Mayiske språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Mayiske språk | |
|---|---|
 |
|
| Region | Mesoamerika: sørlige Mexico, Guatemala, Belize, vestlige Honduras og El Salvador |
| Lingvistisk klassifikasjon | Språkfamilie utvikla fra protomaya |
| Videre inndeling | |
| Inndeling | Huastekisk Yucatekisk Ch'olsk-tzeltalansk Q'anjobalsk-chujsk Quicheansk-mameansk |
| Språkkoder | |
| ISO 639-2 | myn |
Mayiske språk (eller mayaspråk) danner en språkfamilie som snakkes i Mesoamerika og det nordlige Mellom-Amerika. Mayiske språk snakkes av minst 6 millioner mayaer, hovedsakelig i Guatemala, Mexico og Belize. I 1996 godkjente Guatemala formelt 21 mayiske språk, mens Mexico godkjente ytterligere åtte.
Den mayiske språkfamilien er en av de best dokumenterte og mest studerte i Amerika. Moderne mayiske språk stammer fra protomaya, et språk man tror ble snakka for minst 5000 år siden, og som har blitt delvis rekonstruert. Mayiske språk er en del av det mesoamerikanske språkområdet, en språkbunt som har utvikla seg gjennom tusener av år i Mesoamerika. Alle de mayiske språka har de typiske trekka fra dette området. Eksempler på dette er ergativitet og bruken av relasjonelle substantiv istedenfor preposisjoner.
Under den førkolumbiske perioden ble noen av mayaspråka skrevet med mayahieroglyfer. Denne skrifta ble brukt aller mest under mayasivilisasjonens klassiske periode (sa. 250–900 e.Kr.). De over 10 000 bevarte mayainskripsjonene på bygninger, monumenter, keramikk og barkepapirkodekser, kombinert med den rike litteraturen etter den spanske koloniseringa på mayiske språk skrevet med det latinske alfabetet, gir grunnlaget for dagens forståelse av Amerikas førkolumbianske historie.
Innhold |
[rediger] Historie
Mayiske språk er etterkommerne til et protospråk som kalles protomaya. Man tror at protomaya ble snakka i Cuchumataneshøylanda i det sentrale Guatemala i et område som tilsvarer omtrent det området hvor q'anjobalsk snakkes i dag. Den første delinga fant sted rundt 2200 f.Kr., da huastekisk skilte lag med resten, etter at talerne forflytta seg nordvestover langs golfkysten. Talere av protoyucatekisk og protoch'olansk skilte seg også fra resten, og forflytta seg nordover til Yucatán-halvøya. Talere av den vestlige greina av protomaya dro sørover til områdene som i dag er befolka av maeanske og quicheanske folk. Da talere av prototzeltal delte seg fra den ch'oleanske gruppa og dro sørover til høylanda i Chiapas, kom de i kontakt med talere av mixe-zoqueanske språk.
I den arkaiske perioden (fram til 2000 f.Kr.) ser det ut til at mange lånord fra mixe-zoqueanske språk ble tatt opp i protomaya. Dette har ført til en hypotese om at de tidlige mayaene var underlagt talere av mixe-zoqueanske språk, muligens Olmekerkulturen. Når det gjelder språka xinca og lenca derimot, har de mange mayiske lånord. Spesialister på mayaspråk, som Lyle Campbell, foreslår derfor at det har vært en periode med sterk kontakt mellom mayaene og lencaene og xincaene, kanskje under den klassiske perioden (250–900 e.Kr.).
Delinga mellom protoyucatekisk (i nord, på Yucatán-halvøya) og protoch'olansk (i sør, i høylanda i Chiapas og Peténbassenget) skjedde allerede før den klassiske perioden, da de fleste mayainskripsjoner ble skrevet. Begge variantene finnes i hieroglyfiske inskripsjoner fra den tida, og de to språka blir ofte referert til som «klassisk maya».
Under den klassiske perioden ble alle hovedgreinene delt inn i separate språk. Inskripsjonene derimot, viser bare to varianter av mayisk - en ch'olansk variant i tekster skrevet i det sørlige mayaområdet og i høylanda, og en yucatekisk variant i tekster fra Yucatán-halvøya.
Det har blitt foreslått i de seinere åra at den spesifikke varianten av ch'olansk som finnes i hieroglyfiske tekster best bør forstås som «klassisk ch'olti'ansk», forhjengeren til moderne ch'orti' og ch'olti'. Man tror det oppsto i det vestlige og det sørlige sentrale Peténbassenget; det ble brukt i inskripsjonene og kanskje og snakket av eliten og av prestene. Årsaken til at bare to lingvistiske varianter finnes i tekstene er sannsynligvis at disse fungerte som prestisjedialekter i hele mayaområdet, og hieroglyfiske tekster ble skrevet i elitens språk. Uansett må vanlige mayafolk ha snakka flere ulike språk i den klassiske perioden.
Under den spanske koloniseringa av Sentral-Amerika ble alle indianske språk undertrykka av spansk, som ble det nye prestisjespråket. Bruken av mayaspråk i mange områder i samfunnet, som administrasjon, religion og litteratur, tok slutt. Mayaområdet var allikevel mer motstandsdyktig mot påvirkning utafra enn andre områder, og det er kanskje grunnen til at mange mayasamfunn fremdeles har en stor andel enspråklige talere. Mayaområdet er i dag uansett dominert av spansk. Flere mayaspråk er utdødd eller trua, mens andre lever i beste velgående, med talere i alle aldersgrupper som bruker dem som førstespråk i alle samfunnsområder.
Etter hvert som arkeologene gjorde framskritt i mayaområdet på 1900-tallet og nasjonalistiske og rasestolthetsholdninger spredte seg, begynte mayatalende folk å utvikle en felles identitet som mayaer, etterkommerne av den mektige mayasivilisasjonen.
Ordet «maya» stammer sannsynligvis fra den postklassiske yucatekiske byen Mayapan; den snevrere betydninga som ordet hadde i førkolonial og kolonial tid referer til et opphav fra en bestemt region på Yucatán-halvøya. Den videre betydninga som ordet har i dag brukes både for lingvistiske, etniske og kulturelle forhold. De fleste mayaer identifiserer seg først og fremst med en bestemt etnisk gruppe, f.eks. som «yucateker» eller «k'iche'», men de er også klar over at disse etniske gruppene har en felles mayisk avstamning.
Språket har vært fundamentalt når man har skullet trekke grensene for dette slektskapet. Denne stoltheten av enhet har paradoksalt nok ført til et krav om at språk som er så nært beslekta at de lett kunne blitt regna som dialekter av det samme språket skal regnes som egne språk. Begrepet «dialekt» ble imidlertid brukt før med rasistisk undertone, for å skape et skille mellom amerindiske «dialekter» og europeiske «språk». Dette er også en grunn til at man i de seinere åra har foretrukket å regne de språklige variantene som snakkes av ulike etniske grupper som separate språk.
I Guatemala blir oppgaver som standardisering av ortografier for mayiske språk tatt hånd om av Academia de Lenguas Mayas de Guatemala (ALMG, Guatemalas akademi for mayiske språk), som ble oppretta av mayiske organisasjoner i 1986. Etter fredsavtalen i 1996 har akademiet fått stadig større anerkjennelse som den offisielle regulatoren av mayiske språk både blant forskere og mayafolk selv.
[rediger] Slektskap og klassifisering
Den mayiske språkfamilien har ikke vist noen tegn til slektskap med andre språkfamilier. Likheter med andre språk i Mesoamerika forstås som å være et resultat av sammenblanding av lingvistiske trekk med tilgrensende språk og ikke av en felles avstamning. Mesoamerika har vist seg å være en såkalt språkbunt.
Mange forskere har forsøkt å koble den mayiske familien sammen med andre språkfamilier eller isolater, men ingen av forslaga har fått brei støtte blant lingvistene. Noen eksempler er forsøk på å koble mayisk til chipaya-uru, mapudungun, lenca, p'urhépecha og huave. Mayisk har også blitt inkludert i flere hypoteser om hokanspråk og penutianske språk. Lingvisten Joseph Greenberg inkluderte mayisk i sin meget kontroversielle hypotese om amerindiske språk, som har blitt avvist av de fleste historiske lingvister.
Ifølge Lyle Campbell, en ekspert på mayiske språk, er det mest lovende forslaget «makromaya-hypotesen», som peker på fellestrekk mellom mayisk, mixe-zoquenaske språk og totonakisk, men det trengs ytterligere forskning for å støtte opp under eller avvise denne hypotesen.
[rediger] Underinndelinger
Den mayiske språkfamilien er veldig godt dokumentert, og dens interne genetiske klassifisering er vidt akseptert og etablert, bortsett fra enkelte mindre uoppklarte forskjeller.
En ting det fortsatt er uenighet om er plasseringa til ch'olansk og q'anjobalansk. Noen forskere tror disse danner en separat vestlig grein (som i diagrammet nedenfor), mens andre støtter ikke forslaget om et nært slektskap mellom disse to undergruppene, og klassifiserer dem som to forskjellige greiner som stammer direkte fra protospråket.
[rediger] Geografi og utbredelse
[rediger] Den huastekiske greina
Huastekisk snakkes i de meksikanske delstatene Veracruz og San Luis Potosí av rundt 110 000 mennesker.[1] Det er det mest divergente av de mayiske sprpka. Chicomuceltekisk var et språk som var beslekta med huastekisk og som ble snakka i Chiapas. Språket døde ut en gang før 1982.[2]
[rediger] Den yucatekiske greina
Yucatekisk maya (kjent som «maya» blant brukerne selv) er det største mayiske språket i Mexico. Det snakkes i dag av mellom 800 000 og 900 000 mennesker, som for det meste befinner seg på Yucatán-halvøya.[3][4] Språket har en rik postkolonial litteratur, og er fremdeles førstespråk i landlige områder i Yucatán, Quintana Roo og Campeche.
De tre andre yucatekiske språka er mopan, som snakkes av rundt 10 000 mennesker i belize; itza', et utdødd språk som ble snakka i Guatemala; [5] og lacandon, som også er trua med sine rundt 1000 talere i utkanten av Selva Lacandona i Chiapas.
[rediger] Den vestlige greina
[rediger] Ch'olansk
De ch'olanske språka var tidligere spredt utover hele det mayiske området. Det ch'olanske språket med flest brukere i dag er ch'ol, med sine omkring 130 000 talere i Chiapas. Dets nærmeste slektning, chontal-maya, snakkes av 55 000 mennesker i delstaten Tabasco. Et annet beslekta språk, som nå er trua, er ch'orti', som snakkes av 30 000 i Guatemala. Det ble tidligere også snakka helt vest i Honduras og i El Salvador. Ch'olti', et søsterspråk av ch'orti', er også utdødd.
Ch'olanske språk er trolig de mest konservative når det gjelder ordforråd og fonologi, og er nært beslekta med språket som er brukt i inskripsjonene fra den klassiske perioden funnet i de sentrale lavlanda. De ch'olanske språka kan ha fungert som prestisjespråk, og ha levd side om side med andre dialekter i noen områder. Denne antagelsen gir en holdbar forklaring på den store geografiske avstanden mellom området hvor det snakkes ch'orti' og områdene hvor ch'ol og chontal snakkes.
[rediger] Tzeltalansk
De nærmeste slektningene til de ch'olanske språka er de tzeltalanske språka, tzotzil og tzeltal, som begge snakkes i Chiapas av store og stabile eller voksende befolkninger (265 000 for tzotzil og 215 000 for tzeltal). Tzotzil og tzeltal har en stor andel enspråklige brukere.
[rediger] Q'anjobalansk
Q'anjob'al snakkes av 77 700 mennesker i regionen Huehuetenango i Guatemala, og av små grupper andre steder. Jakaltekisk (også kjent som popti) snakkes av nesten 100 000 i flere kommuner i Huehuetenango. Et annet medlem av denne greina er akatekisk, som har over 50 000 brukere i San Miguel Acatán og San Rafael La Independencia.
Chuj snakkes av 40 000 Huehuetenango, og av 9 500, hovedsakelig flyktninger, på den andre sida av grensa til Mexico, i kommunen Trinitaria i Chiapas og i landsbyene Tziscau og Cuauhtémoc. Tojolab'al snakkes i østlige Chiapas av 36 000 mennesker.
[rediger] Den østlige greina
Den østlige greina består av undergruppene quicheansk og mameansk.
[rediger] Referanser
- ^ Gordon, Raymond G., Jr. (red.). Ethnologue (2005).
- ^ Campbell and Canger (1978).
- ^ Población hablante de lengua indígena de 5 y más años por principales lenguas, 1970 a 2005 INEGI
- ^ Gordon, Raymond G., Jr. (ed.). Ethnologue, (2005).
- ^ Det var bare 12 talere igjen i 1986 ifølge Gordon, Raymond G., Jr. (red.). Ethnologue, (2005).
[rediger] Se også
