Anker (slekt)

Slekten Ankers våpen. Illustrasjon fra Anker, Carl Johan: Stamtavle over familien Anker, Kristiania 1889.

Anker er en norsk slekt som utvandret fra Sverige. Dens stamfar Erich Olsen Ancker (1644–99) var sønn av kjøpmann og ankersmed Olof Erichsson (død 1682) og hustru Kirsten i Göteborg. Erik Ancker kom til Christiania som representant for kjøpmann Peter Bahrum i Lübeck. I Christiania ble han en velstående kjøpmann, som gjennom ekteskap med Maren Lauritzdatter ble inngiftet i byens rike kjøpmannskretser. Av deres sønner ble Bernt Ancher (1680–1724), sogneprest til Land, stamfar til slektens hovedgrener gjennom sønnene Erich Ancher (1709–1785) og Christian Ancher (1711–1765). Ved storhandel, kjøp av jordegods og rike giftermål ble deres etterkommere i slutten av 1700-tallet de ledende og uten sammenligning mektigste innenfor det såkalte handelspatrisiatet i Norge.

Medlemmene av de to hovedgrenene ble ved adelsbrev av 14. januar 1778 opptatt i den dansk-norske adel under navnet Anker. De påberopte seg å stamme fra en svensk adelsslekt Anckar, men slektsforskere har ikke kunnet påvise noen forbindelse med denne slekten. Familienavnet kommer sannsynligvis av at slektens svenske stamfar var ankersmed.

Det vesentlige av slektsmedlemmenes næringsvirksomhet og eiendommer gikk ut av slektens eie i løpet av 1800-tallet. Det Ankerske fideikommiss i Christiania gikk konkurs i 1819, mens godskomplekset knyttet til Bogstad gård og Nordmarka ved Oslo ble arvet gjennom kvinneledd i slektene Wedel Jarlsberg, Løvenskiold og Egeberg. Bogstad gård og Rød herregård ved Halden gikk over til å bli stiftelser i siste del av 1900-tallet.

Fra 1800-tallet har slektsmedlemmer gjort seg bemerket bl.a. som landskapsmaler, ambassadør, leger, arkitekt, finansfolk og utøvere av andre yrker.

Noen kjente medlemmer

• Bernt Ancher (1680–1724), sogneprest i Land
• Erich Ancher (1709–1785), Moss, jernverkseier, justisråd
• Peter Anker (1744–1832), generalmajor, guvernør i Trankebar.
• Carsten Anker (1747–1824), eier av Eidsvollsbygningen, statsråd
• Bernt Anker (1746–1805), Christiania, Paléet, Frogner hovedgård, handelsmagnat, skipsreder og jernverkseier, kammerherre
• Peder Anker (1749–1824), Bogstad gård, godseier, jernverkseier, generalveimester og politiker, Eidsvollsmann og statsminister
• Jess Anker (1753–1798), eier av Tollbugata 10 og Uranienborg-løkken, kjøpmann
• Morten Anker (1780–1838), sønn av kjøpmann Jess Anker, grosserer i Christiania og eier av Frogner Hovedgård 1807-1836.
• Peter Ancher (1736–1776), Halden, kjøpmann
• Niels Anker (1764–1812), Halden, grosserer
• Erik Theodor Christian Bernhard Anker (1785–1858),generalmajor, kabinettskammerherre
• Karen Anker (1789–1849),overhoffmesterinne, gift med stattholder Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840)
• Peder Bernhard Anker (1787–1849),Kongsvinger, oberst, kommandant på festningen
• Peter Martin Anker (1801 – 1863), Halden, grosserer, kjøpte Rød herregård av svigerfaren Carsten Tank
• Ellen Margrethe Anker (1802–1869), gift med Thomas Stang (1802–1875), trelasthandler, godseier, konsul
• Bernt Olaus Anker (1809–1881),sorenskriver i Inderøy
• Christian Anker (1811–1885), Christiania, fattigforstander, kirkeverge
• Carsten Christian Anker (1817–98), Fredrikstad, oberstløytnant, kommandant på festningen
• Hedevig Betzy Sigismunda Annette Anker (1819–1879) gift med Peder Anker Wedel Jarlsberg (1809–93),
• Nils Anker Stang (1832–1914), Halden, trelasthandler, godseier
• Carl Johan Anker (1835–1903), oberstløytnant, kammerherre
• Nils Anker (1836–1893), Sorgenfri, Halden, grosserer, stortingsmann
• Peter Christian Botwid Anker (1837–1906), Lundestad, Halden, godseier
• Didrikke («Dikka») Anker (1838–1912)), leder av Norges Fredsforening, gift med Edvard Johannes Møller (1820–1885), Thorsø herregård
• Herman Anker (1839–1896), Sagatun folkehøyskole, postmester, skolemann
• Christian August Anker (1840–1912), grosserer, gruve- og verkseier
• Johan Caspar Herman Wedel Anker (1845–95), kunstmaler
• Kai Bisgaard Anker Møller (1859–1940), Torsø herregård, gift med kusinen Cathrine («Katti») født Anker
• Peter Martin Anker (1863–1939), Rød herregård, i 1892–1907 gift med forfatteren Nini Roll Anker (1873–1942)
• Peder Bernt Anker (1863–1933), generalkonsul i Japan
• Katti Anker Møller (1868–1945), kvinnesaksforkjemper
• Ella Anker (1870–1958),forfatter, journalist
• Johan August Anker (1871–1940), ingeniør, båtkonstruktør og gift med forfatteren Nini Roll Anker i hennes 2. ekteskap
• Borghild Anker (1876–1955), overhoffmesterinne
• Morten Ulrik Fredrik Arveschoug Anker (1879–1964),havnefogd i Varanger, overlos
• Christian August Anker (1896–1982), Risør, direktør for Risør Tremassefabrikk
• Herman Anker (1901–1970), lege i Skien og litteraturforsker på Henrik Ibsen
• Peter Martin Anker (1903–1977), ambassadør
• Erik Anker (1903–), direktør i Titan Co
• Øyvind Anker (1904–1989), Oslo, førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo
• Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), tekstilkunstner
• Peter Martin Anker (1927–), Bergen, direktør ved Vestlandske Kunstindustrimuseum
• Morten Ulrik Anker (1932–), professor
• Alf Bernt Anker (1933–), generalkonsul
• Erik Anker, arkitekt
• Peter Anker, skipsmegler

Slektsvåpen

Før adlingen brukte slektsmedlemmer til dels et våpenskjold med i skjoldet et anker under to stjerner, og som hjelmtegn oppe på hjelmen står den allegoriske figuren Spes (håpet) mellom to hjortehorn.

Ved adlingen ble det norske slektsvåpenet lagt nærmere den utdødde, svenske adelsfamilien Anckars våpen som i skjoldet har et anker med piler. Antakelig har medlemmer av den norske slekten selv påvirket denne utformingen.

Det norske slektsvåpenet fra adelsbrevene har rødt skjold med en smal gullrand og innenfor den et svart anker som har gull ankerstokk, og gjennom ankerringen er det stukket tre krysslagte, svarte piler. På en hjelm med rangkrone er hjelmtegnet en seksoddet, gull stjerne mellom et vesselhorn delt i rødt, gull og sølv, og et annet delt i sølv, gull og rødt. Skjoldet har på hver side en skjoldholder: en bjørn og en ulv, begge naturfarget og med hodene seende bakover.

Avbildning av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted: http://heraldikk.blogspot.com/

Slektsmedlemmer har også brukt et valgspråk ("devise") på latin: Gloria ex utile (ære av det nyttige).

Litteratur

• Fotolitografisk Gjengivelse af det i Storthingets Arkiv opbevarede Original-Haandskrift af Kongeriget Norges Grundlov af 17.de Mai 1814 (viser Peder Ankers segl med slektsvåpenet)
• Haagen Krog Steffens: Stamtavle over Familien Anker, 1889
• Haagen Krog Steffens: Norske Slægter 1912, Gyldendalske Boghandel, Kristiania 1911
• S.H. Finne-Grønn: «Om slegten Ankers herkomst. Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania», Norsk Personalhistorisk Tidsskrift, Bind III, Oslo 1926, side 218-221
• Hugo Høgdahl: Norske ex libris og andre bokeiermerker. Fra biskop Arne Sigurdsson til Gerhard Munthe, Oslo 1946, side 84-89 (ex libris med våpenskjold før og etter adlingen)
• Danmarks Adels Aarbog, København 1952, med stamtavle og våpen
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990) side 27