Verdens syv underverker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oldtidens syv underverk (fra venstre til høyre, topp til bunn): Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Artemistempelet i Efesos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Kolossen på Rhodos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria som beskrevet på 1600-tallet av den nederlandske maler Maarten van Heemskerck.

Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria. Listen var basert på guidebøker som var populære blant greske reisende og omfatter bare byggverk fra området rundt Middelhavet. Senere lister utvider oversikten både geografisk og til nyere tid.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Historikeren Herodotos (484 f.Kr.–ca. 425 f.Kr.) og vitenskapsmannen Kallimakhos fra Kyrene (ca. 305240 f.Kr.) ved Museion i Alexandria, satte sammen tidlig lister over syv underverk, men disse er gått tapt, med unntak av referat. Den tidligste av de nyere utgavene ble laget av den greske dikteren Antipatros fra Sidon som beskrev strukturene i et dikt rundt 140 f.Kr.:

Sitat Jeg har sett murene og de hengende havene i Babylon, hvor en vei for stridsvogner er lagt oppå, statuen av Zevs ved Alfeios, og solens koloss, og det enorme arbeidet med de høye pyramidene, og den umåtelige graven til Mausollos, men da jeg så tempelet til Artemis som steg opp til skyene, mistet alle de andre underverk deres glans, og jeg sa, ’Se! Bortsett fra Olympos har solen aldri sett noe så storartet’. Sitat
– Antipatros: Greek Anthology IX.58

Senere lister under ulike titler som for eksempel De septem orbis spactaculis og tradisjonelt men feilaktig knyttet til ingeniøren Filon av Bysants skrevet så sent som på 50-tallet, selv om den omtaler Kolossen på Rhodos som om den fortsatt sto. Underverkene som ble beskrevet var:

Underverk Dato Bygget av Ødelagt Årsak
Kheopspyramiden 2550 f.Kr Egyptere Er bevart --
Babylons hengende hager 600 f.Kr Babylonere  ? jordskjelv
Kolossen på Rhodos 550 f.Kr Grekere på Rhodos 226 f.Kr jordskjelv
Zevsstatuen i Olympia 435 f.Kr Grekere  ? brann
Mausoleet i Halikarnassos 351 f.Kr Kariere  ? jordskjelv
Artemistempelet i Efesos 292-280 f.Kr Grekere 356 e.Kr brann
Fyrtårnet på Faros ved Alexandria 299–279 f.Kr Hellenistiske egyptere 1375 jordskjelv

Grekerne benyttet ikke begrepet «undre», men «theamata» som er mer tilsvarende «må sees», det vil si severdighet

Listen vi kjenner i dag ble produsert i middelalderen på en tid da flere av undrene ikke lenger eksisterte. Siden listen stort sett kom fra greske nedtegnelser, ble bare undre som kunne vært kjent og besøkt av de gamle grekerne inkludert. Selv så tidlig som 1600 f.Kr., ble egyptiske monumenter i Kongenes dal utsatt for graffiti fra besøkende.

Antipatros' opprinnelige liste erstattet Fyrtårnet på Faros ved Alexandria med Babylons murer. Det var først på 600-tallet at listen over ble benyttet. Av alle undrene er det bare Kheopspyramiden som har overlevd. Eksistensen til Babylons hengende hager har aldri blitt bevist. Nedtegnelser viser at fem av undrene ble ødelagt av naturlige katastrofer. Artemistempelet i Efesos ble ødelagt av brann mens Fyrtårnet på Faros ved Alexandria, Kolossen på Rhodos og Mausoleet i Halikarnassos ble ødelagt av jordskjelv. Det er skulpturer fra Mausoleet i Halikarnassos og Artemistempelet i Efesos i British Museum i London.

Lister fra Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Ulike lister over syv undre fra Middelalderen eksisterer uten at en kjenner opprinnelsen til de fleste.[1] Listene går som oftest under navn som «Middelalderens undre» uten at tallet syv er med, «Syv underverk fra Middelalderen» og «Arkitektoniske undre fra middelalderen». De fleste listene er trolig ikke fra middelalderen. Brewe kaller dem for «senere lister»[2] og mener at listene ble produsert senere. Dette er støttet av andre ettersom ordet middelalderen ikke ble benyttet før i opplysningstiden (1700-tallet), og konseptet middelalder ikke ble benyttet før på 1500-tallet.

Romantikken (1800–1850) glorifiserte alt som hadde med middelalderen å gjøre, særlig tiden fra før opplysningstiden, og foreslo at en slik liste ville ha funnet et samtidig publikum på 1700-tallet og 1800-tallet. Noen av tingene fra listene er ikke teknisk sett fra middelalderen, men vi vet at listene ikke ble skapt av moderne historikere.

Typiske representanter for de syv:[1][3][4][2]

Andre byggverk som har vært nevnt:

Moderne lister[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Verdens sju nye underverk

I tråd med tidligere tradisjon er det produsert mange lister opp igjennom årene, som inkluderer mange menneskeskapte bragder. Disse er imidlertid mer av informativ art, og det eksisterer ingen konsensus for en enkelt liste.

Moderne undre[rediger | rediger kilde]

American Society of Civil Engineers har produsert sin egen liste for den moderne verden:[9]

Under Byggestart Sluttført/offisielt åpnet Sted
Kanaltunnelen 1. desember 1987 6. mai 1994 Den engelske kanal, mellom England og Frankrike
CN Tower 6. februar 1973 26. juni 1976 Toronto, Ontario, Canada
Empire State Building 22. januar 1930 1. mai 1931 New York, USA
Golden Gate 5. januar 1933 27. mai 1937 San Francisco-bukta, nord for San Francisco, California, USA
Itaipu-demningen januar 1970 5. mai 1984 Elva Paraná, mellom Brasil og Paraguay
Deltaprosjektet 1953 10. mai 1997 Nederland, Europa
Panamakanalen 1. januar 1880 7. januar 1914 Panama, Mellom-Amerika

Turistmagneter[rediger | rediger kilde]

De følgende fremste syv turistmålene ble framstilt av Hillman Wonders:[10]

Naturskapte undre[rediger | rediger kilde]

En av mange lister ble skrevet av CNN med bare naturskapte undre:[11]

Undervannsundre[rediger | rediger kilde]

Tilsvarende finnes lister for naturskapte undervannsundre:[12][13]

De moderne underverk[rediger | rediger kilde]

Det finnes to lister over syv moderne undre som har vært promotert siden 2000.

I 2001 organiserte den sveitsiske organisasjonen New Open World Corporation (NOWC) en avstemming for å finne Verdens sju nye underverk fra et utvalg av 177 eksisterende menneskeskapte konstruksjoner.[14] 21 finalister var klare 1. januar 2006 og siden har det vært stemt over kandidatene via telefon og Internett over hele verden.[15] resultatet ble gjort kjent 7. juli 2007.

USA Today produserte i november 2006 i samarbeid med frokost TV-showet Good Morning America en ny liste over verdens syv underverk, utvalg av en egen jury.[16]

Nummer Under Sted
1 Potalapalasset Lhasa, Tibet
2 Gamlebyen i Jerusalem Israel
3 Antarktis og Arktis Antarktis og Arktis
4 Papahānaumokuākea Hawaii, USA
5 Internett N/A
6 Mayasivilisasjonen Yucatán, Mexico
7 Serengeti og Masai Mara Tanzania og Kenya
8 Grand Canyon (seervalgt som åttende under) Arizona, USA

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Carrington, Hereward (1880-1958): «The Seven Wonders of the World: ancient, medieval and modern», opptrykk i Carington Collection (2003) ISBN 0-7661-4378-3, side 14.
  2. ^ a b Evans, I.H. (red) (1975): Brewer's Dictionary of Phrase and Fable, korrigert utg.; London: Cassell, side 1163
  3. ^ Latham, Edward (1904): A Dictionary of Names, Nicknames and Surnames, of Persons, Places and Things, side 280.
  4. ^ Miller, Francis Trevelyan: Woodrow Wilson, William Howard Taft, Theodore Roosevelt (1915): America, the Land We Love, side 201.
  5. ^ Palpa, as You Like it, side 67)
  6. ^ The Complete Idiot's Guide to the Crusades (2001, side 153))
  7. ^ The Rough Guide To England (1994, side 596))
  8. ^ The Catholic Encyclopedia, v.16 (1913), side 74
  9. ^ American Society of Civil Engineers Seven Wonders
  10. ^ Hillman Wonders
  11. ^ CNN Natural Wonders
  12. ^ Underwater Wonders of the World
  13. ^ 2nd list of Underwater Wonder
  14. ^ New Seven Wonders
  15. ^ Finalist Page
  16. ^ New Seven Wonders panel

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cox, Reg, Morris, Neil (oktober 2000): The Seven Wonders of the Modern World. Chelsea House Publications: Library. ISBN 0-7910-6048-9
  • Cox, Reg, Morris, Neil, & Field, James (oktober 2000): The Seven Wonders of the Medieval World. Chelsea House Publications: Library. ISBN 0-7910-6047-0
  • D'Epiro, Peter, Pinkowish, Mary Desmond (1. desember 1998): What Are the Seven Wonders of the World? and 100 Other Great Cultural Lists. Anchor. ISBN 0-385-49062-3
  • Morris, Neil, (30. desember 2002): The Seven Wonders of the Natural World. Chrysalis Books. ISBN 1-84138-495-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Oldtidens underverk[rediger | rediger kilde]

På engelsk[rediger | rediger kilde]

Andre undre[rediger | rediger kilde]

På engelsk[rediger | rediger kilde]