Tanche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Tanche og Tank (andre stavemåter er Tanch, Tanke, Tanck og Tancke) er en eller flere tyske, danske og norske slekter.

Tancke i Tyskland[rediger | rediger kilde]

Et større antall bærere av navnet Tancke/Tanck/Tank kjennes i Wismar, særlig på 1400-tallet, 1500-tallet og 1600-tallet. Til dem hørte Otto Tanck (1587–1637) i Lübeck, domprost og syndikus i Det frankiske riksridderskap, Marcus Tancke (ca. 1550–1593),[trenger referanse] rådmann i Wismar, og «dominius» Johann Tancke († 1553).[trenger referanse]

Tanche i Danmark[rediger | rediger kilde]

Martin Tancke[rediger | rediger kilde]

Martin Tancke (1604–e. 1675; fra Wismar), som siden 1638 hadde vært tjenestemann hos kong Christian IV av Danmark og Norge, ble den 23. oktober 1643 tatt opp som medlem av Danmarks adel.[1] Det var Tancke som opplyste at slektens stamfar skulle ha blitt adlet av keiser Karl IV av Det hellige romerske rike. Dette er trolig ubekreftet av andre kilder.

Martin Tancke var Danmarks resident i Haag. Han var en av adelsmennene som i 1660 deltok i stendermøtet i København. På slutten av sitt liv var Tancke kammerråd hos kurfyrsten i Sachsen.

Avskrift av Martin Tanckes adelsbrev

Tanche i Maribo og Haderslev[rediger | rediger kilde]

Carsten Hansen Tanche (om. 1570–1650) var borgermester i Haderslev, samt borger og rådmann i MariboLolland.[trenger referanse] Dessuten fantes det en annen og eldre mann i Haderslev som het Carsten Tanche.[trenger referanse] Han var død før 1605. Det var denne og hustruen Anna som skjenket byens kirke to lysestaker.

Hans Carstensen Tanche (1604–1676) fra Maribo flyttet til Norge, hvor han var sorenskriver og gjennom sønnene Niels og Christopher Hansen Tanche ble stamfar til slekten Tanche. Det er uvisst hvorvidt han også var far til Niels Carstensen Tank (eller Tanche), som var stamfar til slekten Tank i Halden.

Tanche og Tank i Norge[rediger | rediger kilde]

Catharine f. von Cappelen, gift med Carsten Tank d.y.
Hovedbygget på Rød herregård.
«Hans Tank og hustrus skole».

Tanche[rediger | rediger kilde]

Hans Carstensen Tanche var skriver for Christopher Knudsen Urne til Asmark, Norges riksstattholder, før han ble utnevnt til sorenskriver i Østerdalen og Solør.

Hans Carstensen Tanches ene sønn Niels Hansen Tanche flyttet til Nord-Norge, hvor han gjennom datteren Karen Nielsdatter Tanche, gift med Tor Tomassen av skipperslekten på Sund i dagens Leirfjord, fikk etterkommere, hvorav flere bar navnet Tanche som mellom- eller etternavn.

Hans Carstensen Tanches andre sønn Christopher Hansen Tanche ble prost og far til Karen Christophersdatter Tanche, som ble gift med sogneprest Bernt Ancher i Land, som slekten Anker stammer fra. Deres barn var blant andre Erich Ancher (1709–1785; gift med Anne Catharine av slekten Tank i Halden), Christian Ancher (1711–1765) og sogneprest Christopher Ancher. Medlemmer av slekten Anker ble adlet i 1778, etter at de lenge hadde vært ledende innenfor det såkalte handelspatrisiatet. Forannevnte Christian Ancher var far til Peder Anker, som gjennom datteren Karen Anker var morfar til Norges siste greve med offentlig anerkjennelse, Peder Anker grev Wedel-Jarlsberg.

Tank i Halden[rediger | rediger kilde]

Niels Carstensen Tank (eller Tanche), som skal ha vært sorenskriver Hans Carstensen Tanches bror, begynte som kjøpmann i Halden. Hans sønn var Carsten Tank d.e., hvis barnebarn blant andre var statsråd Carsten Tank d.y., som inngikk ekteskap med (1) Bertha Sophie Leth og (2) Cathrine von Cappelen, og Anna Catharine Tank, som ble gift med Erik Ancher (hvis mor var Karen Christophersdatter av slekten Tanche), med hvem hun hadde sønnene Peter Anker (ingen barn), guvernør i Trankebar, og Carsten Tank Anker (ingen barn), statsråd og eier av Eidsvoll jernverk, der Grunnloven ble underskrevet den 17. mai 1814.

Misjonæren Otto Tank, som var sønn av Carsten d.y. og Cathrine Tank, innvandret til Green Bay i Wisconsin. Han hadde bare ett barn, datteren Mary, og har for øvrig ingen etterkommere der.

Den østlandske grenen eide blant annet Rød herregård.

Tank i Bergen[rediger | rediger kilde]

En slekt med navnet Tank levde i Bergen,[2] og til den hørte kjøpmann og legatstifter Hans Tank (1742–1804), som Tanks videregående skole har navn etter. Slekten kom til Norge med Hans Tanks farfar, Hans Adolph Tanche, som i 1711 tok borgerskap i Bergen.

Tank og Tank-Nielsen[rediger | rediger kilde]

Telegrafdirektør Carsten Tank Nielsen (1818–1892) er opphavet til slektene Tank og Tank-Nielsen. Nielsen var selv ingen etterkommer av slekten Tank i Norge, men hadde Carsten Tank som fornavn. På tiden da han ble døpt var det vanlig å ta med både fornavn og etternavn ved oppkalling etter noen.

Slekten Tank fikk navnet ved kongelig resolusjon i 1905. Carsten Tank Nielsens sønn professor Yngvar Nielsen (1843–1916) og dennes hustru Juliane Anna Hedevig Wedel-Jarlsberg (1847–1927)[3] var foreldre til blant andre politimester Carsten Tank, Molde, arkivkonsulent Gunnar Tank (1878–1942) og lektor Roar Tank (1880–1957), Drammen. Blant senere etterkommere er advokat Sigrid Tank, Oslo.

Slekten Tank-Nielsen stammer fra kontreadmiral Carsten Tank-Nielsen (1877–1957), som var Carsten Tank Nielsens sønnesønn og dermed nevø av Yngvar Nielsen

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet Tanche finnes i dag i slektsnavnet Tanche-Nilssen, som pr. 2012 har 13 bærere.[4] Navnet Tank finnes både alene og i slektsnavnet Tank-Nielsen, som pr. 2012 har henholdsvis 9 og 25 bærere.[4]

Våpen[rediger | rediger kilde]

Epitafium med våpenskjold for domprost Otto Tanck in Lübeck.

Det er blitt brukt forskjellige våpenskjold av forskjellige personer med navnene Tanche, Tancke, Tank og videre. Et par figurmotiver finnes i de fleste kjente våpen: tårn og bjørnelabb. Det er ikke påvist hvorvidt dette har sammenheng med slektskap eller bare er kopiering på grunn av navnelikhet, slik som det ses i en mengde andre tilfeller på 1600-tallet og 1700-tallet i Danmark, Norge, Tyskland og andre land.

Tyskeren Johann Tanckes våpen beskrives slik: Delt av blå og rød, fremst [dexter] et halvt sølvfarget tårn og bak [sinister] en utovervendt sort bjørnelabb; på hjelmen et sort bjørnehode.[5]

I Landeshauptarchiv Schwerin (Acta civitatum specialia Wismar, nr. 323) befinner det seg et dokument med to varianter av våpenet. Det ene har på sølvfarget bakgrunn en opprett mot venstre vendt sort bjørnelabb og på blå bakgrunn et framkommende halvt rødt tårn.[6] Det andre skiller seg fra det første ved at tårnet står på grønn mark.

Et epitafium etter domprost Otto Tanck viser et rødt tårn på sort bakgrunn og et sort bjørnelabb på sølvfarget bakgrunn.

Dansken Martin Tanckes skjold av 1643 er firdelt. Det har i første felt et framkommende tårn eller borg, i annet felt en bjørnelabb, i tredje felt en opprett tohalet løve og i fjerde felt et tårn eller en borg. Hjelmen er kronet og hjelmtegnet er en oppvoksende kronet løve med to haler. Våpenet er heraldisk beskrevet (blasonert) i Thiset & Wittrup.

Dansken Carsten Tanche i Haderslev ble i 1605, etter sin død, tillagt et våpen som er kløvd av felt med tårn og bjørnelabb. Dette våpenet så vel som hustruen Annas våpen er gravert inn på to lysestaker i byens kirke, som har denne innskriften: «CARSTEN TANCHE ANNA TANCHE ERBEN HABEN DIESE KRONEN GODT ZOEM EHREN DER KIRCHE ZUM ZIERATH HERRICHTEN LASSEN»

Den norske presten Nils Hansen Tanche hadde i sitt segl fra 1699 et skjold med en framkommende hånd som holder rundt et liljesepter.[7]

Den norske kjøpmannen Niels Tank (1725–1801) i Halden hadde et bokeiermerke med et kvadrert skjold som i 1. og 4. felt har et tårn og i 2. og 3. felt har en opprett bjørn.[8]

Våpenskjold

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thiset, A. og Wittrup, P.L. (1904): Nyt Dansk Adelslexikon, p. 228.
  2. ^ Store norske leksikon: Tank – nord-tysk slektsnl.no.
  3. ^ Krog Steffens, side 244.
  4. ^ a b SSB
  5. ^ Tysk: Gespalten von Blau und Rot, vorn ein halber silberner Turm, hinten eine auswärts gekehrte schwarze Bärentatze; auf dem Helm ein schwarzer Bärenkopf.
  6. ^ Tysk: Im gespaltenen Schild vorne in Silber eine aufgerichtete links gewandte schwarze Bärentatze, hinten in Blau ein halber an der Teilung geschlossener roter Turm.
  7. ^ Krag, side 90.
  8. ^ Høgdahl, side 78.

Litteratur[rediger | rediger kilde]