Frankfurtskolen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Frankfurterskolen)
Gå til: navigasjon, søk

Frankfurtskolen (også kalt Frankfurterskolen) vokste frem rundt Institut für Sozialforschung i Frankfurt. Instituttet ble grunnlagt 1923, men det er særlig da Max Horkheimer ble instituttets leder i 1930 at man begynte å snakke om en egen skole.

Den kritiske teori som var sentral for Frankfurtskolen tar utgangspunkt i den unge Marx' tanker og dennes hegelianske røtter, bl.a. slik disse ble lest av Georg Lukács. Frankfurtskolen har imidlertid ikke noe med den leninist-marxisme som ble utviklet i Sovjet, men er et oppgjør med den borgerlige fornuft. Da Hitler kom til makten i 1933 måtte alle med tilknytning til Frankfurterskolen forlate landet av politiske grunner. De dro til New York, der instituttet gjenoppsto med tilknytning til Columbia University som International Institute of Social Research. I 1940 ble instituttet splittet opp da Horkheimer, Adorno og Pollock flyttet til California. I 1949 vendte de tilbake til Frankfurt. I 1950 gjenåpnet instituttet i Frankfurt. Fremtredende representanter for Frankfurtskolen var Max Horkheimer (1895–1973), Theodor Adorno (1903–1969), Erich Fromm (1900-1980) og Herbert Marcuse (1898–1979). Også Jürgen Habermas (1929–) regnes ofte til skolen. Viktige verker forfattet av Frankfurtskolen var bl.a. Autoritet og familie, 1936, (Fromm), Tradisjonell og kritisk teori, 1937, (Horkheimer), Flukten fra Friheten, 1941, (Fromm), Fornuft og revolusjon, 1941, (Marcuse), Behemoth, 1942 og 1944, (Franz Neumann), Fornuftens formørking, 1947, (Horkheimer), Opplysningens dialektikk, 1947, (Adorno og Horkheimer), Studier i fordommer, 1949, (Horkheimer), Den autoritære personlighet, 1950, (Adorno m. fl), Eros og sivilisasjon, 1955, (Marcuse), Sovjet-marxismen, 1958, (Marcuse), Borgerlig offentlighet, 1962, (Habermas), og Det endimensjonale menneske, 1964, (Marcuse).

Se også[rediger | rediger kilde]