Bygge- og anleggsnæringen
Bygge- og anleggsnæringen er en næringsgruppering som omfatter de to tjenesteytende virksomhetsgruppene (bransjene), byggenæringen og anleggsnæringen.
Hos Statistisk sentralbyrå er bygge- og anleggsnæringen en egen næringskategori, og begge sektorene er organisert sammen i Byggenæringens landsforening i NHO. Bransjene innenfor denne næringen omfatter bruk av håndverk og fagfelt som elektriker, rørlegger, maler, murer, snekker, tømrer og tapetserer. I Norge er omsetningen i næringen normalt 100-110 milliarder kroner[når?].[1]
Hos Statistisk sentralbyrå opereres det med tre virksomhetsområder i bygge- og anleggsnæringen:[2]
- Nybygg – grunnarbeid, oppføring, installasjoner og ferdiggjøring av bygninger. Inkluderer også tilbygg og påbygg av eksisterende bygning når tilbygget eller påbygget utgjør mer enn halve verdien av.
- Rehabilitering – utbedring, ombygging, reparasjon og vedlikehold av bygninger.
- Anlegg – veiprosjekt, graving for vann- og kloakkanlegg, tunneler, broer, havneanlegg, idrettsanlegg osv, og reparasjon og vedlikehold av slike anlegg. Inkluderer også fellesanlegg som vei, vann, kloakk, kabler og kulverter til boligfelt eller industriområder.
Bygge- og anleggsindustrien er svært konjunkturfølsom. I økonomiske nedgangstider rammes ofte boligbygging (nybygg) svært tidlig, og konsumentene reduserer raskt sin investering i rehabilitering av egen bolig. Ofte forsøker regjeringer da å kompensere for dette ved å øke byggingen og vedlikeholdet av veier og andre anleggsprosjekter.
En byggeprosess er det som beskriver planleggingen og oppføringen av en konstruksjon, fra tenkt idé til drift. Man deler byggeprosessen inn i ulike faser, hvor forskjellige aktører er med i de ulike fasene. Det hele starter med en tenkt idé hos en byggherre, hvor man så engasjerer en entreprenør til å oppføre bygget.[trenger referanse]