Antigone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også Antigone (skuespill) og Antigone (Eurytions datter)
Oidipus og Antigone, maleri av Aleksander Kokular, 1828

Antigone (gresk: Ἀντιγόνη) er i gresk mytologi datter av Kong Ødipus av Theben og hans mor Iokaste; de to giftet seg uvitende om sitt familieforhold. Hun er kjent gjennom fortellingen om sin usvikelige lojalitet og kjærlighet til sin blinde far, og hvordan hun vil sikre sin bror Polyneikes en anstendig begravelse til tross for at han har forrådt Theben.

Navnet betyr «ubøyelig», og også «anti-generasjon», altså «det motsatte av sine forfedre».

Theben-kretsen i de greske tragedier[rediger | rediger kilde]

Fortellingen om Antigone inngår i den delen av de greske tragediene som kalles Theben-kretsen, det vil si tragedien rundt den mytiske herskerslekten i det antikke kongeriket Theben. Historien starter med kong Oidipus som uten å vite det drepte sin far og giftet seg med hans enke - sin egen mor, Iokaste. Da Oidipus forsto sannheten om dette stakk han ut sine egne øyne og forlot Theben. Med sin egen mor hadde han sønnene Eteokles og Polyneikes, og døtrene Antigone og Ismene. Antigone fulgte sin far lojalt på hans tiggerferd gjennom de greske rikene til han ved Athen fant nåde hos kong Tesevs og kunne dø i visshet om at han fikk en god begravelse. Sønnene arvet Theben, men Eteokles fordrev sin bror fra riket. Polyneikes kom tilbake med en fremmed hær og krigen endte med at de to brødrene drepte hverandre. Iokastes bror Kreon ble da konge, og han bestemte at Polyneikes ikke skulle begraves. Antigone begraver ham på tross av Kreons forbud, og hun dømmes til å bli levende begravd. Antigone er forlovet med Kreons sønn Haimon, og han bryter opp hulen hvor Antigone er innesperret. Han kommer imidlertid for sent - Antigone har tatt sitt eget liv. I sin fortvilelse tar også Haimon sitt eget liv. Også Kreons hustru Evrydike begår selvmord, og den angrende Kreon står alene igjen.

De syv skuespillene som regnes til Theben-tragediene er Aischylos, De syv mot Theben, Sofokles, Kong Oidipus, Oidipus i Kolonos, og Antigone, og Evripides, Fønikerinnene, De Bønnfallende, og Bakkantinnene.

Antigone i musikken[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]