psychology, 18, 241-59.
  • Piaget, J. (2001). Studies in Reflecting Abstraction. Hove, UK: Psychology Press.

Andre publikasjoner av Piaget[rediger | rediger kilde]

  • Piaget, J. (1936): Origins of intelligence in the child. London: Routledge & Kegan Paul.
  • Piaget, J. (1945): Play, dreams and imitation in childhood. London: Heinemann.
  • Piaget, J. (1952). Autobiography. In E. Boring (ed): History of psychology in autobiography. Vol. 4. Worcester, MA: Clark University Press.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • 1921-25 Research Director, Institut Jean-Jacques Rousseau, Geneva
  • 1925-29 Professor of Psychology, Sociology and the Philosophy of Science, University of Neuchatel
  • 1929-39 Professor of the History of Scientific Thought, University of Geneva
  • 1929-67 Director, International Bureau of Education, Geneva
  • 1932-71 Director, Institute of Educational Sciences, University of Geneva
  • 1938-51 Professor of Experimental Psychology and Sociology, University of Lausanne
  • 1939-51 Professor of Sociology, University of Geneva
  • 1940-71 Professor of Experimental Psychology, University of Geneva
  • 1952-64 Professor of Genetic Psychology, Sorbonne, Paris
  • 1955-80 Director, International Centre for Genetic Epistemology, Geneva
  • 1971-80 Emeritus Professor, University of Geneva

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Piaget, Jean 1921. Introduction à la malacologie valaisanne, Bulletin de la Murithienne, Vol. 40, p. 86-186
  2. ^ Piaget, Jean 1925. Malacologie valaisanne, Bulletin de la Murithienne, vol 42, p. 82-112
  3. ^ Vidal, Fernando 1994. Piaget before Piaget, Cambridge, MA: Harvard University Press
  4. ^ Theory of Cognitive development
  5. ^ The Theory of Communicative Action
  6. ^ Logo programming language

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Jean Piaget – sitater

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Smith, L. (1997). «Jean Piaget». In N. Sheehy, A. Chapman. W.Conroy (eds). Biographical dictionary of psychology. London: Routledge.
  • Smith, L. (2001). «Jean Piaget». In J. A. Palmer (ed) 50 Modern thinkers on education: from Piaget to the present. London: Routledge