Kom Ombo

Kom Ombo
arabisk: كوم أمبو‎
	Turistbåter ved tempelet i Kom Ombo
Land	Egypt
Guvernement	Aswan (guvernement)
Befolkning	98 528 (2017)
Høyde o.h.	108 meter
	Posisjonskart Kom Ombo (Egypt)
	; Kom Ombo; 24°28′00″N 32°57′00″Ø
	Kom Ombo på Commons

Kom Ombo (arabisk: كوم أمبو‎, Kawm Umbū; koptisk: Embo; gresk: Ὄμβοι, Omboi^[1] eller Ombos;^[2] latin: Ambo; eller Ombi) er en landbruksby i Egypt som er kjent for Kom Ombo-templet. Oldtidens by het opprinnelig Nubt, som betyr «Gullbyen» (må ikke forveksles med byen nord for Naqada som også ble kalt Nubt/Ombos). Byen fikk en gresk bosetting under den gresk-romerske perioden. Byen er lokalisert ved Nilen 50 km nord for Aswan (Syene), noe som ga den kontroll over handelsrutene til og fra Nubia til Nildalen, men byens hovedårsak til dens vekst kom med reisningen av dets tempel på 100-tallet f.Kr.. I dag er Kom Ombo den nest største byen i det egyptiske guvernementet Assuan og har en befolkning på 71 596 i 2006, beregnet til 98 528 i 2017.^[3]

I dag er området et lite sted omgitt av marker hvor det dyrkes sukkerrorer, kunstig vannet, og driftet av den opprinnelige gruppen av egyptiske bønder, men også en større befolkning av nubiere som ble forflyttet grunnet utbygningen av den kunstige Nassersjøen. Et stort kvegmarked holdes utenfor byen i nærheten av jernbanen hver torsdag.^[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kom Ombo-templet

I antikken tilhørte byen regionen Thebais, på østbredden av Nilen, og ble hovedstad av det første nome i Øvre Egypt under farao Ptolemaios VI Filometor. Før dets navn ble endret til Ombos var stedet kjent som Pa-Sebek («Sobeks land») etter regionens krokodillegud Sobek. Dets navn Ombos («Gullbyen») henviser til byen var et viktig handelssenter mellom Egypt og Nubia hvor ikke bare gull ble handlet, men også elefanter som fraktet inn fra Etiopia. De var viktige for faraos hær.^[4]

Ombos var en garnisonsby under hvert eneste dynasti i Egypt, som det også var under det greske ptolemeiske kongedømme og under Romerriket. Byen ble hyllet for sine framragende og storslåtte templer og omtalt for sin gamle feide med byen Tentyra.

Det er to templer ved Ombos, bygget av stein tatt fra steinbrudd i nabolaget ved Hadjar-selseleh. Det mest storslåtte tempelet står på toppen av sandfylt høyde, og i henhold til en bevarte inskripsjoner var det dedikert til Aroeres (Apollon) og andre lokale guddommer æret av soldatene ved stedet. Det andre og mindre tempelet i nordvest var dedikert Isis. Begge har en imponerende arkitektur og fortsatt mange av de strålende fargene som opprinnelig var en del av prakten. De ble reist i ptolemeisk tid, med unntak av døråpningen av sandstein, bygd inn en vegg av murstein. Det var en del av et tidligere tempel bygd av farao Tuthmosis III til ære for krokodilleguden Sobek. Farao er representert ved døråpningen og holder målestokk og meisel, symboler på byggingen av tempelet. Den ptolemeisk andelen av det større tempelet viser et unntak til en ellers universal regel i egyptisk arkitektur: det har ingen dromos (inngangspassasje) eller propyleene (en seremoniell portalbygning til helligdommen) foran det, og portiko har et uregelmessig antall søyler hvor alle femten er satt opp i en rekke på tre rader. Av disse søylene står fortsatt tretten av dem. Ettersom det er to hovedinnganger, framstår det som to forent i ett. På gesimsen over den ene åpningen er det en gresk inskripsjon som nedtegner reisningen av tempelet, eller kanskje restaureringen av sekos (den indre helligdommen)^[5] av Ptolemaios VI Filometor og hans søsterhustru Kleopatra II, 180-145 f.Kr.

Krokodillen ble spesielt æret av folket i Ombos. I de tilstøtende katakombene er det tidvis funnet mumier av det hellige dyret. Noen få av de tre hundre krokodillemumiene som er oppdaget er stilt ut i Krokodillemuseet i byen.^[6] Den romerske dikteren Juvenalis (død 130 e.Kr.) har i sin femtende satire gitt fargerik beskrivelse av en kamp, som han selv var øyevitne til, mellom folket i Ombos og innbyggerne i Tentyra (Dendera)^[7] som var krokodillejegere. Ved en anledning var det mennene fra Ombos som kom verst ut av det, og en av dem hadde snublet i flukten og ble fanget og spist av tentyrittene. Dikteren har dog framstilt Ombos som lokalisert langt nærmere Tentyra hva det faktiske tilfellet er. I virkeligheten lå byene nær 160 km fra hverandre. Romerske mynter fra Ombos' nome har avbildningen av en krokodille og guden Sobek med krokodillehode.^[8]

I Kom Ombo finnes det et sjeldent inngravert bilde av hva som er antatt å være det første representasjon av medisinske instrumenter for å utføre kirurgi, inkludert skalpeller, utskrapninger, pinsetter, dilatator, saks, og medisinske flasker datert til romersk tid.^[9]

På dette stedet er et av flere nilometer som er brukt til å måle vannstanden på Nilen. På den andre siden av Nilen var det forstad til Ombos, kalt Contra-Ombos.

Byen var en kristent bispesete før det ble erobret av de arabiske muslimene, og Ombos ble deretter et bispesete kun i navnet i Den romersk-katolske kirke, Ombi; som har vært ubesatt siden 1966. Karol Wojtyła (den fremtidige pave Johannes Paul II) var titulær biskop i Ombi fra 1958 til 1963, da han ble utnevnt til erkebiskop i Kraków.^[10]

Dagens Kom Ombo[rediger | rediger kilde]

I dag, på 2010-tallet, er vannet sukkerrør og kornproduksjon den viktigste landbruksproduksjonen.

De fleste av byens innbyggere er innfødte egyptere, men en stor andel er nubiere, og dessuten en andel magyarabere,^[11] som ble fortrengt fra sine landområder ved opprettelsen av den store, kunstige Nassersjøen. Magyarabere er et eget folkeslag som ble gjenoppdaget i Vesten så sent som i 1935 av László Almásy. De er etterkommere fra ungarske (magyarere) soldater som etter at Ungarn ble underlagt det osmanske rike (tyrkere) sent på 1500-tallet, ble tvunget inn i den osmanske hæren og sendt til Egypt. Mange ble værende og giftet seg inn med innfødte nubiere.^[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Klaudios Ptolemaios, iv. 5. § 73; Stefan av Bysants, s. v.; Itinerarium Antonini, s. 165
^ Juvenalis: Satirer, XV 35
^ «Kawm Umbū (Kom Ombo)», City Population
^ ^a ^b «Introducing Kom Ombo», Lonely Planet
^ «sekos», Merriam-Webster
^ The Graeco Roman Temple at Kom Ombo Arkivert 6. mars 2014 hos Wayback Machine., Discovering Egypt
^ Tentyrites
^ Juvenal (1918): Satires. «Satire 15», overs. av G. G. Ramsay
^ Rackow, Eric: «A Brief History of Physical Diagnosis», Antiquemed
^ Ombi (Titular See), Catholic-Hierarchy
^ Lassányi, Gábor; Gergely Lantai-Csont (2014): Eltűnő Núbia: Válogatás Lantai-Csont Gergely szudáni fotóiból [Disappearing Nubia: Selection from Gergely Lantai-Csont's photos from Sudan]. Oversatt av Zsolt Magyar. Budapest: BTM, ISBN 978-615-5341-09-0, s. 16–23
^ «Magyarabs, A Hungarian Tribe in Africa», Daily News Hungary 20. oktober 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kom Ombo – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Geographical information on Kawm Umbu, Egypt, Falling Rain Genomics, Inc

[1] Klaudios Ptolemaios, iv. 5. § 73; Stefan av Bysants, s. v.; Itinerarium Antonini, s. 165

[2] Juvenalis: Satirer, XV 35

[3] «Kawm Umbū (Kom Ombo)», City Population

[planet-4] «Introducing Kom Ombo», Lonely Planet

[5] «sekos», Merriam-Webster

[discoveringegypt-6] The Graeco Roman Temple at Kom Ombo Arkivert 6. mars 2014 hos Wayback Machine., Discovering Egypt

[7] Tentyrites

[8] Juvenal (1918): Satires. «Satire 15», overs. av G. G. Ramsay

[9] Rackow, Eric: «A Brief History of Physical Diagnosis», Antiquemed

[10] Ombi (Titular See), Catholic-Hierarchy

[11] Lassányi, Gábor; Gergely Lantai-Csont (2014): Eltűnő Núbia: Válogatás Lantai-Csont Gergely szudáni fotóiból [Disappearing Nubia: Selection from Gergely Lantai-Csont's photos from Sudan]. Oversatt av Zsolt Magyar. Budapest: BTM, ISBN 978-615-5341-09-0, s. 16–23

[12] «Magyarabs, A Hungarian Tribe in Africa», Daily News Hungary 20. oktober 2015

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]