Stift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Et stift eller kirkestift er et kirkelig geografisk område, som er utstyrt med visse legater og rettigheter til eiendommer for religiøst bruk, og som utgjør en institusjon som er styrt av en geistlig organisasjon. Navnet kommer fra tysk Stift (flertall: Stifte eller Stifter), via dansk.

Bruken har variert fra land til land. I Tyskland har benevnelsen hatt en mer omfattende bruk, og gjenfinnes i benevnelser som Kollegiatstift, Erkestift, Hochstift, domkapitler, Frauenstift, m.m. I Norge har benevnelsen stift vært avgrenset til bispedømmer, og i Danmark til prostier.

Stift i Norge[rediger | rediger kilde]

Stift er den tidligere betegnelsen på protestantiske bispedømmer i Den norske kirke. Benevnelsen stift ble innført etter reformasjonen da de tidligere katolske bispedømmene ble til protestantiske bispedømmer, med unntak av Hamar bispedømme som ble lagt til Oslo stiftamt. Betegnelsen bestod inntil stift ble erstattet av bispedømme fra den 1. januar 1919, samtidig som man byttet fra amt til fylke. I Sverige og Danmark bruker man fortsatt benevnelsen stift.

Stiftsbok var benevnelsen på biskopens jordebok, hvilket var en kronologisk nedtegnelse over hendelser, avtaler, plikter, gårdsbruk, eiendommer og andre verdier som tilhørte stiftet (kirken).

Stiftene[rediger | rediger kilde]

Årstall i parentes angir når den den første superintendenten ble utnevnt.

Se også[rediger | rediger kilde]