Ole Henrik Moe

For komponisten og fiolinisten, se Ole-Henrik Moe

Ole Henrik Moe (født 11. januar 1920 på Lillehammer) er en norsk pianist og kunsthistoriker.

Moe studerte ved Sorbonne og ved Universitetet i Oslo inntil 1943, da han ble arrestert av de tyske okkupantene. Fra 1943 til 1945 satt han i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Han har magistergrad i kunsthistorie fra Universitetet i Oslo, men har også studert kunsthistorie og musikk ved Columbia University og Princeton University i USA.

I 1946 debuterte han som pianist. Fra 1966 til 1989 var han direktør ved Henie-Onstad Kunstsenter.

Moe ble i 1980 Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden. Han er kommandør av den franske Ordenen for kunst og litteratur. I 1995 fikk han Norsk kulturråds ærespris. Han er bror til arkeologen Anne Stine Ingstad og far til komponisten Ole-Henrik Moe.

Bibliografi (ufullstendig)

• Det romantiske Norge – sakprosa (1964)
• Frankrikes evige kunst – sakprosa (1988)
• Sangen om Norge. Natur og naturfølelse i norsk malerkunst fra 1814 til idag – sakprosa (1989)
• Lars Hertervig – sakprosa (1989)
• Anna-Eva Bergman, Liv og verk – sakprosa (1990)

Utmerkelser og priser

• Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden 1980
• Deltagermedaljen
• Norsk kulturråds ærespris 1995
• Ordenen for kunst og litteratur 1985

Forrige mottaker:  Anne-Cath. Vestly

Norsk kulturråds ærespris (1995)

Neste mottaker:  Arve Tellefsen