Oraklet i Delfi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ruinene etter tempelet som var viet den antikke guddommen Apollon i Delfi ved Parnassos. Dette var stedet der de berømte orakelsvarene ble gitt i antikkens Hellas. Tempelet ble første gang oppført på 600-tallet f.Kr.
«Orestes i Delfi». Ifølge gresk mytologi ble Orestes beordret av det delfiske orakelet til å reise hjem og hevne sin fars død. Maleri av Python på gresk rødfigurvase fra den gresk-romerkse byen Paestum omkring 330 f. Kr.

Oraklet i Delfi var Apollons orakel, som fantes i Delfi i antikkens Hellas. Oraklet ble betraktet som verdens sentrum. Oraklets prestinne, som ble kalt Pythia, profeterte sittende på en spesiell trebent taburett. Pythias navn kommer formodentlig av Python, slangen som hersket over stedet før Apollon slo den i hjel.[trenger referanse]

Apollons orakel i Delfi går tilbake til slutten av det 9. århundre f.Kr.. Gradvis ble dette det viktigste greske orakel, konsultert av så vel enkeltpersoner som av hele polis i form av representanter. I koloniseringsperioden (734 - 580 f.Kr.) spilte oraklet en viktig rolle, da det ofte ble rådspurt av de enkelte bystater om plasseringen av nye kolonier.[trenger referanse]

Konsultasjonene kan sammenfattes innenfor de følgende fire kategorier:[trenger referanse]

  1. Religiøse spørsmål av praktisk art utgjorde klart flertallet av orakelspørsmålene, f.eks. plasseringen av et tempel eller spørsmål om gudedyrkelsen.
  2. Tiltak mot onde krefter: Hvis en pest for eksempel herjet, ble det tolket som et tegn på besmittelse, og oraklet ble rådspurt om årsaken og mottiltak mot denne.
  3. Politiske spørsmål: Slik som Krøsus' orakelkonsultasjon før hans felttog mot Kyros, eller athenernes orakelkonsultasjon før perserkrigen.
  4. Privatpersoners konsultering: For eksempel angående sykdommer, fremtiden og andre spørsmål. Her er det mest kjente eksempel, Sokrates' venn Chairefons spørsmål om «noen var visere» enn Sokrates, til hvilket oraklet svarte nei.[1]

Selve oraklet var plassert i Apollons tempel i Delfi som ligger i Parnassos-fjellene. Templet ble første gang oppført i det 7. århundre f.Kr. Det brant ned i 548 f.Kr., og igjen i det 4. århundre. De ruinene som står der i dag, er fra den siste gjenoppbyggingen.[trenger referanse]

For å komme opp til oraklet, måtte man først gå opp en smal bergvei. De siste par hundre meter var flankert av forskjellige bystaters skattkamre. Før man gikk inn i templet kunne man se opp på gavlen hvor Apollon tronet over de berømte innskrifter: «Kjenn deg selv», «Intet til overmål» og den mindre kjente: «Et løfte og enden er nær». Selve orakelkonsultasjonen foregikk ved at man først ofret, hvoretter tempelprestene førte en inn til Pythia. Hun kom i transe og fremsa sitt svar som ble fortolket og utlagt av prestene. Hvis det var en representant fra en polis kunne konsultasjonen foregå ved at man kun lot Pythia velge mellom to på forhånd avgjorte muligheter. Pythias' svar var iblant tvetydige og i tillegg viderefortolket av prester og politikere når representanten var hjemme igjen.[trenger referanse]

Peder Kjøs: «Selve det definerende trekket ved orakelet - at hun snakket i gåter, ofte poetisk formulert - viser seg å stemme dårlig. Av de omkring 600 utsagnene fra orakelet som er bevart, er bare omtrent 90 tvetydige eller formulert i poetiske symboler. Det aller meste av det orakelet sa var klare og enkle svar på konkrete spørsmål, ofte bare et ja eller et nei».[2][3]

Det hersker noe uenighet om hvordan orakelkonsultasjonen nøyaktig ble utført. Siden begynnelsen på 1900-tallet har man antatt at det var en myte at Pythia innåndet damper som steg opp fra undergrunnen. Nylig har imidlertid forskere funnet spor etter særlige gasser i området, og de mener at disse kunne ha vært medvirkende til den endrede bevissthetstilstand hos prestinnen.[4][5]

Oraklet hørte inn under bystaten Delfi, og det ble ivaretatt av det delfiske amfiktyoni.[trenger referanse] I dette råd satt ikke bare bystaten Delfi, og de nærmeste nabobystater; der var også bystater fra hele den hellenske verden representert. Amfiktyoniet kunne som noe enestående erklære hellig krig, hvilket ga det en ettertraktet makt.

Utover de administrative oppgaver ved oraklet, arrangerte amfiktyoniet også de pythiske leker hvert fjerde år. Til dette trengtes blant annet et stadion, og dette ses fremdeles i skrenten over helligdommen.[6]

Oraklets innflytelse fortsatte langt ned i antikken, og i tillegg til å besvare forespørsler kunne oraklet også komme med påbud. Under samnitterkrigene påla oraklet romerne å reise to statuer, av den klokeste og av den modigste grekeren. Valget falt på Pythagoras og Alkibiades, og statuer av dem ble satt opp i hvert sitt hjørne av folkeforsamlingens møteplass på Forum Romanum. Der stod de til diktatoren Sulla fikk området ryddet for å bygge en ny senatsbygning i 80 f.Kr.[7] Oraklet ble nedlagt da keiser Theodosius I den store forbød hedensk kultus i år 391 og stengte gamle helligdommer. I stedet kom det kirker opp i Delfi, men byen ble rasert under slaviske invasjoner i middelalderen.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jens Barfoed: Oraklet i Delfi, Chairefons spørsmål til oraklet, (s. 78)
  2. ^ Dr. Chris Forbes, Classicvm vol. 40, nr. 1.
  3. ^ Peder Kjøs (19. februar 2016). «Orakelet svare». Klassekampen: 30-1. 
  4. ^ Hale John R., de Boer Jelle Zeilinga og andre (august 2003). «Questioning the Delphic Oracle». Scientific American. Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 18. oktober 2006. 
  5. ^ John Roach (14. august 2001). «Delphic Oracle's Lips May Have Been Loosened by Gas Vapors». National Geographic News. 
  6. ^ Østby, Erik; Amundsen, Leiv; Steen, Tone: «Delfi» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. juni 2022 fra [1]
  7. ^ F. Novotny: The Posthumous Life of Plato
  8. ^ Østby, Erik; Amundsen, Leiv; Steen, Tone: «Delfi» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. juni 2022 fra [2]