Wedel-Jarlsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jarlsberg hovedgård like utenfor Tønsberg i Vestfold, hvor grevene av Jarlsbergs har hatt sete.

Wedel-Jarlsberg eller Wedel Jarlsberg er en norsk adelsslekt og dansk adelsslekt, en gren av den nordtyske slekten von Wedel/Wedell som kan føres tilbake til middelalderen.

Slektens stamfar kom fra Pommern, men slekten antas å ha sin opprinnelse i Holsten. Slekten er inntatt i Danmarks Adels Aarbog. Den kom først til Norge med Gustav Wilhelm von Wedel (1641–1717) som var i dansk tjeneste og i 1681 utnevnt til kommanderende general i Norge. Fra kongens sønn Ulrik Fredrik Gyldenløve kjøpte han godset Jarlsberg, og ved adelsbrev av 1684 ble han utnevnt til lensgreve av Jarlsberg. Særlig på 1700-tallet og 1800-tallet hadde medlemmer av slekten fremtredende stillinger i det norske samfunnet, hvorav ett av de mest kjente er lensgreve Herman Wedel-Jarlsberg. Kjent er også baron Fritz Wedel Jarlsberg, som hadde en ledende rolle under kongevalget i 1905 og som hadde en stor del av fortjenesten for at Norge i 1920 oppnådde herredømme over Svalbard, hvorfor Wedel Jarlsberg Land er oppkalt etter ham. Han er også kjent for å ha gitt en større del av gården Skaugum i Asker i gave til kronprins Olav da denne giftet seg med prinsesse Märtha.

Slektsvåpen[rediger | rediger kilde]

Slektsvåpen over døra til familiens gravkammer ved Sem kirke ved Jarlsberg Hovedgård.

Slektens gamle våpenskjold viser et tannhjul som etterhvert ble utvidet til å omslutte en halv eller mindre mannskikkelse med avhuggede armer, kardinalhatt og kledt i frakk. Ved utnevnelsen til greve ble dette våpenmotivet satt på hjerteskjoldets plass i et firedelt skjold av blått og gull, i 1. og 4. felt en borg med to tårn med hetter og med et flagg fra hvert av dem og alt av sølv, i 2. og 3. felt syv røde flagg (fire med rettskåren kant og tre med splitt) stukket gjennom en åpen gullkrone. På skjoldet en rangkrone og som skjoldholdere to opprette og tilbakeseende røde løver.

Slektens medlemmer har brukt rangkroner for grever eller friherrer. Flaggene i 2. og 3.felt er brukt med eller uten hvitt kors (Dannebrogsflagget), og de finnes også brukt med seks eller færre flagg. Skjoldholderne ses gjengitt stående på en gressbakke, på et postament eller på et bånd med valgspråket. De forekommer også som brune løver.

Slektens valgspråk (motto eller devise), som brukes sammen med våpenskjoldet, er 'Recte faciendo nihil timeas' – 'Gjør det rette, så har du intet å frykte'.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Slektstre
  • Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717) født i Königsberg. General i Norge 1681. Kjøpte Jarlsberg grevskap i 1683 av Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704). Dermed ble han (Gustav) lensgreve Wedel af Jarlsberg. Gift med Maria von Ehrentreiter (1633–1717)
    • Georg Ernst Wedel Jarlsberg (1666–1717), født i Butow, Neumark, Tyskland. Visestattholder i Oldenburg. Gift med Wilhelmine Juliane von Aldenburg (1665–1746) fra Varel, Oldenburg. Begge død i Bremen.
      • Frederik Anton Wedel Jarlsberg (1694–1738), født på Jarlsberg, lensgreve 1718–1738. Gift med Lovise von Rahen (1696–1738)
        • Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg (1718–76), født på Riibe, Jylland. Ble general og lensgreve 1738–1776. Gift med Sophie Riborg Amalie Huitfeldt (1722–1776) født i Oslo.
          • Frederik Anton (Fritz) Wedel Jarlsberg (1748–1811), født på Jarlsberg. Ble diplomat og lensgreve 1776–1811, død i Wien. Gift 1772 med Catharina von Storm (1756–1802) fra Oslo, datter av Caspar Herman von Storm, død i København. Skilt 1797.
            • (Johan Caspar) Herman Wedel-Jarlsberg (1779–1840), født i Montpellier, lensgreve 1811–1840, Norges statholder, død i Wiesbaden. Gift 1807 på Bogstad gård med overhoffmesterinne Karen Anker (1789–1849), datter av Peder Anker (1749–1824). Karen var eneste barnet som voks opp, så Karen & Herman arvet Peders eiendommer (Bogstad gård, Vækerø gård, Bærums verk, Hakadals verk, Nordmarka, m.m.)
              • Peder Anker (Per) Wedel Jarlsberg (1809–93), lensgreve 1840–1893, ble siste nordmann med offisielt anerkjent grevetittel i Norge. Gift med Hedevig Annette Betzy Sigismunda Anker (1819–1879)
                • Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1841–1922), kammerjunker og stamhusbesitter (hadde arvet farens grevskap, som heretter skulle kalles stamhus) gift 1867 med Helene Louise Celine von Radetzky-Miculicz (1847–1931) fra Riga
                  • Karl Peder Boguslav Herman Wedel Jarlsberg (1870–1946), legasjonsråd og stamhusbesitter 1922–1946
                  • Peder Anker Wedel-Jarlsberg (1875–1954), hoffsjef, gift med Hermine Westye Egeberg (1881–1974), datter av Einar Westye Egeberg. Overtok Esvigen lystgård i 1930.
                    • Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg (1902–70), drev Jarlsberg fra 1930, stamhusbesitter 1946–70, gift med Anna Sophie Ahlefeld (1907–1986)
                      • Gustav Vilhelm Wedel Jarlsberg (1931–1999), stamhusbesitter og -driver 1970–1999. Gift med Jorun Simensen (1936) [1]
                        • Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg (1973), overtok driften av Jarlsberg i 1996, stamhusbesitter fra 1999.
                    • Harriet Celine Wedel Jarlsberg (1908–2001), gift med diplomaten Peter Martin Anker (1903–1977)
                    • Hedevig Wedel-Jarlsberg (1913–1996) gift med Per Christian Cornelius Paus (1910–1986), jurist og forretningsmann (Ole Paus Eftf.). Overtok lystgården Esvigen i 1960.
                • Karen Anne Juliane Hedvig Wedel Jarlsberg (1847–1927) gift 1870 med historieprofessor Yngvar Nielsen (1843–1916) fra Arendal
                  • Roar Tank (1880–1957) pedagog og lokalhistoriker
                • Ida Charlotte Clementine Wedel Jarlsberg (1855–1929), maler, kvinne- og avholdsforkjemper
              • Harald Wedel Jarlsberg (1811–97), siste nordmann med offisielt anerkjent adelskap i Norge. Overtok alle farens eiendommer så nær som Bogstad gård. Gift med Elise Fredrikke Butenschøn (1820–1868)
              • Julie Caroline Helene Wedel-Jarlsberg (1815–1840), født på Bogstad, gift 1837 på Sem i Jarlsberg med høyesterettsdommer Otto Joachim Løvenskiold (1811–1882) som var ordfører i Kristiania og på stortinget (H)
              • Herman Wedel Jarlsberg (1818–1888), arvet Bogstad
                • Johan Caspar Herman Nicolaus Wedel Jarlsberg (1851–1914) til Bogstad og Fjugstad, gift med Mathilde Meyer, datter til Thorvald Meyer
                  • Nini Wedel Jarlsberg (1880–1948), arvet Bogstad, gift med Westye Parr Egeberg (1877–1955). De ble siste private eiere av Bogstad.
                • Wilhelm Wedel-Jarlsberg (1852–1909), offiser og pavelig kammerherre gift 1879 med den danske adelige Edle Frederikke Rosenørn-Lehn (1860–1921). Fra 1882 bosatt i Roma.
                • Carl Gustav Wedel Jarlsberg (1854–1924) til Atlungstad, gift med Amalie Thomine Michelet (1859–1933)
                  • Anne Edle Margrethe Wedel Jarlsberg (1880–1926), gift med Ebbe Carsten Morten Astrup, oberst, overtok Atlungstad i 1924.
                  • Nini Augusta Wedel Jarlsberg (f. 1881), gift med Christian Blom og andre gang med Fredrik Stang d.y.
                  • Harriet Caroline Wedel Jarlsberg (1883–1960), gift med Niels Herman Christian Schultz
                  • Karen Amalie Wedel Jarlsberg (1886–1952), gift med Werner Christie (1877–1927)
                  • Ingeborg Wedel Jarlsberg (1889–1951), gift med barnelege Arthur Collett
                  • Herman Wedel-Jarlsberg (f. 1889)
            • Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg (1781–1857), offiser som var sjef på Akershus festning, født i Napoli (faren var dansk minister der). Gift 1805 med Juliane Wilhelmine von Benzon (1783–1853), datter av amtmann Peter Ulrich Friedrich von Benzon (1760–1840)
            • Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786–1855) til Elingård
            • Christian Frederik Wedel Jarlsberg (1788–1854), kjøpte Fornebu hovedgård i 1824. Gift med tyske Hedevig Frederikke von Witzleben (1788-1850)
              • Adelaide Johanne Thekla Isidore Bølling (1821/3–1877) gift med overrettssakfører Baldur Frithjof Nansen (1817–85). De solgte Fornebo i 1884 til Charles Dick som utparsellerte.
        • Frederik Wilhelm Wedel Jarlsberg (1724–90) til Ravnstrup

Referanser[rediger | rediger kilde]