Kom Ombo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 24°28′N 32°57′Ø

Kom Ombo ligger i Egypt
Kom Ombo
Sobek på murene i Kom Ombo-templet

Kom Ombo (كوم أمبو) (Koptisk: ⲉⲙⲃⲱ Embo; Gresk: Ὄμβοι Omboi, Ptol. iv. 5. § 73; Steph. B. s. v.; It. Anton. p. 165) eller Ombos (Juv. xv. 35) eller Latin: Ambo (Not. Imp. sect. 20) og Ombi – er en landbruksby i Egypt kjent for Kom Ombo-templet. Den var opprinnelig en egyptisk by kalt Nubt, som betyr Byen av gull (må ikke forveksles med byen nord for Naqada som også ble kalt Nubt/Ombos). Den ble en gresk bosetting under den gresk-romerske perioden. Byens beliggenhet ved Nilen 50 km nord for Aswan (Syene) ga det noe kontroll over handelsrutene fra Nubia til Nildalen, men det som gjorde byen til et prominent sted kom med reisningen av tempelet i det 2. århundre f.Kr..

Historie [rediger]

Utdypende artikkel: Kom Ombo-templet

I antikken tilhørte byen Thebaid, hovedstaden av provinsen Ombites, på østbanken av Nilen ved breddegrad 24° 6′nord. Ombos var en garisjonsby under hvert eneste dynasti i Egypt, faraoisk, makedonisk, og romersk, og ble hyllet for storslagenheten til dens templer og dens nedarvede feide med dets folk.

Ombos var den første byen under Syene hvor noen oppsiktsvekkende rester finnes fra antikken. Denne delen av Nilen i antikken passet virkelig dårlig for et tett befolket område. Den løper mellom dype og smale sandsteinbanker, og avsetter bare lite gjødslende slam på de ensformige og ufruktbare strendene. Det er to templer i Ombos, bygget av stein som ble tatt ut fra de nærliggende bruddene i Hadjar-selseleh. Det mest praktfulle av de to står på toppen av en sandfyllt høyde, og synes å ha vært et slags Pantheon, siden, ifølge eksisterende inskripsjoner, var dedisert til Aroeres (Apollo) og de andre guddommene i Ombite provinsen (nome) av soldatene som var stasjonert der. Det minste templet i nordvest var innviet til Isis. Begge, har virkelig imponerende arkitektur, og har fortsatt de strålende farger som håndverkerne hadde smykket dem med. Men de er fra tiden for Ptolemeerdynastiet, med unntak av døråpningen i sandstein, bygget inn i en vegg av murstein. Denne delen av tempelet ble bygget av Tuthmosis III til ære for den krokodillehodede guden Sobek. Monarken er representert på sidekarmen mens han holder målerør og meisel, emblemene på bygging, i det tempelet ble dedisert. Deler av det store tempelet er et unntak for den nesten universelle regelen innen egyptisk arkitektur. Det har ingen inngangsparti i fronten, og den søyleprydede forhallen med et odde antall søyler, i alt femten, arrangert i tre radene. Av disse søylene står fortsatt. Det at det er to hovedinnganger til tempelet som er forenet i en, styrker hypotesen at det var et Pantheon for Ombite provinsen (nome). På gesimsen over dørkarmen i et av de hellige rommene er en gresk inskripsjon, som viser reisingen eller kanskje restaureringen av helligdommen av Ptolemaios VI og hans søster-hustru Kleopatra II, 180-145 f.Kr. Høyden som Ombite tempelet står er på er blitt gravd ut av Nilen fra elvebredden, og som skråner bratt ned til den arabiske elvebanken.

Krokodille ble spesielt æret av folket i Ombos; og i de nærliggende katakombene er det i blant blitt funnet mumier av hellige dyr. Juvenal, i hans 15. satire, har gitt en levende beskrivelse av en kamp, som har var øyenvitne til, mellom Ombitae og innbyggerne i Tentyra, som jaktet på krokodiller. Denne gangen tapte Ombos; da en av dem, snublet inn i dens flukt, ble fanget og spist av Tentyritene. Satirikeren har imidlertid beskrevet at Ombos befant seg nærmere Tentyra enn det faktisk er – fordi det faktisk var 180 km mellom dem. Romerske mynter i Ombite provinsen viser krokodillen og myntbilde av krokodillehodede guden Sobek.

I Kom Ombo er det et sjelden inngravert bilde av Kleopatra VII i veggene på hovedtempelet og også inngravering av hva som trolig er de første avbildninger av medisinsk instrumenter for å utføre kirurgi, med skalpeller, curettes, pinsetter, dilator, sakserr og medisinflasker som kan dateres til perioden da romerne var i Egypt.

På dette stedet er et av flere Nilometer some r brukt til å måle nivået på elvevannet. På den andre siden av Nilen var det forstad til Ombos, kalt Contra-Ombos.

Et takmaleri fra tempelet i Kom Ombo

Byen var en bispesete før det ble erobret av Muslimene, og Ombos var et bispesete i navnet i Den romersk-katolske kirke, Ombi; som har vært ubesatt siden 1966. Karol Wojtyła (den fremtidige Pave Johannes Paul II) var titulær biskop i Ombi fra 1958 til 1963, da han ble utnevnt til erkebiskop i Kraków. [1]

Nåtid [rediger]

Turbåter ved tempelet i Kom Ombo

I dag, er kunstig vannet sukkeroer og korn utgjør mesteparten av jordbruksindustri[trenger referanse].

Mesteparten av de 60 000 innbyggerne er innfødte egyptere selv om en stor kontingent nubiere som ble fordrevet fra landet sitt i forbindelse med oppdemmingen av Nassersjøen.

Eksterne lenker [rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Kom Ombo – bilder, video eller lyd