Kreon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kreon
Ektefelle Henioche, Eurydike av Theben
Far Menoeceus
Barn
7 oppføringer
Haimon, Menoeceus, Henioke, Megara, Lykomedes, Megareus of Thebes, Pyrrha
  • Denne artikkelen er om Kreon, konge av Theben. Han må ikke forveksles med Kreon av Korint, svigerfar til Jason.

Kreon (gresk: Κρέων) var ifølge gresk mytologi konge av Theben i flere perioder på samme tid som personene i Oidipus-legenden. Han var sønn av Menoceus (Menoikevs) som igjen var barnebarn av Thebens tidligere konge Pentheus. Han var gift med Eurydike av Theben og hadde med henne fire sønner og tre døtre. Kreon og hans søster Iokaste (mor til Oidipus og senere også hans kone) nedstammet fra Kadmos, Thebens mytiske grunnlegger.

Tiden som konge[rediger | rediger kilde]

Kreon var konge og regent i Theben i tre perioder. Han overtok først makten da hans svoger kong Laios reiste til Oraklet i Delfi. Under denne reisen ble Laios drept av sin egen sønn Oidipus. I Kreons regjeringstid sendte gudinnen Hera sfinksen til Theben.[1] Da Oidipus senere kom til Theben (uten å vite at han var Laios’ sønn) og han klarte å løse «Sfinksens gåte» ble han utropt til ny konge (og giftet seg med sin mor Iokaste). Oidipus ble forvist etter at hans tragiske skjebne kom for en dag (at han hadde drept sin far og fått barn med sin mor). Kreon, som da også var Oidipus’ svoger, fikk da sin andre periode som regent for Oidipus’ mindreårige sønner Eteokles og Polyneikes. Da sønnene ble voksne oppsto det fiendskap mellom dem som førte til at de drepte hverandre under Polyneikes’ felttog («De syv mot Theben»). Kreon måtte igjen overta som konge av Theben etter Eteokles.

Familie[rediger | rediger kilde]

Med sin kone Eurydike hadde Kreon syv barn, fire sønner og tre døtre. Seks av navnene er kjent:

  • Henioke
  • Pyrrha
  • Megareus (Menoeceus), ofret til krigsguden Ares under krigen mot argiverne[2]
  • Lykomedes
  • Haimon, forlovet med Oidipus’ datter Antigone
  • Megara, gift med Herakles og senere Iolaos[3]

I litteraturen[rediger | rediger kilde]

Historiene om de mytiske kongene i Theben, stridighetene mellom dem og gudene, og familiens forbannelse i flere slektsledd er omtalt hos en rekke av de antikke historikerne og poetene. Mest kjent i ettertiden er likevel versjonene som er gitt av de store tragedieforfatterne.

Kong Oidipus[rediger | rediger kilde]

I skuespillet Kong Oidipus av Sofokles er Kreon bror til Iokaste, Laios’ og Oidipus’ hustru. Da Laios dro til Oraklet i Delfi overlot han makten til Kreon. Under Laios’ fravær kom Sfinxen til Theben og krevde at de måtte løse «Sfinxens gåte» eller dø. Oidipus klarte å løse gåten, og folket valgte ham til konge. Da en pest herjet byen ble Kreon sendt til Delfi og kom tilbake med beskjed fra Apollon at Laios’ morder måtte finnes og straffeforfølges før pesten ville slippe taket. Det kommer etter hvert for en dag at morderen er Oidipus selv, og at han har giftet seg og fått barn med Iokaste, sin egen mor. Kreon har en ganske sentral rolle, først som en opponent som kongen vil forvise eller drepe[4], men etter hvert opptrer han som kongens rådgiver, og han blir overlatt ansvaret etter at Oidipus har blindet seg selv og lar seg forvise ut av landet.[5]

Antigone[rediger | rediger kilde]

I stykket Antigone, også av Sofokles, er Kreon blitt hersker i Theben. Oidipus’ sønner Eteokles og Polyneikes har først delt makten i Theben ved at de (ifølge Sofokles) skulle regjere ett år hver. Etter at Eteokles hadde styrt i ett år nektet han å gi fra seg makten. Polyneikes samlet en hær og angrep Theben. Angriperne tapte kampen, men begge brødrene ble drept, og Kreon overtok makten som regent for Laodamas, Eteokles’ umyndige sønn. [6]

Andre betydninger[rediger | rediger kilde]

  • Kreon er også navnet på en konge av Korint som var svigerfar til helten Jason.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]