Svartfigurvaser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Athene bærer aigis, attisk hydria med svartfigur av potmakeren Panphaios (signert) og vasemaleren «Euphiletosmaleren», ca. 540 f.Kr. Funnet i Toscanella, Cabinet des Médailles, BNF (Paris), De Ridder n°254

Svartfigurvaser (gresk 'μελανόμορφα, melanomorpha) var en gresk teknikk og stil på antikkens greske keramikk hvor dekorasjonen framstår som svarte silhuetter på en rød bakgrunn. Stilen har sin opprinnelse i Korint i løpet av 600-tallet f.Kr. og ble introdusert til Attika omtrent en generasjon senere. Andre betydningsfulle keramikkverksteder som framstilte svartfigurvaser var i Sparta, Athen, og i østlige Hellas. Teknikken blomstret inntil den ble bortimot erstattet av en mer avansert teknikk med rødfigurvaser rundt 530 f.Kr., skjønt det finnes senere eksempler på svartfigurer.

Framstillingsmetoder[rediger | rediger kilde]

Vaser i Attika ble lagd fra en blek jernrik leire som fikk en oransje eller rødaktig farge da den ble brent. Korint og andre verksteder hadde en kremhvit reservefarge. Formgivningen ble skisset ut i omriss, deretter fylt ut med foredlet leire som maling. Detaljer kunne bli lagt på med en graveringsverktøy ved å ripe gjennom malingslaget til leiren under. Vasen ville deretter bli brent i brenneovn på en temperatur på rundt 800°C, hvor den følgende oksidering forvandlet vasen til rødoransje farge. Temperaturen ble deretter økt til omtrent 950°C med ovnens ventilasjon stengt og grønt tre ble lagt på for å fjerne oksygen. Vasen ble deretter gitt en helt svart farge. Det siste stadiet krevde at ventilasjonen ble åpnet igjen for slippe oksygen til ovnen noe som skapte en nedkjølingseffekt. Vasen fikk deretter tilbake sin rødaktige farge på grunn av fornyet oksidering mens den nå sintringslaget med maling forble glinsende svart farge som ble skapt i andre stadium.

Bortsett fra svart kunne andre farger bli benyttet ved å modifisere karakterstikken på den leiren som ble benyttet for å male vasen. Det mest vanlige var en gulaktig hvitefarge utvinnet fra en renset jernfri leire, og purpuraktig rødfarge utvinnet fra den samme rensete leiren for å skape svarte områder blandet med oker (rød jernoksid) og vann.

Stiler og emner[rediger | rediger kilde]

Scene fra en svartfigur amphora fra Athen (500-tallet f.Kr., i dag i Louvre.

I Korint ble svartfigurvaser først benyttet for å avbilde dyrefriser inntil midten av 500-tallet f.Kr. da malere i Athen utviklet en sofistikert stil med fortellende dekorasjon som avbildet emner som slagscener, mytiske vesener og legendariske episoder.

Svartfigurvaser avbildet figurer i silhuett, men hadde ikke et vidt kunstnerisk omfang grunnet begrensningen i graveringsverktøy. Kun noen få malere er kjent med navn, skjønt mange svartfigurvaser har blitt gruppert sammen på grunnlag av malestil og at de synes å være verker av bestemte individer eller arbeidsgrupper. De mest berømte navngitte maleren er Exekias, en vasemaler fra 500-tallet f.Kr. som er best kjent for sine slagscener.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • J.D. Beazley, Attic Black-figure vase painters, London, 1956
  • John Boardman, Athenian Black Figure Vases, London, 1974
  • D. Williams, Greek Vases, London, 1985
  • P. Arias, M. Hirmer, History of Greek Vase Painting, 1962.
  • J. D. Beazley, Potter and Painter in Ancient Athens, 1944.
  • J. D.Beazley, Paralipomena, 1971.
  • H. Payne, Necrocorinthia, 1931.
  • D. A. Amyx, Corinthian Vase Painting of the Archaic Period, 3 vols, 1988.
  • Joseph Veach Noble: The Techniques of Painted Attic Pottery. New York 1965.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]