Hopp til innhold

Forvaltningsområdet for samisk språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forvaltningsområdet for samiske språk er områder der samisk og norsk er likestilte språk, slik at kommunale og statlige organ i kommunene er forpliktet til å legge til rette for bruk av samisk språk. De som bruker samisk i kontakt med et offentlig organ i forvaltningsområdet, har i mange tilfeller krav på å få svar på samisk.[1] Kongen fastsetter hvilke norske kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samiske språk.[2] Den norske kirke skal innenfor forvaltningsområdet yte individuelle kirkelige tjenester på samisk.

Ved opprettelsen 1. januar 1992 bestod «forvaltningsområdet for samisk språk», som det da het, av fem kommuner i Finnmark og én i Troms, alle nordsamiskspråklige. I perioden 2006–20 ble forvaltningsområdet utvidet med ytterligere to nordsamiskspråklige kommuner i Troms, en lulesamiskspråklig kommune i Nordland og fire sørsamiskspråklige kommuner i Nordland og Trøndelag. I tillegg består forvaltningsområdet av Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag fylkeskommuner.[3]

1. januar 2024 skiftet forvaltningsområdet navn fra «forvaltningsområdet for samisk språk» til «forvaltningsområdet for samiske språk». Samtidig ble det innført en inndeling av kommunene i forvaltningsområdet i språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og språkstimuleringskommuner. Fire av de fem kommunene i Finnmark ble språkutviklingskommuner, mens de øvrige ni ble språkvitaliseringskommuner.[4] Den første språkstimuleringskommunen kom til i 2026, da Saltdal i Nordland ble innlemmet i forvaltningsområdet.

Flere kommuner har vurdert å søke om innlemmelse. I 2001 vedtok Gamvik kommune (Finnmark) å utrede muligheten for innlemmelse i forvaltningsområdet for å redde sjøsamisk kultur.[5] I 2006 vurderte Storfjord kommune (Troms) å søke om innlemmelse.[6] I 2011 søkte Tromsø (Troms) om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, men denne søknaden ble stoppet da Høyre vant kommunevalget i oktober dette året.[7] Kvalsund kommune (fra 2020 del av Hammerfest, Finnmark) vurderte også å søke om innlemmelse i 2014.[8] Skånland (Troms) søkte om innlemmelse i forvaltningsområdet i 2017, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet avslo søknaden siden kommunen hadde vedtatt å slå seg sammen med Tjeldsund kommune.[9] Skånland ble en del av Tjeldsund kommune fra 1. januar 2020, og den nye kommunen ble innlemmet i forvaltningsområdet fra 1. juli 2020. Narvik kommune (Nordland) nedstemte et forslag om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk i juni 2020.[10]

En rekke kommuner har i 2022 pågående prosesser om mulig innlemmelse. Engerdal (Innlandet), Evenes (Nordland) og Målselv (Troms) kommuner har pågående saker om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk.[11][12][13] Bodø kommune (Nordland) vedtok 9. desember 2021 at kommunen skulle bli samisk språkforvaltningskommune.[14] Ved innlemmelse blir Bodø første bykommune i forvaltningsområdet ettersom Tromsø trakk sin søknad i 2011.

Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen har foreslått å innlemme hele Norge i forvaltningsområdet for samisk språk, noe daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttrykte skepsis mot.[15]

Liste over kommuner

[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2026 inngår fjorten kommuner i forvaltningsområdet for samiske språk; i tillegg består forvaltningsområdet av de fire nordligste fylkeskommunene.[16][17][18][19] Det er angitt hvilke kommuner som er språkutviklingskommuner og språkstimuleringskommune, de øvrige er språkvitaliseringskommuner.


Finnmark – Finnmárku – Finmarkku:


Troms – Romsa – Tromssa:


Nordland – Nordlánnda – Nordlánda – Nordlaante:


Trøndelag – Trööndelage:


I Trøndelag og Hattfjelldal er det samiske språket sørsamisk, i Hamarøy (og tidligere Tysfjord) er det lulesamisk, og i kommunene i Troms og Finnmark er det nordsamisk.

Saltdal kommune ligger i det pitesamiske området, men bare nord-, lule- og sørsamisk er omfattet av samelovens språkregler. Kommunen forpliktet seg til å oversette lokale forskrifter som er av særlig interesse for hele eller deler av den samiske befolkningen, til nordsamisk, påse at fremtidige kunngjøringer fra kommunen skjer både på nordsamisk og norsk, og gjennomgå og oversette skjema til bruk overfor kommunale organer til nordsamisk der dette ikke allerede finnes. I tillegg ønsker kommunen å revitalisere pitesamisk språk og kultur gjennom å øke kunnskapen i befolkningen, ved blant annet å spre informasjon om den historiske bosettingen av pitesamer i Saltdal, og pitesamiske slekter slik at flere blir klar over sin pitesamiske bakgrunn, i kombinasjon med språkopplæringstiltak. Videre vil kommunen etablere samarbeid mellom Saltdal kommune, Nordland Nasjonalparksenter, Silvermuseet i Arjeplog og Arjeplog kommune i Sverige for å fremme kompetansebygging innenfor pitesamisk språk og kultur.[20]

Noter

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Fra 1. januar 2006 til 31. desember 2019 var tidligere Tysfjord kommune en del av forvaltningsområdet. Den 1. januar 2020 ble Tysfjord delt i to hvor Narvik kommune fikk den ene delen og Hamarøy kommune fikk den andre. Hamarøy overtok også Tysfjords medlemskap av forvaltningsområdet for samisk språk.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Samelovens språkregler og forvaltningsområdet for samisk språk hos regjeringen.no
  2. ↑ Lovdata: LOV 1987-06-12 nr 56: Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (Sameloven)
  3. ↑ Forskrift om forvaltningsområdet for samiske språk
  4. ↑ Forskrift om endring i forskrift 17. juni 2005 nr. 657 om forvaltningsområdet for samisk språk
  5. ↑ NRK (11. mai 2001). «Vil ikke stå i samemantallet». NRK. Besøkt 2. oktober 2020.
  6. ↑ Hjelvik, Ivar (5. april 2006). «Satser på domino-effekt». framtidinord.no. Arkivert fra originalen 12. juni 2007. Besøkt 2. oktober 2020.
  7. ↑ «Vil ikke ha samisk språklov i Tromsø». NRK. 25. oktober 2011. Besøkt 2. desember 2019.
  8. ↑ Larsson, Carl-Gøran (10. april 2014). «Blandede følelser omkring samisk». NRK. Besøkt 2. oktober 2020.
  9. ↑ «Denne kommunen får ikke bli samisk – med det første». www.fremover.no (på norsk). 20. februar 2018. Besøkt 2. oktober 2020.
  10. ↑ www.narvik.kommune.no https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=37&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=3565&. Besøkt 2. oktober 2020.
  11. ↑ NRK (15. desember 2020). «Samisk forvaltningskommune i Innlandet». NRK. Besøkt 15. desember 2020.
  12. ↑ Ságat (30. september 2020). «Leder: Evenes flagger samisk identitet». Ságat (på norsk). Besøkt 2. oktober 2020.
  13. ↑ Skoglund, Kari Anne (8. januar 2019). «Sametingspresidenten: – Målselv har et forsprang i forhold til mange andre». Nye Troms (på norsk). Arkivert fra originalen 23. september 2020. Besøkt 2. oktober 2020.
  14. ↑ Nergård, Naima Khan (9. desember 2021). «Første by i Norge likestiller samisk og norsk». NRK. Besøkt 30. mars 2022.
  15. ↑ «Vil ha samisk som obligatorisk fag for alle elever». NRK. 23. august 2017. Besøkt 2. desember 2019.
  16. ↑ Stadnamn og rettskriving Arkivert 6. januar 2018 hos Wayback Machine.. kartverket.no, 8. november 2017. Besøkt 15. januar 2018.
  17. ↑ «Forskrift om forvaltningsområdet for samisk språk - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 2. oktober 2020.
  18. ↑ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (12. mai 2020). «Tjeldsund innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 24. august 2020.
  19. ↑ «Rammene for nye Hamarøy og nye Narvik er nå på plass». Regjeringen.no
  20. ↑ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-endring-av-forskrift-om-forvaltingsomradet-for-samiske-sprak-saltdal-kommune/id3079751/?expand=horingsbrev&lastvisited=undefined

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Forvaltningsområdet_for_samisk_språk&oldid=25702408»