Hytte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hytte ved innsjø i fjellet

Hytte (fra lavtysk «lite/fattigslig hus») er en bygning som er oppført for å brukes som fritidsbolig eller feriebolig.

Sommerdag ved hytte langs Tyrifjorden, Løken - Røyse i Hole kommune i Buskerud fylke. Foto: Hans Johan Løken (1979).

Hytter oppføres gjerne i nærheten av fritidsaktiviteter som jakt, fiske og friluftsliv/utendørsidrett, eller i områder med spesielt fin natur, som i skogen, på fjellet eller ved sjøen. I de mest attraktive områdene har det blitt stadig mer vanlig med regulerte felter hvor hyttene ligger svært tett, i såkalte «hyttelandsbyer». Her bygges det også kjedede hytter og ferieleiligheter, tilsvarende som i en vanlig by.

Mange andre språk har ikke et helt tilsvarende ord, men bruker i stedet samme ord om små hus generelt, enten de er fast bebodd eller brukes som fritidsboliger; det gjelder f.eks. engelsk cabin.

I en undersøkelse gjort av NINA om folks grunner for å ha hytte, ble de viktigste grunnene oppgitt å være friluftsliv, rekreasjon og kontakt med naturen. [1]

Hytter i Norge[rediger | rediger kilde]

44 kommuner har flere hytter enn boliger.[2]

Kommune Boliger Hytter Antall flere
hytter enn hus
Prosent flere
hytter enn hus
Åseral 455 1873 1418 312 %
Bykle 571 2214 1643 288 %
Tydal 444 1490 1046 236 %
Sirdal 1073 3282 2209 206 %
Etnedal 839 2190 1351 161 %
Nissedal 758 1941 1183 156 %
Nore og Uvdal 1526 3874 2348 154 %
Hjartdal 838 1999 1161 139 %
Flesberg 1320 3146 1826 138 %
Flå 650 1483 833 128 %
Rollag 806 1803 997 124 %
Sigdal 1910 4261 2351 123 %
Hvaler 2051 4306 2255 110 %
Øystre Slidre 1633 3305 1672 102 %
Sør-Aurdal 1725 3423 1698 98 %
Vinje 2110 4165 2055 97 %
Rendalen 1304 2525 1221 94 %
Vestre Slidre 1308 2480 1172 90 %
Hol 2655 5030 2375 89 %
Vang 873 1593 720 82 %
Fyresdal 677 1235 558 82 %
Snillfjord 543 977 434 80 %
Lesja 1059 1877 818 77 %
Kvalsund 637 1112 475 75 %
Engerdal 865 1420 555 64 %
Trysil 3638 5964 2326 64 %
Nes (Buskerud) 1897 2992 1095 58 %
Hemsedal 1240 1942 702 57 %
Ringebu 2327 3597 1270 55 %
Eidfjord 576 849 273 47 %
Rennebu 1280 1770 490 38 %
Valle 833 1102 269 32 %
Nord-Aurdal 3345 4188 843 25 %
Krødsherad 1116 1326 210 19 %
Bygland 763 874 111 15 %
Lierne 833 950 117 14 %
Ål 2443 2670 227 9 %
Røros 2861 3111 250 9 %
Stor-Elvdal 1805 1939 134 7 %

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rapporten er publisert i NINA Rapport 39
  2. ^ Robert Gjerde mfl. (29. august 2011). ««Har flertall - men ingen innflytelse»» (norsk). Aftenposten, side 6 Nyheter. Besøkt 29. august 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]