Ptolemeerdynastiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ptolemeisk dronning.

Ptolemeerdynastiet (gresk: Πτολεμαῖοι, også kjent som lagidene (gresk:Λαγίδαι), etter Ptolemaios I Soters far Lagos) var en gresk[1][2][3][4] kongelig slekt som regjerte over det ptolomeiske rike i Egypt gjennom den hellenistiske epoken. Deres styre varte i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr. De utgjorde det 32. og siste dynasti i oldtidens Egypt.

Ptolemaios, en av Aleksander den stores generaler, ble utnevnt til satraper (guvernører) i oldtidens Egypt etter Aleksanders død i 323 f.Kr. I 305 f.Kr. utropte han seg selv til konge, senere fikk han epitetet som «Soter» («frelser»/«befrier»). Egypterne aksepterte snart ptolemeerne som etterfølgere av faraoene av det uavhengige Egypt. Ptolemaios' familie hersket over Egypt i nær 275 år inntil den romerske erobringen i 30 f.Kr.

Alle mannlige herskere i dynastiet tok navnet Ptolemaios, enten ved fødselen om de var de utsett til å arve tronen eller tok det kongelige navnet ved tiltredelse. Grunnet de likelydende navnene er det tidvis vanskelig å skille fra hverandre de ulike figurene. De ptolemeiske dronningene, noen av dem sine ektemenns søstre, het vanligvis Kleopatra, Arsinoe eller Berenike. Den mest kjente i ptolemeerdynastiet var dronning Kleopatra VII, berømt for sin rolle i de politiske stridene mellom Julius Cæsar og Pompeius, og senere mellom Gaius Octavius (Augustus) og Marcus Antonius. Kleopatras død og Romerrikets erobring av Egypt markerte slutten for ptolemeisk styre i Egypt.

Ptolemeerherskere og livsledsagere[rediger | rediger kilde]

Flere av kongene delte makten med sine koner, som ofte var deres søstre. Flere dronninger utøvde herskerautoritet, men den mest berømte og suksessrike var Kleopatra VII (5130 f.Kr.), med hennes to brødre og hennes sønn som minimale medherskere. Flere systemer eksisterer for å nummerere de senere herskerne, den som brukes her er den mest utbredte blant dagens historikere.

År på tronen Hersker Ektefelle Annet
305282 f.Kr. Ptolemaios I Soter Eurydike, så Berenike I Etablerte ptolemeerdynastiet
284246 f.Kr. Ptolemaios II Filadelfos Arsinoe I, så Arsinoe II Filadelfos Hersket sammen med Ptolemaios Epigonos («sønnen») (267259 f.Kr.)
246222 f.Kr. Ptolemaios III Euergetes Berenike II
222204 f.Kr. Ptolemaios IV Filopator Arsinoe III
204180 f.Kr. Ptolemaios V Epifanes Kleopatra I
180164 f.Kr., 162145 f.Kr. Ptolemaios VI Filometor Kleopatra II
Ptolemaios VII Neos Filopator Hersket aldri
170163 f.Kr., 145116 f.Kr. Ptolemaios VIII Fyskon Kleopatra II, så Kleopatra III
132124 f.Kr. Kleopatra II Filometora Soteira I opposisjon til Ptolemaios VIII Fyskon
116107 f.Kr., 8881 f.Kr. Ptolemaios IX Lathyros Kleopatra IV, Kleopatra Selene I Hersket sammen med Kleopatra III i hans første styre.
10788 f.Kr. Ptolemaios X Aleksander Kleopatra Selene I, Berenike III Hersket sammen med Kleopatra III frem til 101 f.Kr.
8180 f.Kr. Berenike III Filopator
80 f.Kr. Ptolemaios XI Aleksander Berenike III Hersket sammen med Berenike III, så alene i 18/19 dager.
8058 f.Kr., 5551 f.Kr. Ptolemaios XII Auletes Kleopatra V Ekteparet var likestilte herskere
5857 f.Kr. Kleopatra V Tryfaena Hersket sammen med Berenike IV Epifaneia (5855 f.Kr.)
5130 f.Kr. Kleopatra VII Hersket sammen med Ptolemaios XIII (5147 f.Kr.)
4847 f.Kr. Arsinoe IV I opposisjon til Kleopatra VII
4744 f.Kr. Ptolemaios XIV Sammen med Kleopatra VII
4430 f.Kr. Ptolemaios XV Cæsarion Sammen med Kleopatra VII

Forenklet familietre for ptolemeerne[rediger | rediger kilde]

Enkelte av familieforbindelsene vist i slektstreet under er diskutabelt.

Ptolemeerdynastiet.png

Andre medlemmer av ptolemeerdynastiet[rediger | rediger kilde]

Medisinsk analyse[rediger | rediger kilde]

Samtidige har beskrevet et antall medlemmer av ptolemeerdynastiet som meget feite mens skulpturer og mynter avslører portretter som har framtredende øyne og oppsvulme nakker. Den kjente Graves' sykdom (en autoimmun sykdom som påvirker vanligvis skjoldbruskkjertelen, får den til å vokse til det dobbelte av opprinnelig størrelse) kan forklare oppsvulmete nakker og utstående øyne (eksoftalmus), skjønt dette er usannsynlig å ha skjedde i nærvær av sykelig fedme.

I lys av det har framtredende i slekten, kanskje grunnet hyppig inngifte, er det sannsynlig at medlemmene av denne slekten led av fra flerorganisk fibrøs forhold slik som Erdheim–Chesters sykdom, en sjelden sykdom karakterisert av unormal forøkelse av en særskilt type hvite blodceller eller multifokal fibrosklerose hvor skjoldkjertebetennelse, fedme og øyeproptosis kan ha skjedd samtidig.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jones, Prudence J. (2006): Cleopatra: A Sourcebook (Oklahoma Series in Classical Culture), side 14: «They were members of the Ptolemaic dynasty of Macedonian Greeks, who ruled Egypt after the death of its conqueror, Alexander the Great.»
  2. ^ Pomeroy, Sarah B. (1990): Women in Hellenistic Egypt: From Alexander to Cleopatra, side 16: «while Ptolemaic Egypt was a monarchy with a Greek ruling class.»
  3. ^ Redford, Donald B. (red.) (2000): Oxford Encyclopedia of Ancient Egypt: «Cleopatra VII was born to Ptolemy XII Auletes (80–57 BCE, ruled 55–51 BCE) and Cleopatra, both parents being Macedonian Greeks.»
  4. ^ Bard, Kathryn (1999): Encyclopedia of the Archaeology of Ancient Egypt, side 488: «Ptolemaic kings were still crowned at Memphis and the city was popularly regarded as the Egyptian rival to Alexandria, founded by the Macedonian Greeks», side 687: «During the Ptolemaic period, when Egypt was governed by rulers of Greek descent...»
  5. ^ Ashrafian, Hutan (2005): «Familial proptosis and obesity in the Ptolemies» i: J. R. Soc. Med. 98 (2), s. 85–86.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lampela, A. (1998): Rome and the Ptolemies of Egypt. The development of their political relations 273-80 B.C., Helsinki.
  • Manning, J. G. (2009): The Last Pharaohs: Egypt Under the Ptolemies, 305-30 BC, Princeton.
  • Stephens, Susan (2002): Seeing Double. Intercultural Poetics in Ptolemaic Alexandri, Berkeley.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]