Seneca den yngre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Seneca den yngre
Seneca den yngre (Museo del Prado).

Lucius Annaeus Seneca (Seneca den yngre) (født ca. 4 f.Kr. i Córdoba i Spania, død 65) var en romersk dramatiker, og i et verk humorist, filosof og politiker, sønn av Seneca den eldre og hans eldre bror var Gallio. Seneca var en kort tid lærer for keiser Nero. Senere mistenkte keiseren ham for konspirasjoner og tvang ham til å ta sitt eget liv da han ble gjort delaktig i Pisos konspirasjon i å myrde keiseren, men det er mulig at Seneca var uskyldig.[1]

Verker[rediger | rediger kilde]

Verker tilskrevet Seneca omfatter et dusin filosofiske essayer, et hundre tjuefire brev som handler om moralske emner, ni tragedier, en satire og et essay om meteorologiske emner. Et av de tragedier som er blitt tilskrevet ham, Octavia, har dog blitt forsøksvis tilskrevet en annen forfatter og hans forfatterskap til Herkules på Oeta har blitt betvilt.

Seneca benyttet en poengtert retorisk stil. Hans skrifter var innenfor de tradisjonelle temaene til stoisk filosofi; universet er styrt for det beste av et rasjonell forsyn; tilfredshet er oppnådd best gjennom et enkelt, uforstyrret liv i henhold til naturen og plikten overfor staten; menneskelig lidelse må bli akseptert og har en nyttig effekt på sjelen; studier og lærdom er viktig. Han framhevet praktiske skritt som leseren kunne benytte for å møte livets problemer med. I særdeleshet betraktet han det som viktig å konfrontere sin egen dødelighet. Diskusjonen om hvordan å tilnærme seg døden dominerer mange av hans brev.

Senecas tragedier[rediger | rediger kilde]

En del litteraturvitere har tenkt at Senecas tragedier ble skrevet for å bli opplest, ikke framført, men andre har betvilt dette og mener de ble skrevet for framførelser, og det er mulig at faktisk framførelse skjedde i Senecas eget liv,[2] men dette kan ikke bli fastslått på grunnlag av eksisterende kunnskap om dikteren. Senecas tragedier har derimot blitt satt opp med suksess i moderne tid.

Datering av tragediene er meget problematisk i mangelen av antikke referanser. En relativ kronologi har blitt foreslått på grunnlag av metriske grunner, men forskere er delt i spørsmålet. Det er ufattelig at de ble skrevet i løpet av det samme året. De kan ikke alle være basert på greske tragedier, de har fem akter og skiller seg på mange vis fra de attiske dramaer, og selv om det påvist innflytelse fra greske Euripides på en del av verkene, er det også funnet innflytelse fra romerske diktere som Vergil og Ovidius.

Senecas stykker ble i omfattende grad lest middelalderens og renessansens europeiske universiteter og påvirket i sterk grad tragisk drama på denne tiden, slik som det elisabethanske England (William Shakespeare og andre dramatikere), Frankrike (Pierre Corneille og Racine) og i Nederland (Joost van den Vondel). Han er vurdert som kilden og inspirasjonen til hva som er kjent som «Hevntragedien» som begynte med Thomas Kyds Den spanske tragedie og fortsatte godt inn i jakobinsk periode i England.

Tragedier
  • Hercules Furens (Herkules' galskap)
  • Troades (Trojanske kvinner)
  • Phoenissae (Fønikiske kvinner)
  • Phaedra
  • Thyestes
  • Hercules Oetaeus (Herkules på Oeta): det er en del tvil om Seneca skrev dette stykket
  • Octavia: minner sterkt om Senecas stil, men ble antagelig skrevet av en annen med god kunnskap i Senecas stykker og filosofiske verker, antagelig gjort en kort tid etter hans død, kanskje på 70-tallet.
  • Agamemnon
  • Oedipus
  • Medea

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fitch, John (2008): Seneca. Oxford University Press, USA. ISBN 9780199282081. s. 32.
  2. ^ Harrison, George W.M. (red.) (2000): Seneca in performance, London: Duckworth

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cunnally, John (1986): «Nero, Seneca, and the Medallist of the Roman Emperors» i: Art Bulletin, Vol. 68, No. 2 (juni 1986) , ss. 314–317
  • Motto, Anna Lydia (1966): «Seneca on Trial: The Case of the Opulent Stoic» i: The Classical Journal, Vol. 61, No. 6 (mars 1966), ss. 254–258

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg
Wikisource har originaltekst relatert til denne artikkelen: