Hans Gude
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.| Hans Gude Hans Fredrik Gude |
|||
|---|---|---|---|
Hans Gude ca. 1875
|
|||
| Født | 13. mars 1825 Christiania |
||
| Død | 17. august 1903 (78 år) Berlin |
||
| Nasjonalitet |  norsk |
||
| Felt | Maleri | ||
| Periode | Nasjonalromantikk | ||
| Kjente verk | «Brudeferd i Hardanger» (1848) | ||
|
|
|||
Hans Fredrik Gude (født 13. mars 1825 i Christiania, død 17. august 1903 i Berlin) var en norsk maler. Gude var en av Norges viktigste nasjonalromantiske malere. Høifjæld fra 1857 regnes som hans hovedverk. Verdt å nevne er også Brudeferd i Hardanger fra 1848, som han utførte i samarbeide med Adolph Tidemand. Han var far til maleren Nils Gude.
Han var noe av et vidunderbarn, og fikk undervisning hos Johannes Flintoe allerede i 1837, deretter gikk han på Tegneskolen. «Møtet med Flintoes kunst ble et vendepunkt for Gude,» skriver Messel og siterer Gude: «Det var første Gang, jeg saa noget Saadant, og Henrykkelsen var ogsaa stor, hos Fader endog saa stor, at han besluttede sig til at spørge Flintoe, om han vilde undervise mig.»[1][2] Gude var i følge Messel 12 år gammel da han så Flintoes kosmoramautstilling i Øvre Slottsgata i februar 1837. Som 16-åring kom han til Düsseldorf i 1841. Her fikk han privatundervisning i ett år før han ble tatt opp ved kunstakademiet. Gudes yrkeskarriere fant stort sett sted i Tyskland, hvor han som lærer først var knyttet til Düsseldorf, deretter Karlsruhe og i de siste 20 årene Berlin.
Gude mottok mens han levde en rekke norske og utenlandske ordener og æresbevisninger. I 1893 mottok han Storkorset av St. Olavs Orden. Hans Gude var den første som ble gravlagt på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Kristiania, da den ble opprettet i 1903.
Verk [rediger]
Hans landskapsmalerier formidlet storheten i det norske landskapet, i mange tilfeller knyttet til høyfjellet. Senere er hans motivkrets mer knyttet til kysten. Bruken av lys og skygge, skyer og solgjennombrudd er typisk i mange av Gudes malerier. Gudes betydning som lærer og inspirator for en generasjon av malere kan ikke overvurderes. Hans økonomiske støtte til mange kommende berømtheter var med på å legge grunnen for en gullalder i norsk malerkunst.
Hans kanskje mest kjente maleri er «Brudeferd i Hardanger», som han malte sammen med Adolph Tidemand. Gude malte landskapet og Tidemand personene. Maleriet ble til på bestilling til det store tablået i 1849 på Christiania Theater, hvor et stort mannskor urframførte en sang av Halfdan Kjerulf og Andreas Munch over samme tema. Både Tidemand og Gude var hjemme i Norge dette året på grunn av de revolusjonære begivenhetene i Sentral-Europa.
- 1848 – «Brudeferd i Hardanger», malt sammen med Adolph Tidemand
- 1857 – «Høyfjell»
- 1860 – «Hvile ved bekken»
- 1862 – «Brenninger»
- 1872 – «Innseilingen til Christianiafjorden»
-
«Høifjæld» 1857
Litteratur [rediger]
- Frode Haverkamp. Hans Gude. Aschehoug, 1992
- Hans Gude. Af Hans Gudes liv og værker : kunstnerens livserindringer. Utgitt og med en biografisk indledning af Lorentz Dietrichson. 1899
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Hans Gude |
- Hans Gude på Digitalt museum
- Hans Gude hos Store Norske Leksikon
