Munnharpe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moderne munnharpe

Munnharpe er et lite musikkinstrument der tonen frembringes ved at man tapper med en finger på en elastisk metall- eller bambustunge som er festet til en ramme. Instrumentet holdes inntil munnen mot tennene (eller mot leppene for å unngå tannskader) slik at munnen fungerer som resonanskasse.

Tonen som frembringes kan ikke varieres, men ved å forme munnen på forskjellig måte kan musikeren fremheve ulike overtoner og dermed spille melodier. Disse kan på grunn av munnharpens funksjon bare bestå av naturtoner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Meget tyder på at instrumentet stammer fra Asia, og at de eldste versjonene var av tre (bambus). Det eldste historiske belegg synes å være på en kinesisk tegning fra det 4. århundre f.Kr. som viser en musiker som synes å spille på munnharpe.[1] I Europa er de eldste funnene fra Frankrike. I 1868 fant man fem munnharper av bronse nær Rouen, antagelig stammer de fra gallisk-romersk tid (5. til 7. århundre).

Munnharpen i Norge[rediger | rediger kilde]

Noen kjente norske munnharpespillere er: Bjørgulv Straume, Ånon Egeland, Hallgrim Berg, Jon Elling Buen Garnås og Sigurd Brokke.

Verdens største munnharpe er tusenårsmonumentet i Valle kommune.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leonard Fox: The Jew's Harp: A Comprehensive Anthology. Bucknell University Press, Lewisburg 1988, ISBN 978-0838751169
  • Regina Plate: Kulturgeschichte der Maultrommel; Orpheus-Verlag; ISBN 3-922626-64-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]