Nordmarka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nordmarka er et stort skogsområde nord for Oslo, bestående av deler av kommunene Oslo, Hole, Ringerike, Jevnaker, Lunner og Nittedal. De deler av marka som ligger i Hole og Ringerike kalles Krokskogen. Skogdriftselskapet Løvenskiold–Vækerø eier store deler av Nordmarka.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Nordmarka er største og mest sentrale del av Oslomarka. Akkurat hvilke områder som inngår i Nordmarka er det delte meninger om, men det er mer enn Skjennungstua og Kikut. Høyeste punkt er Svarttjernshøgda (717 moh) i Jevnaker.

I sør grenser Nordmarka til Oslo by ved Maridalsvannet. I den sørlige del grenser Nordmarka til Bærumsmarka i vest og Lillomarka i øst. Nordmarka strekker seg nordover så langt som til Roa, Jevnaker og Ringkollen. Vestre grense er Sørkedalen mot Krokskogen. Østre grense er Nittedal mot Romeriksåsene.

Berggrunnen tilhører Oslofeltet og består for en stor del av rombeporfyr.

Naturvernområder[rediger | rediger kilde]

Gårder, hytter og serveringssteder i Nordmarka[rediger | rediger kilde]

De største vannene i Nordmarka[rediger | rediger kilde]

De høyeste toppene i Nordmarka[rediger | rediger kilde]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nordmarcken Skov ble første gang angitt på et kart fra 1760. Sannsynligvis er navnet eldre fra en tid da «mark» betød skog. Nordmarka har hatt stor økonomisk betydning på grunn av skogen. Mesteparten av området tilhørte Nordmarksgodset som har gått i arv frem til Løvenskiold-slekten i dag. Unntaket var bl.a. Frognerseterskogen (tidligere kalt Trevollskogen), som tilhørte Frogner Hovedgård og dens forskjellige eiere.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Plakett på hytteveggen

L-sten er navnet på en hytte som ligger på Vidvangen i Nordmarka. Navnet har bakgrunn i en sten som ligger akkurat i hjørnet mellom de tre fylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Hytten ble bygget av noen ivrige turfolk, som hadde stiftet den uformelle klubben "Poseklubben". Etter forskjellige opplevelser med sovepose på ulike turer, fikk de kjøpt en tomt langt oppe i skogen. Hytten ble bygget i 1938-39, og ble så vidt tatt i bruk før annen verdenskrig. Under krigen brukte blant annet Forsvarets Overkommando hytten til møte mellom SL på hytten, som lå godt gjemt. Instruktører og radiotelegrafister ble utdannet her. Det fortelles at tyskerne visste om hytten, men klarte aldri å finne den. Hytten var så sent bygget at den ikke eksisterte på datidens karter. Under et søk ble tyskerne også forledet av eieren på Kampen gård

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Abel, Egil Collett. "Nordmarksfolk. Plasser og slekter gjennom 300 år". Grøndahl & Søn Forlag A.S. 1985. ISBN 82-504-0773-3
  • Bruun, Carl Christian Gustav. " Fra Nordmarken – Fotturer i Nordmarka og på Krokskogen 1867-1890". Henning Østberg (red.). Bibliofilklubben 2008. ISBN 978-82-997118-2-1
  • Christensen, Trygve. "Nordmarkas skiløpere – noen av dem". Eget forlag Sørkedalen/Oslo 2007. ISBN 978-82-992916-4-4
  • Grimstad, Sverre: Nordmarka – merker og mysterier. Andresen og Butenschøn Oslo 2008. ISBN 978-82-7981-053-7
  • Holtvedt, Reidar. "Fra Nordmarka og Krokskogen". H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Oslo 1972. ISBN 82-03-05088-3
  • Haakenstad, Helge. Vandringer i Nordmarka. Topografisk forlag, 2003. ISBN 978-82-7981-027-8
  • Jensen, Kai; Børretzen, Odd. Mitt Nordmarka. Orion, 2005. ISBN 978-82-458-0698-4
  • Lange, Ove. "NORDMARKA og Nordmarksgodsets historie". Dreyer Forlag, Oslo, 1966.
  • Moland, Tallak. Historien om Nordmarka: gjennom de siste 200 år. Christiania forlag, 2006. ISBN 978-82-997321-0-9
  • Pettersen, Marius Nergård. "Markas 150 beste skiturer". Tun forlag 2007. ISBN 9788252931662
  • Revil, Bjørn. "Markaguiden" Gyldendal 2008. ISBN 978-82-05-37903-9
  • Ryvarden, Leif. "NORDMARKA langs vann og grønne skoger". N.W Damm & Søn AS 2000. ISBN 82-512-0544-1
  • Raabe, Gunnar. "Nordmarka og Krokskogen – sommer og vinter". Cammermeyers Boghandel 1947
  • Herre, Bernhard. En Jægers Erindringer. 1849

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]