Jonere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Jonere er navnet på en av de fire gamle hovedstammer eller phyla, som var forbundet med hverandre gjennom bruken av den joniske dialekten som tilhørte det greske språk.

De tre andre var akaierne, dorerne og aeolerne. Jonerene bodde dels på halvøya Attika, i bystaten Athen, og dels bodde de på flere av øyene i det greske arkipel og langs Lilleasias vestkyst. De var kjent under fellesbetegnelsen grekere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge halvt historiske, greske legender, ble Jonia kolonisert i det 6. århundre f. Kr. av flyktninger fra det greske fastlandet som ble drevet ut av dorisk invasjon i heltetiden og etterlot Attika som den eneste europeiske utposten for det joniske folkeslag. Atenerne på på halvøya Attica var de eneste jonerne på det greske fastlandet.

Den midtre delen av den gresk-talende vestkysten i Lilleasia ble kalt «jonisk» og innbyggerne overstrålte de øvrige lilleasiatiske grekere, de sydligere dorerne og de nordlige aeolerne, i den grad at de øvrige folk i Lilleasia brukte betegnelsen «joner» (assyrisk «yamanni») om alle grekere. Dette er fremdeles i en viss grad tilfelle. Hellas og greker er på armensk «Hunastan» og «huyn», på arabisk Yūnān og «yūnāniyy» og på hebraisk «Yāwān» og «yəwānī» (og i den bibelen kalt «javan»).

Vitenskap[rediger | rediger kilde]

Byene Milet og Efesos ble i løpet av det 6. århundre f. Kr. sentrum for en revolusjon i holdningen til den tradisjonelle måten å betrakte naturen på. I stedet for å forklare naturfenomen ved å ty til tradisjonelle myter, ble det kulturelle klimaet slik at man begynte å lage hypoteser om naturen som var baserte på ideer fra både personlig erfaring og dypere refleksjon. Disse mennene – Thales og hans etterfølgere – ble kalt fysiologi, «de som diskuterte naturen».

De var skeptiske til religiøse forklaringer på naturfenomener. Isteden søkte de rent mekaniske og fysiske forklaringer. De er blitt tillagt en helt sentral betydning for utviklingen av den 'vitenskapelige innstillingen' i studiet av naturen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Etymologien til ordet joner er høyst usikker. Dets mykenske, greske rekonstruksjon er Iawoner, et navn som synes å ha vært i alminnelig bruk, dvs. at Atenerne, Kianere, Kalkidere osv. var mer lokale navn som ble tatt i bruk av de opprinnelig Iwaoner. De fleste avledninger har som utgangspunkt at de utviklet seg til gresk fra tidligere navn, enten indo-europeisk eller pelasgisk (før-gresk).

Mytologi[rediger | rediger kilde]

Etter mytene nedstammet jonerne fra helten Jon, Xuthos sønn, sønn av Hellen (den mytiske stamfar til alle grekere, og hadde sønnene Aeolus og Dorus). Grekerne på de Egeiske øyene var imidlertid nesten utelukkende jonere – med unntak av aeolerne på øya Lesbos (Mitilini) og dorerne på Rodos og øyene imellom Det doriske hexapolis. De nordlige kystene i Egeerhavet, i Trakia, var også hjemsted for for greske kolonister av jonisk avstamming. Den franske byen Marseille ble grunnlagt av jonere fra Fokea i Jonia.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Munro, J. A. R.: «Pelasgians and Ionians», The Journal of Hellenic Studies, 1934 – JSTOR
  • Cook, R. M.: «Ionia and Greece in the Eighth and Seventh Centuries B. C.», The Journal of Hellenic Studies, 1946 – JSTOR

Se også[rediger | rediger kilde]