De bønnfallende (Evripides)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lua-feil: bad argument #1 to 'gsub' (string expected, got nil).
Ἱκέτιδες
Lua-feil: bad argument #1 to 'gsub' (string expected, got nil).
Forfatter(e)Evripides
Språkgammelgresk
SjangerTragedie
Utgitt423 f.Kr.

De bønnfallende er en tragedie av den greske forfatteren Evripides som ble framført første gang under Dionysia (dionysosfestivalen) i Athen i 423 f.Kr. Handlingen er lagt til tiden rett etter krigen om Theben mellom Oidipus-sønnene Eteokles og Polyneikes og omhandler kravet fra den tapende parten, argivene, om å få utlevert og begravet de falne lederne i felttoget.

Thebenkretsen[rediger | rediger kilde]

Tragedien føyer seg inn i rekken av tragedier som henter stoff fra den greske mytologiens historier om Thebens kongeslekt. Fra dikteren Sofokles er det bevart de tre tragediene Kong Oidipus, Antigone og Oidipus i Kolonos, og fra Aiskhylos har vi tragedien De syv mot Theben som også gir bakgrunnen for Evripides’ skuespill. Evripides selv skrev også skuespillene Fønikerinnene og Bakkantinnene som omhandler samme tema.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter at kong Oidipus måtte forlate Theben kom det til strid mellom hans to sønner Eteokles og Polyneikes om hvem som skulle styre riket. Eteokles overtok makten og jaget sin bror ut av byen. Polyneikes giftet seg med datteren til Adrastus, konge av Argos. Polyneikes skaffet seg dermed Argos-kongene som allierte (De syv mot Theben). Angriperne tapte kampen, og begge brødrene ble drept. Kreon, som var bror til Iokaste og Eteokles’ og Polyneikes’ onkel, overtok makten og bestemte at de drepte angriperne ikke skulle bli begravet. Det var i den greske antikken en stor vanære for de etterlatte dersom de ikke besørget en begravelse slik at de døde sjelene kunne komme til dødsriket. Etter krigen samlet mødrene til de falne seg og ba om hjelp for å få utlevert likene for å få dem begravet.

Personer[rediger | rediger kilde]

  • Aithra, mor til kong Theseus
  • Thesevs, konge av Athen
  • Adrastos, konge av Argos
  • En budbringer
  • En herold fra Theben
  • Euadne, krigeren Kapaneus’ hustru
  • Ifis, Euadnes far
  • Et barn
  • Athene, gudinne
  • Kor av argiviske kvinner

Handlingen[rediger | rediger kilde]

Aithra, mor til Athens konge Thesevs ber ved alteret til gudinnene Demeter og Persefone i Eleusis. Hun er omgitt av kvinner fra Argos, mødrene til de soldatene som falt utenfor Theben. På grunn av et dekret fra Thebens kong Kreon blir likene av de falne ikke begravet. Dette er etter gresk tro svært vanærende for de etterlatte fordi sjelen fra et ubegravet legeme ikke kan komme til dødsriket. Kong Adrastos av Argos, mannen som organiserte felttoget mot Theben, ligger gråtende på gulvet omgitt av sønnene til de falne krigerne. Aithra har sendt bud til sin sønn kong Thesevs og bedt ham komme til Eleusis.

De gamle kvinnene ber Aithra om hjelp for sine ubegravde sønner og appelerer til henne som mor. Thesevs ankommer og spør hva som foregår. Aithra viser ham til Adrastus som ber om hjelp for å hente likene. Adrastus forklarer at han støttet angrepet mot Theben imot et råd fra spåmannen Amfiaraus for å tilfredsstille sine svigersønner Tydeus og Polyneikes. Thesevs mener han har satt vågemot foran forsiktighet. Adrastus vedgår sitt feilgrep og bønnfaller Thesevs om hjelp fordi han er konge i den eneste bystaten som kan stå opp imot Theben.

Etter å ha tenkt seg om bestemmer Thesevs seg for ikke å gjenta Adrastus sitt feilgrep. Han ber Adrastus gå og la ham være alene. Adrastus vil gå, men kvinnene nekter å godta et nei fra Thesevs. De ber Aithra på nytt om hjelp. Hun minner sønnen om hans plikt til å opprettholde og respektere lovene og sier at om han nekter å gripe inn vil han bli oppfattet som feig. Thesevs lar seg overbevise av hennes tårer og argumenter og han lover å gripe inn, men bare dersom athenerne gir ham sin støtte i en folkeavstemning. Aithra og Thesevs drar hjem i overbevisning om at folket vil støtte ham. Adrastus og krigernes sønner følger dem, mens kvinnene ber for Thesevs.

Thesevs kommer tilbake med sitt følge og vil sende sin herold til Theben for å be dem utlevere likene. Hvis de samarbeider skal herolden takke dem og komme tilbake, men hvis de nekter skal de få beskjed om at kong Thesevs går mot Thebens porter fullt væpnet og med athenernes fulle støtte. Før herolden drar kommer imidlertid en utsending fra Theben som ber om å få treffe den lokale despoten. Thesevs forteller ham at Athen ikke styres av noen despot, men av folket selv. Utsendingen legger an en nedlatende tone og forteller at hans by styres av en mann, ikke av en uvitende mobb som lett lar seg lede.

Thesevs minner herolden om at han ikke tar imot ordrer fra kong Kreon og at han har rett til å følge de greske sedvaner om retten til gravlegging av de falne i krigen. Herolden advarer ham om at han ikke skal blande seg i noe han ikke har noe med og han setter kursen tilbake mot Theben. Thesevs samler sine tropper og marsjerer etter samme vei, mens Adrastus blir etterlatt for at oppdraget ikke skal blandes sammen med den avsluttede krigen.

Kvinnene uttrykker sin frykt for mer vold og håper på at saken kan løses fredelig.

En budbringer, en tidligere tjener hos Kapaneus (som var en av lederne blant «De syv mot Theben» og som ble drept av tordenguden Zevs under kampen), ankommer og melder om athenernes seier. Han beskriver hvordan Thesevs først tvang thebanerne til retrett bak bymurene og Thesevs måtte stagge sine krigere ved å si at de skulle hente likene, ikke beleire byen. Dette er den slags ledere folk bør velge, sier budbringeren, en som viser mot i fare, men som ikke overreagerer. Adrastus gir sin tilslutning.

Budbringeren beskriver hvordan Thesevs selv vasket likene og gjorde dem klare for begravelse. Kvinnene er tilfreds med at likene av deres sønner er bragt hjem, men synes det er trist å se dem. De ønsker at de aldri hadde giftet seg.

Adrastos oppfordres av Thesevs til å tale om de døde, og Adrastos roser heltenes ære og moralske karakter. Thesevs bestemmer at alle, bortsett fra Kapaneus, skal brennes på et felles likbål hvoretter mødrene vil få asken etter sine sønner. Kapaneus, som under slaget ble drept av tordenguden Zevs, skal brennes på eget likbål.

Kvinnene synger klagesanger. Plutselig ser de Kapaneus’ enke, Euadne, klatrer opp på berget over mannens likbål iført brudekjolen. Hun gjør seg klar til å kaste seg på bålet. Hennes far, Ifis, prøver å overtale henne til å la være, men Euadne kaster seg til slutt på bålet.

Mens Ifis forlater scenen kommer de faderløse barna og overleverer fedrenes aske til de gamle kvinnene. Thesevs forbereder seg på å dra, men gudinnen Athene åpenbarer seg og ber ham om å kreve et løfte av Adrastos om aldriå angripe Athen – gudinnens egen by. Hun forteller videre at de unge guttene skal vokse opp og hevne fedrenes død ved å knuse Theben. Adrastur og kvinnene forlater scenen.

Historien om athenernes felttog mot Theben for å redde likene etter de falne fortelles også av den samtidige historikeren Herodot som bare noen få år tidligere hadde skrevet boken Historie.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Herodot, Historie, bok 9.27

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aiskhylos, Sofokles, Evripides (2005). De grekiska tragedierna (svensk). Oversatt av Tord Bæckström. Vertigo förlag. s. 315-329. 
  • Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0.