Fideikommiss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minnestøtte over grunnlegger av et tysk fideikommiss

Fideikommiss (av latin fidei commissum, «betrodd på ære og samvittighet») er betegnelsen på en eiendom, dvs. en hvilken som helst formuesmasse enten det er i form av penger, fast eiendom eller løsøre, som ikke kan selges, men skal gå i arv, som bestemt av arvelater eller giver. Den som disponerer fideikommisset kalles fideikommissbesitter, og har bare krav på avkastningen, mens selve formuesverdien etter vedkommendes død uforminsket skal gå videre til et annet medlem av slekten etter en fastsatt arvegangsfølge.

Hensikten med etableringen av fideikommiss er å sikre en slekts velstand og anseelse over lengre tid ved å holde formuen samlet på en hånd. Stamhus skiller seg fra fideikommiss ved at disse bare kan gjelde fast eiendom.

Ordningen med fideikommiss stammer trolig fra Spania i middelalderen, der det var en lensrettslig institusjon med tronfølgen som forbilde.

I Danmark-Norge ble fideikommiss innført under Christian V. Den norske grunnloven av 1814 inneholder forbud mot opprettelse av nye fideikommiss, samt også stamhus, grevskaper og baronier (§118).