Naukratis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 30°54′00″N 30°37′00″Ø

Stedsplassering for Naukratis. Merk at Nildeltaet har endret seg siden antikken og at Nilen har flyttet seg i forhold til den opprinnelige bosetningen.

Naukratis eller Naucratis (gresk Ναύκρατις), kan løslig oversettes til «(byen som har) makt over skip» (Piemroegyptisk, i dag Kom Gieif), var en antikk by i oldtidens Egypt på Kanopus-siden av Nilen, 72 km til åpen sjø og til Alexandria, den senere hovedstaden for Ptolemeerdynastiet. Naukratis var den første og i store deler av dens tidlige historie, den eneste greske bosetning i Egypt og fungerte som en symbiotisk forbindelse for utveksling mellom egyptisk og gresk kunst og kultur.

Det moderne stedet for byen har blitt et arkeologisk utgravningssted av stor betydning og kilde for ikke bare vakre kunstgjenstander som nå pryder flere museer i verden, men også et viktig kildested for noen av de tidligste greske skrifter som kjennes, frambrakt på inskripsjoner på keramikk og steintøy.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske bevis antyder at historien for antikkens grekere i Egypt strekker seg tilbake til minst mykensk tid og går sannsynligvis enda lengre tilbake til førgresk minorisk tid. Denne historien er utelukkende basert på handel da ingen vedvarende gresk bosetning har hittil blitt funnet fra disse kulturene

Etter at den mykensk-greske sivilisasjonen kollapset og den påfølgende greske mørketiden (ca. 1100 f.Kr. til 750 f.Kr.) kom en «renessanse» for gresk kultur som blomstret på 600-tallet f.Kr. og med den kom en fornyet kontakt med Østen og de to store elvesivilisasjonene Mesopotamia og Nilens Egypt.

De første rapporter om grekere på 600-tallets Egypt er en fortelling i Herodots Historier om joniske og kareriske pirater som på grunn av en storm ble tvunget til å gå i land på eller i nærheten av Nildeltaet. Dette knyttes til forfatningen av farao Psammetikus I da 26. egyptiske dynasti ble veltet og i desperasjon søkte farao råd hos Letos orakel i Buto i Egypt og som kryptisk rådet ham til få hjelp av «bronsemenn» som ville «komme fra sjøen». Inspirert av så bronserustningene til de skipbrudne piratene tilbød farao dem belønning til gjengjeld for deres støtte i hans militærkampanje for ta makten tilbake. Ved suksessen av denne bestrebelsen holdt han sitt ord og skjenket leiesoldatene to andeler jord[1], «leirer» (στρατόπεδα) på begge sider av pelusiske delen av Nilen.[2]

Historie[rediger | rediger kilde]

Litterære kilder[rediger | rediger kilde]

I 570 f.Kr. ledet farao Apries etterkommerne av denne leiesoldathæren som besto av rundt 30 000 mann mot en tidligere general ved navn Amasis som hadde gjort opprør. Til tross for at de kjempet tappert led de nederlag og generalen ble ny farao som Amasis II. Den nye farao avviklet «leirene» og flyttet de greske soldatene til Memfis i Egypt hvor deres ny oppgave var «å vokte ham mot innfødte egyptere».[3]

I henhold til Herodot var «Amasis partisk til grekerne og blant de gunster som han skjenket dem var at han ga dem byen Naukratis slik at de som ville kunne bosette seg i Egypt». Merk at han benytter betegnelsen «ga dem byen», noe som synes å indikere at det eksisterte en by på stedet før grekerne slo seg ned. Denne gamle byen, eller kanskje mer sannsynlig en bosetning, var uten tvil liten og bebodd av en blanding av innfødte egyptere, grekere og mulig også fønikere. Således synes det som om den byen som ble gitt til grekerne i et charter må ha skjedde i de første årene etter 570 f.Kr.[4]

Amasis omgjorde faktisk Naukratis til en betydelig handelshavn og en kommersiell forbindelse mot vest og nord. Dette skjedde sannsynligvis for å konsentrere grekernes aktiviteter på et sted under hans kontroll. Stedet ble ikke til en bosetning og en form for koloni under en bestemt stat, men var en delvis uavhengig markedsplass tilsvarende Al Mina (stedets navn i antikken er uklart) i Syria, den største handelshavnen i nordlige Syria.

I henhold til Herodot var helligdommen kjent som Hellenion et felles foretakende som ble finansiert av ni østlige greske byer:

    • Milet, Samos, og Egina hadde deres egne adskilte helligdommer. Således samarbeidet minst tolv greske bystater, noe som ikke var en sjeldenhet[5]

Arkeologiske kilder[rediger | rediger kilde]

Stedet ble gjenoppdaget av den engelske arkeologen William Flinders Petrie som gravde her i 18841885. Han ble etterfulgt av Ernest Arthur Gardner, og deretter av David George Hogarth i 1899 og 1903.

Petries skisseplan over Naukratis.

Det arkeologiske fokuset omfattet to områder i de nordlige og sørlige områdene. Funn lengst sør var et stort egyptisk lagerbygning eller skattkammer (merket A på skissen til høyre, opprinnelig identifisert av Petrie som «store temenos») og rett nord for dette en gresk tempel for Afrodite i murstein, grovt regnet på rundt 14 ganger 8 meter (underlig nok ikke nevnt i Herodots liste). Rett øst for tempelet ble det avdekket en liten fabrikk for skarabér i glassert steintøy.[6]

I den nordlige seksjonen ble det funnet flere tempelruiner (på skissen merket som E: tempel for Hera, F: tempel for Apollon, og G: tempel for Dioskurene), inkludert det som kan være det Hellenion som Herodot nevner, oppdaget av Hogarth i 1899 (rett øst for F). «intet av keramikken funnet her trenger å ha kommet tidligere enn regimet til Amasis, slik at det kan ha vært Hellenion som ble grunnlagt her som resultatet av hans reorganisering av Naukratis’ status, mens de uavhengige helligdommer... er av tidligere dato enn byen».[7]

I mer nyere tid har de amerikanske arkeologene W. Coulson og A. Leonard dannet det såkalte «Naukratis-prosjektet»[8] i 1977 som utførte undersøkelser fra 1977 til 1978 og ytterligere undersøkelser og utgravninger sør for stedet mellom 1980 og 1982 (ved støtte fra American Research Center in Egypt). Beklageligvis fant de at seksjoner fra den opprinnelige nordlige helligdommen nedsunket under innsjøen som ble dannet ved at vannet steg og er løst regnet rundt 15 meter dypt.[9] Denne delen av stedet under vann har gjort videre arbeid og undersøkelser svært vanskelig, om enn ikke umulig.

Deres bedømmelse av den tilnærming og metoder som deres forgjengere benyttet var mindre enn komplementært. «Beklageligvis, mye av vektlegging fra de tidligere utgravningene var på disse religiøse strukturene på bekostning av kommersielle kvarterer og bosteder. Følgelig er vår kunnskap om den merkantile karakteren av oldtidens Naukratis, det svært tidlige aspektet av dets tidlige historie som gjorde det spesielt, har lidd meget. Videre, de senere historiske sekvenser, slik som den hellenistiske og romerske perioden, har blitt bortimot totalt ignorert».[10]

Også nedslående var ødeleggelsen på stedet som var blitt påført av den lokale befolkningen. «Allerede i Petries dager var bortimot en tredje av halvmile til kvartmile av stedet Naukratis blitt gravet bort av lokale bønder for bruk som høyfosfatgjødsel (sebakh) på markene» og «I de mellomliggende 100 årene eller så har sebakhin blitt fullstendig ødelagt på denne østlige delen av stedet».[11]

Barrieren av høyvann gjorde det umulig å finne noe som var eldre enn fra Ptolemeerdynastiet|Ptolemeer-tiden. De er enig med Hogarth at «den store temenos» til Petrie er egentlig en egyptisk bygning og at faktisk hele den sørlige seksjonen av byen synes å være ikke-gresk.[12]

Samlet er mesteparten av funnene vært vaser, noen hele, det meste fragmentert, brukt for å avgi løfter i templene, men også steinstatuetter og skarabésegler. Disse er fordelt rundt til museer og samlinger rundt om i verden, det tidligste materialet er fraktet til Storbritannia (hovedsakelig i British Museum) og senere til gresk-romerske museum i Alexandria.

Omfang[rediger | rediger kilde]

Sittende sfinks. Plate, østlig gresk-orientalsk, 6. årh. f.Kr. Fra Naukratis i Egypt.

Egypterne leverte hovedsakelig korn til grekerne, men også lerret og papyrus mens grekerne solgte hovedsakelig sølv, men også noe tømmer, olivenolje og vin.[13] Naukratis, og de tilknyttede greske «festningene» på Nildeltaet, slik det er vist ved nedtegnelser gitt overfor, ble en kilde for leiesoldater for faraoene i Sais (som var det greske navnet for byen egypterne kalte Zau). Disse leiesoldatene, hoplitter, hadde overlegen rustning og taktikk, og hadde også verdifull kunnskap om sjøfart og navigering.

Naukratis ble snart en inngående kilde for inspirasjon for grekerne ved at de kom i kontakt med egyptisk arkitekturs mesterverker og et nivå for skulpturer som de selv hadde tapt siden bronsealderen. Egyptiske kunstgjenstander begynte snart å flyte langs de greske handelsrutene og tilbake til hjemmene og verkstedene i den jonisk-greske verden, og via Egina, til de enkelte bystatene på det greske fastlandet. Selv om gresk kunst og ideer i sin tur gikk den andre vegen, var gresk påvirkning av den meget fremmedfiendtlige egyptiske kulturen ganske minimal[14]

Selv om Herodot hevdet at geometri (γεωμετρία) ble først kjent i Egypt og deretter overført til Hellas[15] er det i dag et aksepterte forskersyn at det grekerne lærte var heller «utspørringsteknikker» og at det neppe fortjener betegnelse «geometri» i meningen ren intellektuell matematisk praksis. Faktisk var grekere som Thales allerede dyktige geometrikere før de reiste til Egypt og det er sannsynlig at Herodot antok at på grunn av at den egyptiske γεωμετρία var eldre måtte grekerne ha fått sin kunnskap derfra.[16]

I form av vår moderne forståelse av grekerne og spesielt i den tidlige bruken av deres begynnende greske alfabet kan funnene i Naukratis vise seg å bli grunnleggende. «Inskripsjonene på keramikken har utlevert hva som Ernest Gardner betrakter, tilsynelatende på solid grunn, til å være de eldste joniske inskripsjoner, også ditto noen inskripsjoner med alfabet fra Korint, Milos og Lesbos».[17] Av spesiell interesse er flere eksempler på en evolusjonær variasjon fra det opprinnelige fønikiske alfabetet. Mye av det som har blitt lært av å sammenligne disse alfabetene med de former som de antok et århundre senere, former som var bestemt for å bli alminnelige over hele den hellenistiske verden.[18]

Naukratis var ikke bare den første greske bosetningen i Egypt, men også Egypts viktigste havn i antikken inntil Alexandria vokste fram og inntil endringene av Nilens elveløp førte til Naukratis’ nedgang.

En del mindre punkter[rediger | rediger kilde]

  • Herodot forteller oss at de prostituerte i Naukratis var «spesielt fristende» og knytter det til historien om Charaxus (Kharaxus), bror av poeten Sapfo, som reiste til Naukratis for å kjøpe fri (for en «stor sum») kvinnen Rhodopis, en fortryllende vakker trakisk slave og kurtisane. Etter å fått sin frihet satte hun opp et hus med kvinner av dårlig rykte, bygget en driftig forretning og skaffet seg en liten formue. Som en mål for hennes takknemlighet fikk hun bestilt et kostbart offer til gudene som til slutt ble satt opp i Delfi og kan fortsatt bli sett den dag i dag (det vil si i Herodots samtid).[19] Fortellingen om Rhodopis betraktes som en form for omvendt Askepott-fortelling.
  • En athensk kopp som er funnet i et av helligstedene har en dedikasjon inskribert fra en tilbeder som har navnet «Herodot». Denne har blitt datert tilbake til den tiden da den store historikeren er kjent for å ha vært der og besøkt stedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I dag er disse områdene ikke kjente, men de lå i nærheten av festningen ved Daphnae som lå mot grensen til Syria, se kart.
  2. ^ Herodot, The Histories 2,152.
  3. ^ Herodot The Histories 2,154.
  4. ^ Den tidligere dato av ca. 625 f.Kr. har blitt fremmet av arkeologer kan henvise til den første egentlige etableringen av en bosetning på stedet. For denne diskusjonen, se nedenfor: Datoen for grunnleggelsen av byen: Herodot vs arkeologi (PDF)
  5. ^ Herodot The Histories 2,178.
  6. ^ Alle angivelsene av stedene er i henhold til de siste funnene, ikke Petries originaler som senere har blitt revidert.
  7. ^ Boardman, sidene 120-121.
  8. ^ Naukratis-prosjektet (engelsk The Naukratis Project) involverer: «1) et program for avdekking ved Naukratis støttet av en flerfaglig stab. Hovedmålet er å etablere et strategisk rekkefølge/sekvens gjennom hva som har vært resultatet av tidligere utgravninger av stedet slik at disse kan bli evaluert (på nytt), og dannelsen av en typologi for keramisk materiale; 2) en undersøkelse av alle oldtidssteder i omengen til Naukratis for å kunne fastsette karakteren av de synlige restene, stedets forhold og vesen, bevaring og omfanget påvirkningen av moderne inntrenging i henhold til kultivering og bosetning. – Leonard & Coulson, AJA 1982.»"
  9. ^ Leonard & Coulson (1979) side 154: «Ved ankomsten til Naukratis kan en besøkende bli skuffet ved hele området for de tidligere utgravninger ligger under vann, en forfatning som Petrie forutså i 1886...»
  10. ^ Leonard & Coulson (1979), side 153.
  11. ^ Leonard & Coulson (1979), side 159.
  12. ^ Leonard (1997), side14.
  13. ^ Den såkalte ”korn-for-korn”-hypotesen
  14. ^ Jfr. Herodot 2,79.: «Egypterne holdt fast med deres egen nasjonale sedvaner og tok ikke i bruk utenlandske skikker.» Og: Herodot 2,91.: «Egypterne motsatte seg å bruke greske skikker, eller, i ett ord, de fra en hvilken som helst annen nasjon.»
  15. ^ Herodot The Histories 2,109.
  16. ^ Se Lloyd sidene 52-53
  17. ^ Petrie, side 271
  18. ^ Gardner side 222-223.
  19. ^ Herodot: The Histories 2,135

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Boardman – The Greeks Overseas: Their Early Colonies and Trade. New York: Thames and Hudson, 1980. (ISBN 0-500-25069-33-80) sidene 111-133
  • Ernest A. Gardner, The Early Ionic Alphabet, The Journal of Hellenic Studies, Vol. 7. (1886), sidene 220-239.
  • Herodotus – History, Rawlinson translation.
  • A. Leonard Jr., W.D.E. Coulson, A Preliminary Survey of the Naukratis Region in the Western Nile Delta, Journal of Field Archaeology, Vol. 6, No. 2. (Summer, 1979), sidene 151-168.
  • A. Leonard Jr., W.D.E. Coulson, Investigations at Naukratis and Environs, 1980 and 1981, American Journal of Archaeology, Vol. 86, No. 3 (Jul., 1982), sidene 361-380.
  • A. Leonard Jr., Ancient Naukratis: Excavations at a Greek Emporium in Egypt. Part I: The Excavations at Kom Ge’if (Atlanta, GA 1997)
  • Alan B. Lloyd, Herodotus Book II, Introduction, Leiden, E.J.Brill, 1975.
  • W. M. Flinders Petrie, The Egyptian Bases of Greek History, The Journal of Hellenic Studies, Vol. 11. (1890), sidene 271-277.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • M.M. Austin – Greece and Egypt in the Archaic Age. Cambridge Philological Society, 1970. Bokreferanse
  • F. W. von Bissing, Naukratis, Bulletin de la Société Royale d’Archéologie d’Alexandrie 39 (1951) 32–82
  • W.D.E. Coulson, Ancient Naukratis Vol. 2, The Survey at Naukratis and Environs, pt.1. Oxford: Oxbow. 1996.
  • Astrid Möller, Naukratis: Trade in Archaic Greece (Oxford Monographs on Classical Archaeology). Oxford: Oxford University Press, 2000. xvii + 290 pp., ISBN: 0-19-815284-1. Bokomtale (engelsk)
  • A. Leonard Jr., W.D.E. Coulson, The Naukratis Project, 1983, NARCE 125, 1984, 28-40.
  • M. S. Venit - Greek Painted Pottery from Naukratis in Egyptian Museums. American Research Center in Egypt, 1988 xiv + 210 pages + 85 plates, ISBN: 0-936770-19-8. Bokreferanse

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Naucratis – bilder, video eller lyd