Munnharpe
Munnharpe er et av verdens eldste musikkinstrumenter.
Meget tyder på at instrumentet stammer fra Asia, og at de eldste versjonene var av tre (bambus). Det eldste historiske belegg synes å være på en kinesisk tegning fra det 4. århundre f.Kr. som viser en musiker som synes å spille på munnharpe.[1] I Europa er de eldste funnene fra Frankrike. I 1868 fant man fem munnharper av bronse nær Rouen, antagelig stammer de fra gallisk-romersk tid (5. til 7. århundre).
Munnharpen består av en fleksibel tunge av metall eller bambus som er festet til en ramme. Musikeren holder instrumentet slik at den fleksible tungen befinner seg i munnåpningen, rammen blir ofte støttet mot tennene. Slik bruker man munnhulen som ressonansrom. Metall(bambus-)tungen blir kneppet med en finger for å få frem en tone. Denne kan ikke varieres, men ved å forme munnen på forskjellig måte, kan musikeren imidlertid fremheve bestemte overtoner og dermed spille melodier. Disse kan på grunn av munnharpens funksjon bare bestå av naturtoner.
Noen kjente munnharpespillere er: Bjørgulv Straume, Ånon Egeland, Hallgrim Berg, Jon Elling Buen Garnås og Sigurd Brokke.
Verdens største munnharpe er tusenårsmonumentet i Valle kommune.
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Leonard Fox: The Jew's Harp: A Comprehensive Anthology. Bucknell University Press, Lewisburg 1988, ISBN 978-0838751169
- Regina Plate: Kulturgeschichte der Maultrommel; Orpheus-Verlag; ISBN 3-922626-64-5
[rediger] Se også
Denne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
