Giza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Giza
الجيزة, el-Gīza
Giza
Gate i Giza med Khafrepyramiden bak

Flagg

Land Egypt Egypt
Tidssone UTC +2
Befolkning 3 628 062 (2012)

Giza (tidvis stavet Gizah; koptisk: Giza; egyptisk arabisk: الجيزة, el-Gīza) er den tredje største byen i Egypt. Den er lokalisert ved vestbredden av Nilen, rundt 20 km sørvest for sentrale Kairo. Sammen med Kairos guvernement Al Qahirah, byene Shubra al-Khayma (nord for Kairo), Helwan (tidligere forstad til Kairo) og Madinat Sittah Uktobar (6. oktober-byen; også tidligere forstad til Kairo), utgjør Giza og de fem andre hovedstaden Stor-Kairo som det største urbane området i Afrika. Til sammen har de en befolkning på 19 439 541 innbyggere ved folkeberegning i 2006.[1] Av dette bor 7 786 640 i selve Kairo og 2 681 863 i Giza.[1][2] Giza sammen med Stor-Kairo utgjør en særegen politisk og kulturell betydning i den arabiske verden. Det er også et sted for arkeologiske og historiske landemerker som gjør Giza, med pyramidene og sfinksenGizaplatået, til et av de viktigste turistmål i verden.[2]

Giza er mest kjent verden over som lokaliseringen av Gizaplatået: stedet har de mest imponerende oldtidsmonumenter i verden. Det består av et kompleks av kongelig gravsted og hellige strukturer, inkludert den store sfinksen den store Kheopspyramiden og et antall andre store pyramider og templer. Giza har alltid vært et fokuspunkt i Egypts historie grunnet dets lokalisering i henhold til Memfis, den gamle hovedstaden i oldtidens Egypt. Den store pyramiden ble i 1884 fremmet som lokalisering for nullmeridianen, et referansepunkt for å bestemme lengdegraden.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

«Mn Nefer», som ble til Memfisgresk, betyr «vakre mur» på gammelegyptisk. Det var hovedstaden i den første egyptiske staten siden den første kjente farao Narmer. Memfis ligger rundt 20 km sør for Giza. Byens kjente arkeologiske sted, Gizaplatået, har en del av de mest imponerende monumenter i egyptisk historie. Den gangen da Nilen fløt til høyre for Gizaplatået, ble pyramidene bygget med utsyn over oldtidshovedstaden Memfis, som lå på den andre siden av elven mot dagens Kairo.

På Gizaplatået er graven til farao Djet fra første dynasti som graven til farao Ninetjer fra andre dynasti.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Den verdenskjente Khafrepyramiden

Giza har hatt mange endringer i sin 5000 år lange historie. Endringer i infrastrukturen under ulike okkupasjoner av Egypt under ulike herskere, inkludert britene fra slutten av 1700- og tidlig på 1900-tallet som fokuserte på å bygge veier, gater og bygninger i området. Giza er virksomt senter for egyptisk kultur og er tett befolket med mange fasiliteter og bygninger i det nåværende området. Gizas infrastruktur har blitt jevnlig utbygget i årenes, både av britene fram til statskuppet i 1952, og av egyptiske myndigheter siden grunnet stedets betydning. Grunnet de imponerende monumentene på Gizaplatået har Giza tatt i mot tusenvis av turister og besøkende daglig i mange år fram til den egyptiske revolusjonen i 2011 hvor islamistene har forhindret ytterligere besøkende og gjort mange egyptere avhengig av turistindustrien arbeidsledige og uten inntekstmuligheter.

Giza Zoo er den første zoologiske hage på hele det afrikanske kontinentet, og en av de eldste i Middelhavsregionen. I tillegg er det flere parker, hvor den mest kjente er Orman Park, hvilket betyr «skogparken» på tyrkisk.

Transport[rediger | rediger kilde]

Pyramidegaten i Giza, merk luftforurensningen bak.

Transport i Giza utgjør et omfattende nettverk av veier, jernbane, undergrunnsbane, og ferger. Veitransport består av private biler, drosjer, busser, og minibusser.

Giza deler undergrunnsbane med Kairo, offisielt kalt for «Metro» (مترو), en rask og effektiv måte å komme seg rundt. Et omfattende nettverk av veier knytter Giza til både Kairo og de andre omliggende byene. Trafikken er som i andre byer i Egypt, overveldende, kaotisk og overbelastet.

Tilgang med fly er avhengig av Kairos internasjonale flyplass, men byen har også en lokal flyplass kalt Imbaba flyplass, men før 2011 besluttet de egyptiske myndighetene å stenge Imbaba og gjøre det til om til et kulturelt område. Etter 2011 er framtiden for området mer uvisst.

Klima[rediger | rediger kilde]

Giza har et varmt ørkenklima (Köppens klimaklassifisering BWh). Dets klima er bortimot det samme som Kairo ettersom de ligger såpass nært hverandre. Vindstormer kan komme hyppig over Egypt om våren og frakter med seg støv og sand fra Sahara og inn i byen i løpet av månedene mars og april. De høyeste temperaturene om vinteren strekker seg fra 16 °C til 20 °C, men om natten kan den synke til under 7 °C. Om sommeren går sjelden over 40 °C og det laveste kan gå ned til rundt 20 °C. Nedbør er spredt og sparsommelig, men brå regnbyger kan føre til raske oversvømmelser. Hagl og sludd kan tidvis skje. Fram til august 2013 er den høyeste målte temperaturen 46 °C. Det skjedde den 13. juni 1965, mens den laveste målte temperaturen var 2 °C den 8. januar 1966. [4]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Industri i Giza er blant annet film, kjemikalier, maskineri og sigaretter. I tillegg har Giza mange luksusleiligheter langs Nilen som er populære hos de rike.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Gizas ledende læreanstalter består blant annet av Universitetet i Kairo som flyttet til Giza i 1924. Byen er et knutepunkt av læresteder og pedagogiske tjenester, ikke bare for Egypt, men også for den østlige delen av Middelhavet. Giza har tallrike skoler, barnehager og institusjoner for høyere utdannelse.

Kairos japanske skole, en japansk internasjonal skole, er lokalisert i Giza.[5]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Giza har følgende vennskapsbyer:[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Giza – bilder, video eller lyd