Hippolytos (drama)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hippolytos
Ἱππόλυτος
Hippolytos
Forfatter(e)Evripides
Språkgammelgresk
SjangerTragedie
Utgitt428 f.Kr.

Hippolytos (gresk: Ἱππόλυτος) er et skuespill fra 428 f.Kr., skrevet av den greske dramatikeren Evripides, en av de tre store tragedieforfatterne i den greske antikkens litteratur. Hovedpersonen er Hippolytos, en uekte sønn av Thesevs som er kjent fra flere mytologiske fortellinger. Stykket ble først framført under den årlige Dionysiafestivalen i Athen, og dreier seg om død og ære som følge av kjærlighetsforviklinger i gudenes regi. Gudinnene Afrodite, som representerer lyst og kjærlighet, og Artemis, som representerer jakten, men også ærbarhet, deltar i handlingen.

Personer[rediger | rediger kilde]

  • Afrodite
  • Artemis
  • Thesevs, konge av Athen
  • Faidra, hans andre hustru
  • Hippolytos, Thesevs’ sønn fra første ekteskap
  • Faidras tjenerinne
  • Noen jegere
  • En gammel tjener
  • En budbringer
  • Kor av kvinner fra Troezen

Handling[rediger | rediger kilde]

Historien foregår i byen Troezen, hvor Athens konge Thesevs lever i ett års frivillig eksil etter å ha begått et drap. Thesevs uekte sønn Hippolytos har blitt oppfostret her hos kong Pittheus. Afrodite har forhekset Faidra (Thesevs’ hustru og Hippolytos stemor) til å forelske seg i Hippolytos, som hevn for at Hippolytos avviste Afrodite. Hippolytos dyrker jakt og ærer spesielt jaktens gudinne Artemis.[1] Faidra blir syk av kjærlighetssorg, men hennes æresfølelse holder henne unna Hippolytos. Til slutt må hun betro seg til ammen, som i sin tur bryter sitt taushetsløfte og forteller det til Hippolytos. Han avviser Faidras kjærlighet, og Faidra tar sitt eget liv i skam. Thesevs tror at selvmordet skyldes vanære fordi Hippolytos har forgrepet seg på stemoren, noe som bestyrkes av et brev Faidra har etterlatt seg. Taushetsløfter fra flere av partene gjør at bare tilskuerne kjenner hele historien. Hippolytos forvises av faren, men blir dødelig såret av en okse. Artemis forklarer Thesevs hva som har skjedd, og far og sønn forlikes i sluttscenen, før Hippolytos dør.

Tema[rediger | rediger kilde]

Evripides skidrer en Hippolytos som nekter å ære gudinnen Afrodite, og filologen Albin Lesky karakteriserer dette som hybris – hovmod.[2] Stykket skildrer også Faidra som en «dypt ulykkelig kvinne som ikke selv har skyld i sin tilstand. Gudene og skjebnen har kastet forelskelsen på henne. Sin egen skjebne kan ingen løpe fra, mente man i det gamle Hellas».[3]

I senere kultur[rediger | rediger kilde]

Det samme mytologiske stoffet er benyttet av den romerske dikteren Seneca den yngre i tragedien Phaedra fra 54 e.Kr.

Skuespillet ble filmatisert i 1962 i en amerikansk innspilling med navnet Phaedra. Filmen ble regissert av Jules Dassin og med Melina Mercouri og Anthony Perkins i hovedrollene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]