Anker (slekt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slekten Ankers våpen. Illustrasjon fra Anker, Carl Johan: Stamtavle over familien Anker, Kristiania 1889.

Anker er en norsk slekt som utvandret fra Sverige. Dens stamfar Erich Olsen Ancker (164499) var sønn av kjøpmann og ankersmed Olof Erichsson (død 1682) og hustru Kirsten i Göteborg. Erik Ancker kom til Christiania som representant for kjøpmann Peter Bahrum i Lübeck. I Christiania ble han en velstående kjøpmann, som gjennom ekteskap med Maren Lauritzdatter ble inngiftet i byens rike kjøpmannskretser. Av deres sønner ble Bernt Ancher (1680–1724), sogneprest til Land, stamfar til slektens hovedgrener gjennom sønnene Erich Ancher (1709–1785) og Christian Ancher (1711–1765). Ved storhandel, kjøp av jordegods og rike giftermål ble deres etterkommere i slutten av 1700-tallet de ledende og uten sammenligning mektigste innenfor det såkalte handelspatrisiatet i Norge.

Medlemmene av de to hovedgrenene ble ved adelsbrev av 14. januar 1778 opptatt i den dansk-norske adel under navnet Anker. De påberopte seg å stamme fra en svensk adelsslekt Anckar, men slektsforskere har ikke kunnet påvise noen forbindelse med denne slekten. Familienavnet kommer sannsynligvis av at slektens svenske stamfar var ankersmed.[1]

Det vesentlige av slektsmedlemmenes næringsvirksomhet og eiendommer gikk ut av slektens eie i løpet av 1800-tallet. Det Ankerske fideikommiss i Christiania gikk konkurs i 1819, mens godskomplekset knyttet til Bogstad gård og Nordmarka ved Oslo ble arvet gjennom kvinneledd i slektene Wedel Jarlsberg, Løvenskiold og Egeberg. Bogstad gård og Rød herregård ved Halden gikk over til å bli stiftelser i siste del av 1900-tallet.

Fra 1800-tallet har slektsmedlemmer gjort seg bemerket bl.a. som landskapsmaler, ambassadør, leger, arkitekt, finansfolk og utøvere av andre yrker.

Innhold

[rediger] Noen kjente medlemmer

[rediger] Slektsvåpen

Før adlingen brukte slektsmedlemmer til dels et våpenskjold med i skjoldet et anker under to stjerner, og som hjelmtegn oppe på hjelmen står den allegoriske figuren Spes (håpet) mellom to hjortehorn.

Ved adlingen ble det norske slektsvåpenet lagt nærmere den utdødde, svenske adelsfamilien Anckars våpen som i skjoldet har et anker med piler. Antakelig har medlemmer av den norske slekten selv påvirket denne utformingen.

Det norske slektsvåpenet fra adelsbrevene har rødt skjold med en smal gullrand og innenfor den et svart anker som har gull ankerstokk, og gjennom ankerringen er det stukket tre krysslagte, svarte piler. På en hjelm med rangkrone er hjelmtegnet en seksoddet, gull stjerne mellom et vesselhorn delt i rødt, gull og sølv, og et annet delt i sølv, gull og rødt. Skjoldet har på hver side en skjoldholder: en bjørn og en ulv, begge naturfarget og med hodene seende bakover.

Avbildning av våpenskjoldet er lagt ut på Arnstein Rønnings nettsted: http://heraldikk.blogspot.com/

Slektsmedlemmer har også brukt et valgspråk ("devise") på latin: Gloria ex utile (ære av det nyttige).

[rediger] Litteratur

[rediger] Noter

  1. ^ Holck, Per: Bernt Anker – Samtid, liv og forfatterskap. Oslo 2005, s. 36
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk