Cæsarion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ptolemaios XV Filopator Filometor Cæsar, kalt Cæsarion (som betyr «lille Cæsar») (23. juni 47–august 30 f.Kr., regjerte 2. september 44 f.Kr. til august 30 f.Kr.) var sønnen til Julius Cæsar og Kleopatra VII av Egypt og den siste farao i ptolemei-dynastiet i Egypt.

Han ble utropt til medhersker av sin mor i en alder av tre år. Selv om han antagelig bare var konge i navnet, mens Kleopatra beholdt den faktiske autoriteten, var han tiltenkt som etterfølger av sin far. Da Cæsars grandnevø og adoptivsønn Oktavian invaderte Egypt i 30 f.Kr., sendte Kleopatra Cæsarion til havnen Berenike for å få ham i sikkerhet, men han ble lurt tilbake og fanget. Oktavian erobret Alexandria 1. august 30 f.Kr. og annekterte Egypt offisielt til den romerske republikk. Kleopatras partner Marcus Antonius begikk selvmord før Oktavian ankom hovedstaden, og hun fulgte hans eksempel ved å begå selvmord 12. august 30 f.Kr.

Oktavian måtte nå forholde seg til skjebnen til den fangede tenåringsfaraoen. Frykten for at «for mange Cæsarer», som han ordla seg, ville true hans krav til å være den eneste etterfølgeren til sin adoptivfar, gjorde at han bestemte seg for å drepe sin adoptivbror. Oktavian tok så kontroll over Egypt. Året 30 f.Kr. ble regnet som det første året til den nye herskerens styre ifølge det tradisjonelle kronologiske systemet i Egypt. I lister på den tiden står Oktavian som farao og etterfølger til Cæsarion.

Cæsarion er hovedpersonen i et dikt skrevet i 1918 av Konstantinos Petrou Kavafis.

Forgjenger:
Ptolemaios XIV og Kleopatra VII

Konge av Egypt
med Kleopatra VII

(44–30 f.Kr.)

Etterfølger:
Egypt blir en del av Romerriket