Aigevs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gudinnen Themis og Aigevs. Attisk rødfigurmaleri på kylix (drikkeskål), 440-430 f.Kr.

Aigevs (gresk: Αἰγεύς; også som Aegeus, Aigeus, Aegeas eller Aigeas) var i gresk mytologi en arkaisk figur i opphavsmyten til byen Athen, Han var «geitemannen» som ga sitt navn Egeerhavet. Nest etter Poseidon gjaldt han som far til helten Thesevs, grunnlegger av athenske institusjoner og en av kongene i Athen.

Myten[rediger | rediger kilde]

Hans styre[rediger | rediger kilde]

Da hans far, kong Pandion II, døde, tok Aigevs sammen med sine tre brødre, Pallas, Nisos, og Lykos, kontroll over Athen fra Metion som hadde tatt tronen fra faren deres. Brødrene delte makten mellom seg, men Aigevs ble konge.

Aigevs' første hustru var Meta,[1] datter av Hoples, og den andre var Kalkiope, datter av Rhexenor. Da han fortsatt var uten mannlig arving, spurte Aigevs orakelet i Delfi om råd. Hennes kryptiske ord var «Løsne ikke den svulmende åpningen på vinsekken før du har nådd Athens høyder, om du ikke vil dø av sorg».[2] Aigevs forsto ikke profetien og ble skuffet.

Orakelets gåtefulle ord tvang Aigevs til å besøke Pittheus, konge av TroizenPeloponnes, som var kjent for sin visdom og dyktighet til å tolke orakler. Pittheus forsto profetien og introduserte Aigevs for sin datter Aithra mens Aigevs var beruset.[3] De lå med hverandre, og da Aithra ble gravid, besluttet Aigevs å reise tilbake til Athen. Men før han dro, gravde han ned sine sandaler, sitt skjold og sverd under en stor stein og ba henne si til deres sønn, når han ble voksen, at han skulle flytte steinen. Deretter skulle han ta våpnene med til sin far som således ville gjenkjenne ham. Da han kom tilbake til Athen møtte han trollkvinnen Medeia (Medea) og han giftet seg med henne. Hun hadde flyktet fra Korint og Jasons vrede. Aigevs og Medeia fikk en sønn sammen som ble kalt for Medos (eller Medeios).

Konflikt med Kreta[rediger | rediger kilde]

I Athen greide Androgeos, sønn av kong Minos av Kreta, å beseire Aigevs i hver eneste tevling i de panathenske leker, Panathenaia. Sjalu sendte Aigevs den unge mannen fra Kreta ut for å overvinne den marathonske oksen (eller den kretiske okse), men han ble drept i forsøket.[4] Minos ble rasende og erklærte krig mot Athen, men tilbød byen fred kun under det vilkår at Athen sendte syv unge menn og syv unge kvinner hvert niende år til Kreta slik at de kunne bli foret til Minotauros, et uhyre som var halv menneske og halvt okse. Dette fortsatte til Athens fortvilelse inntil helten Thesevs drepte Minotauros ved hjelp av rådene til Ariadne, datter av Minos.

Thesevs og Minotauros[rediger | rediger kilde]

Ankomst eller avskjed for en ung kriger, muligens Thesevs. Rødfigur-kratér, ca. 410–400 f.Kr. fra Ruvo i sørlige Italia.

I Troezen vokste Thesevs opp og ble en stolt og dyktig ung mann. Han greide å velte steinen til side og ta sine fars våpen. Hans mor fortalte ham da hvem hans far var, og at han skulle ta med seg våpnene til ham i Athen og bli anerkjent som kongesønn. Thesevs reiste, men han hadde valget mellom å seile langs kysten, som var det tryggeste, eller å dra over land, som var det utrygge valget da det var tyver og ugjerningsmenn over alt. Ung, stolt og ærgjerrig besluttet Thesevs seg for det vanskeligste valget.

Da Thesevs kom frem til Athen, avslørte han ikke sin sanne identitet. Han ble ønsket velkommen av sin far, men dennes hustru Medeia forsto hvem gjesten var, og forsøkte å få ham drept slik at han ikke skulle true arven til hennes sønn Medos. Medeia oppmuntret Aigevs til å be den unge mannen om å overvinne den marathonske okse. Thesevs lyktes i dette. Medeia forsøkte da å forgifte ham, men akkurat da han skulle gripe begeret hun rakte ham, gjenkjente Aigevs gjestens sverd som sitt eget. Han slo giftbegeret ut av Medeias hånd og omfavnet sin sønn. Således ble Thesevs gjenforent med sin far Aigevs, mens Medeia og Medos flyktet til Anatolia.[5]

Thesevs besluttet å dra til Kreta for å drepe Minotauren, men før han dro, ba Aigevs ham om å heise hvite seil når han kom tilbake, om han hadde lyktes. Men da Thesevs kom seilende tilbake, hadde han glemt avtalen, og da Aigevs så at skipet førte svarte seil, kastet han seg i fortvilelse i havet og druknet i den tro at Minotauren hadde drept hans sønn.[6] Av den grunn er Egeerhavet oppkalt etter ham.

Sofokles' tragedie Aigevs har gått tapt, men han opptrer i Evripides' tragedie Medea.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sammenlign med Metis.
  2. ^ Plutark: Vita of Theseus; Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke 3,15.6.
  3. ^ Skolia (randbemerkning) på Evripides' Hippolytos, notert av Kerenyi, Karl (1959): The Heroes of the Greeks, s. 218, note 407.
  4. ^ Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke 3.15.7. Identifikasjonen av festivalen i Athen som Panathenaia er en interpolert anakronisme.
  5. ^ Pseudo-Apollodorus: Epitome fra Bibliotheke, 1.5-7; Mythographi Vaticani (Første mytograf i Vatikanet), 48
  6. ^ Diodorus Siculus 4.61.4; Plutark: Vita of Theseus 17 og 22; Pausanias 1.22.5; Catullus 64.215-245; Hyginus: Fabulæ 41, 43; Servius om Æneiden 3.74.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Chisholm, Hugh, red. (1911): «Aegeus» i: Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press.
  • «Aegeus», Theoi Project