Molo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Molo av tilhogd stein
En molo under konstruksjon i Ystad/Sverige.
Molo i Trieste

En molo er et byggverk i sjøen til vern mot bølger og uvær. Dette vernet gir ly og havn for båter og kaier. De fleste moloer er landfaste i den ene enden og går i en kurve ut fra land, slik at enden går tilnærmet parallelt med landsiden. Det kan også være to moloer som går ut fra land, der den ene går lenger ut og forbi den andre, noe som gir et skjermet innløp. Det finnes også moloer som ikke er landfaste.

Mange moloer er bygd i en kurve, dette for å unngå at de enkelte bølgene slår til langs hele moloen samtidig, for å unngå skader på moloen. Noen moloer er utstyrt med brystvern, fortøyningsringer og leidere.

Typer[rediger | rediger kilde]

  • Den vanligste og rimeligste moloen er laget av grovt utsprengt stein fra fjell. En slik molo gir en slakk og ujevn ytterside som pulveriserer bølgene. Slike moloer blir brukt ned til 20 meters dyp under fjære sjø og har en bredde i toppen fra 3 til 8 meter. De blir også kalt sjeté og krever lite vedlikehold. Ofte er slike sjeteer fundament på bunnen der det blir bygd andre konstruksjoner oppå.
  • Moloer blir også bygd av tilhogd stein, svære betongblokker eller er plasstøpt av armert betong. I slike moloer blir bølgene ikke pulveriserte som med moloer av utsprengt stein.
  • Senkekasser av armert betong blir også brukt som moloer. De blir laget på land, senere slept ut og senket ned på en ferdig planert bunn eller et fundament. Er bunnen ujevn eller det er grunt der kassene blir senket, må overgangen mellom kassene og bunnen dekkes godt til med store blokker for at ikke uvær skal gjøre skade på moloen. Senkekassene blir fylt med sand eller stein.
  • En trekasse bygd av tømmerstokker fylt med stein er en molo brukt fra vikingtiden og frem til vår tid.


StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.